Alenemamma :) Skrevet 8. november 2008 #1 Skrevet 8. november 2008 Jeg er 19 snart 20 år bor i en leilighet som jeg leier av mammaen min Der bor jeg og lillemann og vi koser oss, Sitter å venter på Bhg plass, men er ikke lyst ut, gleder meg til jeg kan få gjort ferdig lappen og få meg en jobb:) Jeg ble gravid med en jeg ikke var sammen med, men vi var gode venner, men når jeg ble gravid da va vi vist ikke så gode venner allikavell;) Lillemann er 15 mnd i dag faktisk:) og "pappaen" har ikke noe kontakt, ikke gitt en lyd siden jeg fortalte han at jeg var gravid, Foreldrene hans bryr seg heller ikke. Så vi er en liten familie men vi stor koser oss:) Hvordan er deres historie?
oslojente80 Mina f 07.09.06 Skrevet 8. november 2008 #2 Skrevet 8. november 2008 Jeg er 28 år og mamma til lille Mina på 2 år. Flyttet til Halden fra Oslo da jeg ble alene med Mina pga skoleplass på høyskolen. Jeg går 2 året på høyskolen. Vi skal flytte tilbake til Oslo når jeg er ferdig og det ser jeg fram til:) Mina er hos pappaen sin annenhver helg. Vi samarbeider mye bedre nå heldigvis:)
Løven & lurven Skrevet 8. november 2008 #3 Skrevet 8. november 2008 Jeg er 28 år og mamma til Aaron på 1år. Skal bygge hus alene med guttungen. Har funnet ut at forholdet til bilen min holder lenger enn kjærestene. Ikke bitter av den grunn, har et bra forhold til barnefar. Forholdet vårt bare døde ut etter at guttungen ble født. Men jeg elsker gullet mitt og ville ikke ha gjort det annerledes.
så var vi 4 Skrevet 9. november 2008 #4 Skrevet 9. november 2008 jeg og pappaen var sammen i 8,5 år før gutten ble født. 6 mnd etterpå flyttet pappaen ut. Jeg gjorde ferdig utdannelsen min, fått meg den perfekte jobben og nå har jeg funnet meg den perfekte kjæresten som til og med sier han skal bli verdens beste stefar/reservepappa så alt er bare godt Forholdet til pappaen er helt ok. Vi prøver begge to å gjøre det som er best for gutten, selv om det av og til blir litt utfordrende.
Huldra me tusseungen,c ", ) Skrevet 10. november 2008 #5 Skrevet 10. november 2008 Æ e 24 å har n skjønn 8 uke gammel gutt. Æ gjorde d slutt me samboer før æ visste æ va gravid (va ca 15uke på vei da d ble bekrefta hos lege) å flytta fra bf i mai da æ va i 6.mnd. Tok lang tid me å finne ut kæm av oss som skulle bli boanes i leil vi hadde( heldigvis bare leid). Leie leil på andre sia av "sentrum" i samme by som bf. (E barndomsbyen min, han e fra n nabo-by.) Har ik hatt no kontakt me bf sia flyttinga, men hatt litt kontakt me mora hannes. Dro nordover i juli for å føde der mamma bor, for å ha ho me på fødseln. Å har blitt hos ho t nu. Har endeli fått OS, så da fær æ jæm ijen innen 14daga. E spent på ka som sher da for d blir vel sirkus me megling, farskapavgjørelse, samtale me bf å fam hans å masse juleforberedelsa oppi d hele...(mamma å søstran mine ska komme å feire jul me mæ å lillemann å æ har fortsatt mange eska hulter t bulter på stuegolvet) Håpe på å tatt lappen t året å kanshe jobb å plass t pluttiplott (søstra mi kalle han d sia navn ik e sikkert enda) i bhg fra neste høst... kanshe æ drøye et år til... Uansett ka som sher å om d blir tøft, angre æ ik, æ kose mæ me gullet mitt ! :-D
Den heldige eier av ett barn Skrevet 10. november 2008 #7 Skrevet 10. november 2008 Er 24, har ei tuppeline på to og bor på landet. Hadde vært sammen med pappaen et par år og vi hadde store planer om å gå fra hverandre pga vi "bare" var venner. Fant så at jeg var gravid og bestemte oss for å prøve litt ekstra. Parterapi og slike ting. Fungerte ikke så mye, vi ble rett og slett ikke forelsket på nytt:) Flyttet fra hverandre da lillemor var nesten ett år. Bor nå et par hus unna hverandre. Møtes ofte, og finner på ting samme n alle tre. Jobber som lærer og studere.
Huldra me tusseungen,c ", ) Skrevet 11. november 2008 #8 Skrevet 11. november 2008 Å sorry, vanesak... hehe Ska prøve å skjerpe mæ :-)
♥kinemor19og lille oliver Skrevet 13. november 2008 #9 Skrevet 13. november 2008 historien min er lik din knøtteliten var ikke sammen med barnefar og ikke noe kontakt etter å ha bestemt å beholde barnet. er 19 og leier hybel av mamma:p lillemann her blir 2 i januar:) har barnehage plass og jeg går 2 året på vgs. barn og ungdom:)
Alenemamma :) Skrevet 13. november 2008 Forfatter #10 Skrevet 13. november 2008 Åhh så morsomt hehe Går det bra å gå på skole å ha han i bhg? Hvor i landet bor du?
<3Lykkelig<3 Skrevet 15. november 2008 #11 Skrevet 15. november 2008 Jeg er en jente på 22år som er mamma til lille Sarah på snart 11mnd. Vi bor i en trivelig liten leilighet og har det veldig fint sammen Da jeg ble gravid ville exen min at jeg skulle ta abort, men det kom ikke på tale! ! Så jeg gjorde det slutt når jeg var 4 uker på vei med gullet mitt. Faren til jenta mi har bare sett henne 2 ganger, i dåpen og en gang i sommer. Jeg har aldri hindret han i å se henne, det er heller han som ikke gidder å gjøre noe dessverre. Han viser ikke tegn til å ta ansvar så jeg har kuttet helt kontakten og bedt han om å slutte å ringe bare for å klage på helsa si. Vi har det mye bedre uten han, det er ikke alltid det er best for barnet å ha kontakt med faren sin når han er som exen min.. Heldigvis har jeg fortsatt kontakt med familien til Sarah på faren sin side, de bryr seg om lille gullet, bare synd de bor så langt unna.
Anonym bruker Skrevet 15. november 2008 #12 Skrevet 15. november 2008 Jeg har et gull på 7mnd,har fått barn med en som desverre var gift. Han sa først at han skulle følge opp,og om kona ikke godtok det fikk hun bare ta turen.Men pipen fikk snart en annen låt,ja. Han har sagt han aldri skal ha kontakt med barnet sitt. Men siden han er mere redd for pengene sine,så er vel det like greit. Vi skal klare oss godt uten ham;-) Han som skulle følge opp alle store dager,Yeah right.Tror ikke på en drit av det han har sagt.Jaja,hans tap!!!!! Stå på jenter og lykke til;-)
Anonym bruker Skrevet 15. november 2008 #13 Skrevet 15. november 2008 ble gravid med en jeg "holdt" på meg i et halvt års tid ca. jobbet sammen og hadde felles venner. veldig søt og koselig type. men da jeg ble gravid fikk pipa en annen lyd. fant også at han var sammen med eiannen også. har kjempe god kontakt med broren hans og foreldrene. foreldrene ber til gud om han skal forandre seg. uff, stakkars. men fått vite at det er slutt mellom dama hans. gjett hvem som ringte da? heehhhh!! han trenger litt tid på seg sier han. jaja.. får se hva som skjer da
Anonym bruker Skrevet 15. november 2008 #14 Skrevet 15. november 2008 var sammen me bf i 8mnd vi hadde d kjempe fint. han har en sønn fra før på ca 4 år nå. som vi koste oss masse sammen med.. jeg ble gravid å han ville jeg skulle ta abort. å det gjore jeg selvsagt ikke.. så da ble d til at jeg flyttet til min hjemby. der fant jeg en ny type da jeg hadde 4 mnd igjen.. det bare klaffet helt vi hadde det ganske bra sammen å mange felles interesser d kunne ikke bli bedre.. men da gutten kom ble det litt mer komplisert han stilte ikke like mye opp som han hadde sakt så fint han skulle jøre å det ble mye fram og tilbake.. så nå etter 2 år i et komplisert forhold har jeg og lille skatten min flyttet for oss selv å her skal vi bo lenge å vi klarer oss helt fint uten mannfolk:) har hørt fra bf et par ganger kun for at han vil stryke seg som far... han har tilbudt meg penger for at jeg skal lyve å si at jeg ikke vet hvem faren er.. hadde kontakt med moren hans i ca 1 år hun har besøkt oss 2 ganger men nå hører vi ikke fra henne mer heller.. men vi har d kjempe fint han går i barnehage å har mange venner der jeg jobber 3 dager i uken å di dagene jeg ikke jobbe så finner jeg å gulle mitt på masse kjekke tin vi går fast på osdager i dansehagen sammen kjempe kjekt:) girlpower:)!
♥kinemor19og lille oliver Skrevet 17. november 2008 #15 Skrevet 17. november 2008 knøtteliten det går veldig bra og ha han i bhg og skole:) slitsomt til tider men det er det jo uansett om det er jobb eller skole tror jeg:p jeg bor i lørenskog, akershus du bor da?
Anonym bruker Skrevet 18. november 2008 #16 Skrevet 18. november 2008 jeg og snuppa har vert alene hele tiden. da jeg ble gravid mente bf at jeg måtte ta abort. så sluttet vi egentlig bare å prate med hverandre. tilslutt slo jeg opp og har ikke sett så mye til han siden. verken han eller familien hans har noe kontakt med snuppa. nå er hun 2år går i bhg, og jeg studerer på høyskole. vi har det ganske fint sammen:) men skal ikke lyge å si i er en liten perfekt familie, det er jævlig tøft å ha ansvaret alene, og jeg vil aldri gjøre det igjen! tror jeg kommer til å se tilbake og lure på hvordan jeg klarte det. men... what doesnt kill u, only makes u stronger!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå