jeg har ikke lyst til å feire farsdag.. =(

[Gjest det spirer og gror- Adrian&Oda]

har krangla hele dagen, og jeg klarte faktisk å be han om å gå å pakke sakene sine tidligere idag.. fikk ikke noe svar så vet ikke om han ikke hørte meg eller om han ikke ville høre meg.. men... sliter skikkelig om dagen så jeg føler ikke så veldig for å "feire" han imårra... =(

[snart mor til 3]

huff da...høres ut som at det har vært en tung dag for dere begge...

kanskje er det nå dere virkelig trenger en dag hvor dere kan ha litt fokus på hverandre??

håper alt ordner seg for dere ihvertfall....det er sjeldent så ille som det kan virke som der og da..og man har godt av noen mørke dager innimellom..da klarer man å nyte de lyse dagene så utruli mye bedre..

men sender en god klem til deg uansett så håper jeg at morgendagen blir lysere enn forventet...

[Dailis]

Så ikke feire da?

Er barna så store at de vet om det? Har du sagt noe på forhånd til dem?

Har du ikke det så kan du jo bare hoppe over den. Men er de med på noen planer så må du nesten for deres del.

 

Synes egentlig at denne mors-farsdagsfeiringen er for ungene.

[Libido-]

Kan du ikke krype til korset først da.. siden det er farsdag i morgen. Ordne opp i kveld, kose dere i morgen =)

[kajak&Daniel]

Man måå jo ikke feire det da. Jeg gav samboeren min et kort og en liten gave fra sønnen vår i fjor, men i år har jeg ikke tenkt å nevne at det er farsdag en gang. (han har sikkert ikke fått med seg at det er nå...)

Han visste når det var morsdag, men han bryr seg ikke om slike dager, så da gidder ikke jeg å bry meg om det heller.. Sønnen vår er bare 2 år også, så han vet jo ikke hva det er. Når sønnen vår blir så stor at han har lyst til å gi faren sin noe, så får han gjøre det. Men samboeren min feirer egentlig ikke noenting.

[Gjest det spirer og gror- Adrian&Oda]

det er vel helst det som er problemet, vi har mistet fokus på hverandre.. og jeg føler at han har null fokus på hverken ungene eller meg... egentlig ser jeg for meg en bedre hverdag uten han, hvis jeg skal være helt ærlig.. men tanken på å være alene med en liten og en bitte liten skremmer vannet av meg.. =( samtidig som jeg tror jeg er veldig mye mer glad i ham enn han er i meg...

[Gjest det spirer og gror- Adrian&Oda]

nei barna er 2,5 å 5 uker... så det vet ingenting... synes også det er mest for ungene.. det er jo de han er far til.. men lurer på om han vet det selv? :-/

[Gjest det spirer og gror- Adrian&Oda]

han har allerede lagt seg... uten å si ifra en gang... så ikveld blir det nok ingen forsoning... men.. vi får se hva morgendagen bringer...

[Gjest det spirer og gror- Adrian&Oda]

jeg har bare kjøpt en liten "symbolsk" ting fra ungene.. og tenkte å bake en romkake i morgen...

[enigma]

En slik situasjon har jeg også opplevd.. Var pottesur på mannen (hadde ikke bedt han om å dra, men det var nummeret før). Likevel så hadde jeg kjøpt en liten ting som ungene fikk gi ( ca 3 og 1 år) . Jeg bare gav dem pakken og sa at de skulle gi den til pappa. Men jeg var ikke med dem inn i rommet.

 

Er glad for at jeg gjorde det nå for en skal være forsiktig med å "hevne" seg i sinne. Greit å slippe å tenkte tilbake til det året han ikke fikk noen farsdagsfeiring for jeg var forbanna på ham..

 

Farsdagsfeiringen er jo en hyllest fra ungene og de har ikke noe i mot pappaen sin. Det var slik jeg tenkte ihvertfall.

[Gjest det spirer og gror- Adrian&Oda]

ja det er som nevnt ovenfor for barna.. og jeg har jo kjøpt pakke.. tenkte å bake en kake da... har alltid gjort det så...