Er det "fjortis" å forlove seg?

[Anonym bruker]

Er selv ung, snart 20 og ser at det f eks er mange 17 åringer som er forlovet med BF her inne. + At jeg faktisk kjenner flere som har "forlovet" seg, men ikke fridd til hverandre og liksom bestemt seg for når de skal gifte seg med hverandre.. Nå lurer jeg på om det å være forlovet, hvertfall blant unge bare er en trend? Og at det bare ser bedre ut på papiret at de er forlovet? Lurer på i hvor stor grad forlovelser er seriøst blant folk nå til dags ;p

[Anonym bruker]

Jeg er 22 og har vært forlovet i to år. Har ikke satt noen dato enda pga økonomi. Skal jeg først gifte meg skal det være ordentlig!

 

Vi har barn, og det er større enn å gifte seg, med tanke på ansvar og tilhørighet. Jeg er forlovet, altså lovet bort til samboeren min. Så ja, at jeg har lovet meg bort tar jeg seriøst.

[Anonym bruker]

Det er ikke noen aldersgrense enn det man føler selv, mener jeg da. Men jeg forstår ikke de som ikke har planer om bryllup som gjør det. Trenger ikke å ha datoen, men en ca tid er et must hvis noen skal fri til meg. Du lover jo at du skal gifte deg liksom...

[Anonym bruker]

Ja det er fjortis!

[fumlis og skrikerungene]

Ja Ja. Super fjortis!

[Anonym bruker]

For meg er det å forlove seg å bli fridd til(evt fri selv) og si ja og inngå en avtale om at man skal gifte seg i fremtiden. Det å sette dato er jo ikke viktig.

[Mor&barn]

Jeg er av gamle skolen og mener forlovelse er tiden fra frieriet til bryllupet er planlagt med en maks grense på 1 år. Maks to om datoen er satt og kirken er bestillt.

 

Så j, jeg syntes det er.. ikke akkurat fjortis. Men unødvendig og jug!

[Anonym bruker]

Unødvendig og jug å forlove seg selv om man ikke har råd til et skikkelig bryllup innen et år?

 

Interresant!

[Anonym bruker]

Vi er forlovet. Skulle gifte oss innen et år, men nå er det gått 1 og et halvt år. Det var et plutselig dødsfall i nær fmilie som satte en stopper på bryllupet.

Tanken var å gifte seg før sommeren 2009, men må nok vente lengre. For plutselig ble jeg gravid. Har vært prøvere i 1 år og trodde en periode vi skulle rekke bryllup.

 

Håper på å gifte oss innen 5 år nå. Vi får se, man vet aldri når uforesette ting dukker opp...

[Anonym bruker]

Var nok ikke det hun mente. Jeg er enig med henne, men selvfølgelig er det snakk om økonomi eller noe annet som er en grunn til at det er lurt å vente litt er det enda en ting. Men det er faktisk en del som forlover seg, men gifte seg? Nei, det vil vi ikke... Da er jo poenget borte mener jeg da, da kan du like godt bare være samboer

[Anonym bruker]

Jeg synes man skal sette en dato for bryllup når man forlover seg.

Ellers har det ikke noe poeng. Det er jo ingenting med den ringen som er juridisk....

Derfor synes jeg at å være forlovet i 5-10 år før man evt. gifter seg er litt "fjortis".

Selv forlovet vi oss, og satt dato 1 år og 5mnd senere.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er bare tull å skylde på dårlig råd eller svangerskap for at det går årevis fra ett frieri og forlovelse til bryluppet. da bør man vente med forlovelsen.

Jeg er enig i max 1 år forlovelse.

 

Det at mag gifter seg gjør man for seg selv og da trenger man ikke å spare i årevis til det.

 

Jeg giftet meg høygravid og på tinghuset. Det viktigste var at vi to ville gifte oss.

[Anonym bruker]

"Det at mag gifter seg gjør man for seg selv og da trenger man ikke å spare i årevis til det."

 

Det er nettopp det! Man gifter seg for seg selv. Derfor vil jeg gjerne ha et ordentlig bryllup med ordentlig kjole, fest og mat! Og der, lille venn, spiller økonomi en stor rolle!

[Anonym bruker]

Lille venn:o)

 

Siden det stort sett bare er unger i 20 årene som må spare i årevis til ett bryllup regner jeg med at jeg nesten kunne vært moren din.

[Anonym bruker]

Min alder vet du ingenting om. Studier og huskjøp tillater ikke mye sparing. Hus er faktisk viktigere enn et bryllup.

[Anonym bruker]

Det å sette en dato er jo ikke bare bare.. Vi forlovet oss for 1 mnd siden. Men har rett og slett ikke hatt tid til å sette en dato for bryllupet. Han dro på jobb dager etter vi forlovet oss. Og jobbet i 3 uker. Nå har han kommet seg hjem, men nå styrer vi med å flytte inn i det nye huset vårt og selger leiligheten på samme tid. Vi planlegger samtidig julefeiringen og snakker om barnet i magen min. Er 7 mnd på vei nå..

Vi har bare blitt enige om sensommeren 09. Men da har vi jo et annet problem. HVORDAN planlegge et bryllup på så kort tid?

[Anonym bruker]

Hvor lenge en vil vente før en gifter seg er vel opp til hver enkelt, men jeg jeg tror jeg vet hva HI snakker om. De er de som på død og liv må forlove seg når de er 17, bare for å kunne si de er forlovet, men har egentlig ingen planer om å gifte seg. Syns det blir litt fjortis ja når en 17åring presenterer kjæresten sin som sin forlovede i hytt å pine. Kjente en gang en som gjorde det, men hun hadde ingen planer om å gifte seg for hun "trodde ikke på ekteskap"... eh hva er vitsen da?

[Anonym bruker]

jeg og mannen min (kaller han for det) har planlagt at vi skal gifte oss om to tre år,vi har ikke forlovet oss med ring, men har forlovet oss oss i mellom og planlegger både bryllupsturen og selve bryllupet, og tenker på hvor mye vi må spare, hvor mye vi KAN spare og dermed hvor "mye" fest vi kan lage, hvor mange inviterte osv osv. Vi har vert kjærester i tre år nå, og venter vårt andre barn sammen allerede, jeg nermer meg tredve åra, han er midt i tredve åra, vi har hatt forhold før, begge to, som har gitt oss begge et "barn fra før" og opplevd dårlige samliv med eksene våre, og brudd som involverer barn.

 

Summmen av det hele, er at vi begge er skråsikre på vår fremtid sammen:)

 

vi har ikke ringer på fingrene, og ingen dato, det er praktiske årsaker som gjør vi tenker to tre år frem, ikke for det, vi kunne gjerne giftet oss i tinghuset i morgen vi:)'

 

Men, både jeg og ,mannen fantaserer om bryllupsturen vår, alene, uten barn, vi har aldri barnefri og er snart firebarnsforeldre, på leit etter vårt første hus (vi har ikke hatt mulighet noen av oss til å komme inn på boligmarkedet før pga mange ting)

 

så derfor vil vi vente til barnet i magen har blitt ca to år, slik at vi kan dra en uke eller to på ferie, bare jeg og mannen og feire oss selv, nyte bryllupsturen vår:) Akkurat det er faktisk største grunen til at vi vil vente to tre år:) Pluss at jeg vil komme i fysisk god form igjen (bruker litt tid på det visst)

 

så nå er det største prosjektet huskjøp, så blir neste store prosjekt ny baby:) hehe, så går tiden fort og vi må allerede begynne å planlegge bryllupet og vips, så har det gått tre år fra og med nå.

 

 

hehe, grunnen til at vi ikke kjøper oss ringer nå, er fordi vi ikke har serlig råd til det føler vi, tusen andre ting å bruke pengene på, om tre år (ca) blir det jo ring på fing likevel så

 

 

dette hadde kanskje ikke så mye med dette innlegget å gjøre, fikk bare lyst å skrive litt om vår situasjon jeg

[Anonym bruker]

Noen velger jo å være evig forlovet. Vet om noen av de. Da de forlovet seg så var det ikke for å gifte seg.

 

Men jeg har den meningen at skal jeg forlove meg, ja da skal det være pga jeg skal gifte meg.

 

Med andre ord jeg er ikke forlovet (enda iallefall )

[Gjest Sauen ruger for harde livet]

Vi er samboere, og det blir neppe bryllup før om noen år ihvertfall, vil prioritere pengene til andre ting først, og gifte oss når vi har råd til å ha det bryllupet vi ønsker.

Derfor er vi heller ikke forlovet, og har ingen ring på fingen.

Når jeg en gang blir fridd til, tar jeg det som det det er - et spørsmål om vi skal GIFTE oss, og da syns jeg det bør skje innen rimelig tid - man bør ihvertfall begynne å planlegge et bryllup. Selvfølgelig kan det dukke opp ting som forandrer/utsetter gifteplanene, men jeg syns det er litt rart å forlove seg for så dagen etter å si "Jeg skal ikke gifte meg". Man svarte jo nettopp ja på spørsmålet "Vil du gifte deg med meg?".

[Anonym bruker]

Tidligere syntes jeg det var "fjortis" å forlove seg, av samme grunn som deg. Blir helt merkelig når folk bare blir enige om å forlove seg, uten videre mål og mening (giftemål).

 

Når min kjære tidligere i år gikk ned på kne og fridde til meg, og hadde kjøpt ringer, syntes jeg bare det var kjempekoselig og helt naturlig. Men vi planlegger å gifte oss om relativt kort tid (innen ett år). Det blir noe helt annet enn 18 åringer som forlover seg med den første og beste

[Slalotte]

Nei, syns ikke det er fjorttis når de har barn.. Men om man forlover seg bare for å gjøre det da blir det fjorttis..

 

Venninna mi spurte eksen sin om de skulle forlove seg mens de hadde sex.. Det ble jo "ja,ja,ja!", var for nytelsen han sa jajaja.. Men de ble forlovet og var forlovet i 1 år.. Da var de 16 år

 

Jeg er forlovet med BF på grunn av at jeg elsker han, syns både setningen "jeg elsker deg " og å forlove seg blir slengt alt for mye rundt.. Skulle tro det ikke betydde noe lenger.. Veldig synd..

[Gjest]

Jeg synes det. Har selv vært forlovet tidligere med en jeg var sammen med i 5 år. Kommer aldri til å skje på samme måte igjen - neste gang jeg forlover meg, er det fordi jeg skal gifte meg i løpet av de neste par åra. Jeg ser ingen grunn til forlove seg før en cirka-dato for bryllupet er satt, det er jo en forberedelse til bryllupet. Og det er så mange som gjør det - uten planer om bryllup - at det mister egentlig sin sjarm og grunn...

[Anonym bruker]

Hehe,det var mange på videregående skole som var forlovet både en og tre ganger når jeg gikk der. Da var det en trend. Hadde ikke vært så spesielt å være forlova med sambo hvis han allerede hadde vært forlova 5 ganger allerede...

[Anonym bruker]

Vi har vært forlovet i snart 3 år, og har ingen umiddelbare planer om å gifte oss. Kanskje gjør vi det en gang i framtiden, kanskje ikke. Synes likevel vi har litt mer samhørighet som familie når vi har ringen på fingeren. Foreldrene til mannen min (ja, jeg kaller han det, og han kaller meg "kjerringa si) har vært forlovet i snart 40 år og har aldri hatt som mål å gifte seg. Begge to har vært gift før, så de synes det er tull å gjøre det igjen bare for å ha det på papiret.

 

Synes det blir litt fjortis hvis man forlover seg som 16-17 åring og er sammen noen måneder, så er det ny kjæreste og ny forlovelse. Jeg ser på forlovelse omtrent det samme som ekteskap. Man lover å være sammen.