Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #1 Skrevet 8. november 2008 Typen min har oppført seg så jævlig etter at jeg ble gravid, ikke nok med at jeg begynner å hate han, men begynner å hate den lille i magen etterhvert, Har ikke lyst på noe barn med han lenger skulle ønske jeg aldri hadde blitt gravid med en idiot som han, men klarer ikke komme meg bort heller.. Er det noe sjangs for at ting blir bedre etter fødsel, at han tar ansvar å at jeg i det hele tatt kan bli glad i babyen min.. Sånn det er nå har jeg bare lyst å føde babyen å aldri verken se den eller barnefar igjen..
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #2 Skrevet 8. november 2008 Hvo langt er du på vei? Virker som du er litt hormonbombe bare, går sikkert over.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #3 Skrevet 8. november 2008 2 uker til termin. Føler alle andre bare går å gleder seg til å få barnet ut å alt det der, jeg gleder meg til å få det ut men ikke til å ta det med hjem..
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #4 Skrevet 8. november 2008 Hvordan har han oppført seg jævlig da?
Gjest Skrevet 8. november 2008 #5 Skrevet 8. november 2008 du har masse sympati fra meg hvertfall.. utrolig stor påkjenning for deg men du skal hvertfall vite at han ikke trenger å være i livet ditt som samboer visst du ikke føler at det går.. for da vil nok du (og barnet) få det mye lettere.. har du snakket med jordmor om disse følelsene? for det er jo veldig viktig å ta tak i det så du ikke blir helt smadra av følelser..
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #6 Skrevet 8. november 2008 høres litt ut som svangerskaps depresjon... kansje du kan snakke med legen din eller en helsesøster? hvis det skulle skjære seg med deg og typen din så får vel det være,det trenger ikke være verdens undergang om han ikke behandler deg bra. men jeg tror ikke at du ikke er glad i barnet ditt fordi han er en drittsekk. er ikke alle som får morsfølelse før lenge etter fødselen. prøv å finn noen som du stoler på som du kan snakke med og som kan hjelpe deg er mitt råd. lykke til!
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #7 Skrevet 8. november 2008 Ikke brydd seg om en ting jeg sier, lover å lyver om alt, stikker ut å gir ikke beskjed før dagen etter hvor han er henne, så jeg sitter hele nettene å beskymrer meg. Har lyvt så mye til meg om alt, at jeg ikke klare stole på han lenger. Flørter med andre jenter å bryr seg rett å slett ikke om meg når han drikker eller tar noe..
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #8 Skrevet 8. november 2008 Driver han med dop? Nå virker jeg kanskje litt hard, men se å kom deg vekk!! Både du og barnet får det bedre borte fra en slik dritt. Har du ikke foreldre eller noe sånt som kan hjelpe deg i begynnelsen? Tipper at du ikke er så gammel...
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #9 Skrevet 8. november 2008 Vet ikke om han bruker stoff, men begynner å lure for han skifter så personlighet når han er ute, å det gjore han ikke før... Men kan være det at nå kan han gjøre "hva han vil" uten at jeg kan gjøre noe, før var han veldig opptatt av å gå ut i lag å aldri hver for oss, men etter jeg ble gravid, var ikke det noe problem lenger... Har ikke kontakt med foreldrene mine, er liksom hans familie å vennekrets jeg har, så går jeg i fra han har jeg ingen... Er en av de unge her inne ja.. HI
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #10 Skrevet 8. november 2008 Du kommer til å føle det som en lettelse å få ut lilleklump.. Da får du masse oppmerksomhet fra folk som er glad i deg, og typen din kanskje innser en og annen ting. Om han snart skal bli pappa bør han holde seg edru, ellers får han ingen tilgang til sykehuset om du plutselig må inn dit, alt kan jo skje 2 uker før og etter termin. Sett litt krav til han. Om du bare vil bli kvitt han er kanskje ikke dette tiden? Vente litt og se hva som skjer etter fødsel kanskje? Håper han forandrer seg når han ser skjønne gullet da.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #11 Skrevet 8. november 2008 Uff da;-( Er det noen i det hele tatt du kan støtte deg til? Hvis du har prøvd å ta en alvorsprat med ham? Du kan virkelig ikke finne deg i dette. At du har slike tanker om barnet ditt forteller egentlig bare hvor jævlig du har det. Morskjærligheten ligger der nok skal du se;-) Men jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta opp dette med jordmor/helsevesen nå før fødsel. Det kan være en begynnende fødselsdepresjon, og det må tas på alvor. Tenk på deg selv og den lille nå. Hvordan får dere det best? Det var ikke meningen å prate nedsettende til deg når jeg skrev at jeg tippet at du var ung. Det var pga oppførselen til samboeren din som fikk meg til å trekke den konklusjonen..
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #12 Skrevet 8. november 2008 Nok en ung mor som har blitt uplanlagt gravid og blåser ut her inne når ting ikke går bra...
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #13 Skrevet 8. november 2008 Hvorfor hakker du på det? Du henger da inne her du og. Det her er anonymforum. Er du i skravlehjørnet, så gå og heng der da vel. Folk må da få spørre om ting de lurer på uten at slike som deg skal blåse ut om hvor ille det er å være ung og gravid.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #15 Skrevet 8. november 2008 Vi ble faktisk ikke uplanlagt gravide, vi har vært sammen i over 3 år å hadde det helt fint. Helt til jeg faktisk ble gravid, da forandret alt seg.. Hadde hatt mer forstålese fra hans side om han ville "leve litt livet" dersom det ikke var planlagt, men det var det fra begge sin side å derfor så sårende at en person du tror du kjenner plutselig forandrer seg helt... HI
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #16 Skrevet 8. november 2008 Hva er ikke lov? Har jeg snakka noe om lov? Du klager på at noen båser fra seg ved å blåse fra deg selv. Noen ganger er det best å holde kjeft om man ikke har noe bra å si, eller? Skille mellom anonymforum, skravleforum og krangleforum. Det er ikke vitsi å forpeste hvert innlegg innpå her med sure oppgulp vetdu.
Miss Misantrop Skrevet 9. november 2008 #17 Skrevet 9. november 2008 Vel, hvis dere har hatt det fint i 3 aar og naa gjor han saa mye andledes en ellers regner jeg med at det er han som har et snev av kalde fotter, mange menn faar det. Ta tiden til hjelp. Jeg er helt sikker paa at du klarer deg fint selv ogsaa om han ikke skulle forbedre seg.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2008 #18 Skrevet 9. november 2008 er det mulig å komme med slike kommentarer? du må jo være en gammel bitter dame, som aldri har fått barn. men over til HI. det vil nok ordne seg. og jeg tror kanskje du har fått svangerskaps depresjoner, ring å snakke med jordmor eller legen din. alt vil nok ordne seg. lykke til.
Mamman til Mina og Sara Skrevet 9. november 2008 #19 Skrevet 9. november 2008 kast han ut, om det så bare er for en tid, la han finne ut av hva han går glipp av når han ikke har deg mer. mange mannfolk som blir drittsekker men det der var f... meg ekstremt. Kast han ut, finn ut om du får det bedre på den måten, kommer han krypende tilbake, tar du en seriøs alvors prat med han. Kansje du får det bedre på egen hånd å. finn ut om du vil ha han der på fødselen, ta eventuelt med deg noen andre som du er veldig glad i, for syntes ikke du skal ha et menneske som gjør deg ulykkelig ved siden av deg når du skal gjøre noe så stort som å føde, er ikke noe selvfølge at han skal være der. å ang barnet ditt så kommer du til og elske det fra du ser det første gang, og det kommer til å elske deg, uansett for resten av livet ditt, så ikke bekymre deg for det. bli heller kvitt han såkalte typen din så du kan smile litt igjen.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2008 #20 Skrevet 9. november 2008 jeg sa til min samboer jeg også at jeg angret på jeg ble gravid, for jeg følte meg så alene i svangerskapet. At jeg skulle ønske jeg aldri hadde blitt det. Og jeg gledet meg ikke MEN når det nærmet seg fødselen begynte jeg å glede meg, og da han kom ble jeg helt forelsket Samboer viste lite interese de første 8 ukene, nå er lillegutt 3 mnd og ting er helt frandret, Nå synes pappan at det er kjekt også De tøyser ilag og prater ilag de to Jeg sitter bare å smiler når jeg ser på de to Hvordan din samber blir kan jeg ikke svare på, men ja du vil nok bli veldig glad i babyen din Jeg bobler iallefall v lykke over den lille Gjorde jeg de første ukene også, men følte meg såret over pappan. Men det forandret seg heligvis det også Men glad i babyen din vil du nok bli
Anonym bruker Skrevet 9. november 2008 #21 Skrevet 9. november 2008 Jeg tror at det ordner seg etter fødselen. Jeg anbefaler deg å vente til du har født og det har gått noen måneder. Det skjer med mange at morslykken blir litt forsinket. Når det gjelder din samboer så vent også noen måneder etter fødsel og hvis han ikke oppfører seg normalt så gjør det slutt. Det skjer med menn noen ganger at de faktisk får en slags fødseldepresjon som går over etterhvert. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå