I uke 11 og i ELENDIG humør!!

[Moni*gull09*gullgutt11]

Jeg er i uke 11, og blir helt sliten av meg selv. Jeg føler meg forbannet nesten HELE tiden, jeg er negativ, sur og sint bare noen sier et galt ord. Særlig på jobb slår det dårlig ut, enkelte merker nok at jeg er hissig. Jeg er fra før av en litt humørsyk type, men nå synes jeg ting går av skaftet.

 

Verst går det ut over samboeren min. Jeg klarer jo til en viss grad å holde humøret oppe på jobb, men når jeg kommer hjem kommer den ene klagesangen etter den andre ut av meg. Jeg klarer ikke helt å kontrollere det. I tillegg irritererer jeg meg over ham hele tiden. Det kan være alt fra dårlig ånde til at han ikke rydder opp etter middagen med èn gang. Jeg er kald og føler ikke kjærlighet i det hele tatt. Jeg vil ikke at verken han eller andre skal ta borti meg. Er det noen som har det likedan? Jeg orker ikke dette mye lengre!!

 

hormonbomba

[Gjest]

Jeg må le litt da jeg leste dette=)Det er nok veldig normalt skal jeg si deg å være slik! Spesielt d du skriver om at du ikke vil at noen skal ta på deg og du føler deg irritert på folk hele tiden...veldig vanlig..jeg er akkurat likedan...jeg er bare 9 uker men hormonene tar over hær og...fryktelig vanskelig å leve med oss for tiden,men dette skjønner vel de fleste som vet du er gravid tror jeg da...det er dessværre noe vi ikke helt kan kontrollere! synd men sant!du kommer nok til å bli bedre humør når du er i 2 trimester og da vil du nok le litt av dette selv=) Lykke til da og bit sammen tenna;)

[Jewel m/jente får gutt]

Skriver under på denne. Husker ikke at det var så ille med første. Så jeg lurer på om det er en gutt i magen min denne gangen.

 

 

[Moni*gull09*gullgutt11]

Takk for det, godt å vite at vi er flere! Jeg håper bare det gir seg snart, ellers kommer jeg til å bli utstøtt fra samfunnet. Jeg har forståvidt lest et sted at vi som blir hormonbomber får veldig kreative og kunstneriske barn hehe...

[Ellen Margrethe]

Åh, så godt å høre! trodde det bare var meg som var så grinete. Bare så vidt jg klarer å holde meg hvis jeg blir irritert på folk. Han her hjemme får så ørene flagrer. Men jeg er i utgangspunktet en person med temprament. Kjenner meg igjen i det med å ikke være så kjærlig for tiden. Men jeg syns det er tidlig, er i sjette uke...

[Må jeg ha nick? *Nr3påvei*]

*rekker opp handa*

 

som om jeg skulle sagt det selv.. er sur og grinete og blir irritert

bare sambo snufser,smatter eller noe i den dur..

blir ikke noe kos på han heller gitt.. vil ikke ha noe kroppskontakt what so ever..håper det går over etter en stund.. vil ikke være sånn ut sv.skapet..(8+2 i dag)

[sassi87]

Hei,hei hormonbomba:).... Jeg kenner meg så gått igjen i deg, jeg er helt lik...klarer ikke at samboer tar på meg, og helst vil jeg ikke han skal snakke til meg heller!!! har lurt på hva i alle verdens dager jeg har begitt meg ut på, skal faktisk ha barn med en jeg ikke klarer er bort i meg, men har funnet ut at det er vist helt normalt HELDIGVIS...vist vi tenker oss litt om er vi nåk ikke så lette å leve med vi heller..Ikke for og ta motet ifra deg, men er 19 uker på vei nå og har hatt det slik hele tiden,håper både for min og de rundt meg sin skyll at det snart går over...