Samboere som ikke har forståelse for hormoner!

[Anonym bruker]

Finnes det noe mer håpløst?

 

alt jeg ønsker er litt fortåelse!!!!!!!!

jeg er gravid for 2. gang (3 åring fra før). Jeg har bekkenløsning og hadde komplikasjoner i forrige sv.skap som endte i for tidlig fødsel. Jeg har en stressende jobb og en lite sønn.

 

Jeg har ikke energi til annet enn å ligge på sofaen når jeg kommer hjem fra jobb. ryggen/bekken er da helt gåent.

 

Jeg hr prøvd å forklare for sambo hvordan det føles å være gravid. Han sier han skal prøve å forstå. Han hjelper me mer til i huset enn han vanligvis pleier, men han er sur/oppgitt over at jeg har så lite energi!

 

I går sa han. Jeg håper det ikke blir sånn i 6 mnd til! Stakkar han liksom, tenk på MEG da! som skal gå igjennom dette en gang til!

 

å jeg blir så oppgitt og tenker hva slags mann er det jeg har skaffet meg!!!

 

Noen synspunkter?

 

Hilsen fra meg

[Gjest Tale30]

Jeg forstår frustrasjonen!

 

Men jeg tror sikkert at han forsøker så godt han kan.. av og til kan man likevel miste tålmodigheten. Han vet hvorfor du er slapp og kanskje irritabel, men det hjelper liksom ikke.

 

Grunnen til at jeg tenker dette er at jeg nettopp var gjennom at samboeren min kuttet røyken etter nesten 20 år. Jeg var kjempeglad for at han gjorde dette når han nå skal bli far, og forberedte meg på at det kom til å bli uker med svingende humør.. Men selv om jeg hadde forberedt meg så ble jeg ulidelig irritert når han var i dårlig humør eller når han maste om at han var røyksjuk. Jeg klarte ikke å være støttende i det hele tatt.. Så sier man kanskje ting som man angrer på, slik som at han sa at han håpte du ikke skulle ha så lite energi de neste 6 mnd..

 

Han støtter deg vel i hverdagen hvis du tenker deg om? Hvis ikke så er det jo et problem.. Også tror jeg sikkert at du vil få litt mer energi etterhvert slik at dere kan møtes litt på halvveien Jeg vet at jeg var helt utilsnakkelig i 1.trimester..

 

Lykke til i alle fall

[birrisj05.02.09]

Ååh dæven.. jeg skal iallefall ikke skrive "takk til pappa" i fødselsannonsen Burde jo stå takk til mamma for alt strevet og slitet!

 

Forklar han at han overhodet ikke har noe å slite med - uansett hvor sur og tverr og hormonell du kan bli! Forklar at det faktisk er verre å være den som må slite med deg selv - og sitte der å se på at kroppen reagerer sånn, uten at det er noe man kan gjøre for at det skal stoppe..

Forklar at det ikke er han som må spy i 9 mnd, ha vondt i hodet, sprenge magen, få strekkmerker, ha vondt i magen, vondt i ryggen, blærekatarr, halsbrann, våkne en trillion ganger hver natt fordi han må tisse, sprenge skjura, bli klipt og sydd, ha såre brystvorter, gråte for alt, bli tuuung i kroppen, ikke få til å bøye seg fordi magen er i veien, klø seg ihjel, være varm og kald om hverandre and so on... så skal vi se om ikke det stopper kjeften hans

Det hjalp iallefall på min kjære, hehe