Jeg må bare få det ut!!!! Trenger RÅD!!

[MaMmAnÅtiLtO]

Uff den verste tid er nå, når du har fred og får tid til å tenke....

 

Vel jeg må bare begynne med å si at jeg har ett lite problem: Jeg har ett barn på 15 mnd og er gravid igjen nå.. (fant ut forrige uke)

Det har vært litt opp og ned med meg og bf, men følelsene er der...

 

Jeg er ung (21) og har INGENTING akkuratt nå, ingenting å tilby ett barn til. INGEN UTDANNELSE ELLER JOBB. ( er hjemme med junior til han begynner i bhg om en uke)

 

Men planene var å studere/jobbe når han begynner i bhg, men plutselig NÅ er jeg gravid og må ta ett vanskelig valg....

 

Jeg grøsser meg over tanken av å ta abort. Jeg har gjort det en gang før og lovte meg det var siste gang! Men HVA I ALL verden skal jeg klare meg med to barn og en "opp og ned" bf`??? Jeg klarer ikke dette...

 

Jeg må ta ett valg kjapt, er 7 uker på vei nå og begynner virkelig å bli forvirret---

 

Noen som har råd, eller har vært/er i samme båt? Tror jeg aldri har hatt det så vondt som nå....

 

Takk for at du orket å lese syte innlegget mitt!

 

 

[Gjest varmsjokolade]

Det du kan tilby barnet ditt er kjærlighet, mer trenger ikke barnet...

 

Om formen din er bra, har du nok av tid til å opparbeide deg fødselspenger før barn nr 2 kommer. Finn deg en jobb, hva som helst, som du kan ha frem til fødselen. Så vil du ha et solid økonomisk grunnlag når barn nr 2. kommer.

 

Ikke bekymre deg om det går opp og ned med barnefar (det gjør det i grunnen for de fleste av oss), og dersom forholdet skulle bryte, vil du klare det fint. Bare spør alle alenemødrene her inne!!

 

Ikke velg en løsning du egentlig ikke ønsker, bare fordi alt ser svart ut akkurat nå. Du vil få den hjelpen og støtten du trenger - ikke minst i fra folk her inne. Spør og grav i vei etter råd- og du vil få mye hjelp tilbake :-)

 

 

[Marisola]

Har ingen råd, det er kun du som kan vite..

 

Men jeg vil bare si at jeg tenker på den aborten jeg tok for over 14 år siden veldig ofte.

Det er et savn og sug jeg aldri trodde jeg ville få så lenge etterpå.

Det gikk greit i begynnelsen, det er først nå at jeg virkelig plagest med det.

Tenker at h*n kunne vært 14 år nå, konfirmant. Ser på andre gutter, hvordan min ville sett ut, mat som er til overs skulle vært til ham, plassen i sofaen, der han skulle sittet osv... ikke bra!

Men sånn ble det for meg.

 

Fikk en gutt nå nylig som 40-åring, men savnet er der uansett.

[Tante Blås Squaw]

Mener du at du i praksis blir alenemor? Det er hardt, men bare du vet om du orker. Lykke til med avgjørelsen, ønsker deg alt godt! *klem*