Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #1 Skrevet 8. november 2008 Sliter veldig her om dagen, da følelsene for barnefaren ikke er de rette lenger. Tviler på om de noen gang vil bli det igjen, så har vel kommet til det at det kommer til å bli brudd før eller senere uansett. Nå er barna våre små snart 1 og 3 år. Er i tvil om jeg skal drøye bruddet til de blir større eller gjøre kort prosess. Noen sier at det er bedre for barna jo mindre de er... Og så lurer jeg selvfølgelig på om jeg klarer meg økonomisk alene. Hvor gamle var barn(a) deres ved bruddet, og hvordan har det gått?
sagitarius Skrevet 8. november 2008 #2 Skrevet 8. november 2008 Mitt barn var 3 år. Samarbeidet med barnefar går greit, menjeg skulle helst ha sett at vi hadde mer dialog. det er han ikke intr i. Han er nok en god del bitter og stolt. Om du føler at du ikke holder ut, så er det ikke noe vits i å lure på det. Har du snakket med partneren din om det? Har dere prøvd terapi? Det er mye som kan løses ved å snakke sammen. Men kanskje ikke alt.. det vet jeg. prøvde terapi sjøl men det reddet ikke oss. vi var rett og slett altfor forskjellige. Om du klarer deg alene, kommer an å flere ting. Har du fast jobb? du får utvidet barnetrygd(det tror jeg), og barnebidrag. hva bidraget skal være på kan du sjekke på nav sine sider der de har en kalkulator for å regne ut beløpet. Om du har lav inntekt kan du få stønad til barnetilsyn(bhg eller dagmamma). Om du er student kan du får overgangsstønad. finnes en tråd på sidene her hvor mye av rettighetene sine står. (med store bokstaver) Jeg føler med deg, det er så innmari vanskelig når det er barn involvert. Men jeg vil oppfordre deg til å prøve litt til. hvis du går med den hele og fulle samvittighet på at du har prøvd "alt", så er vel svaret ganske klart. lykke til. jeg føler med deg KLem
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #3 Skrevet 8. november 2008 Mitt barn lå inni magen da det ble brudd.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2008 #4 Skrevet 8. november 2008 Jenta mi var 3 mnd, nå 8 mnd. Går bra med oss begge. Jeg leier av broren min, så det er litt billigere, får litt overgangsstønad, utvidet barnetrygd og barnebidrag. Det pluss lønn så går det rundt, og vi klarer til og med å spare litt! Slet endel med samarbeidet med bf i begynnelsen( han som stakk), men da han endelig innså at jeg ikke prøvde å ødelegge livet hans, men faktisk gjorde det jeg mente og fortsatt mener er det beste for vår datter, gikk det bedre. Han kan veldig lite om så små barn, så han forsto ikke at visse ting rett og slett ikke er ok... Mitt råd til deg er, ring familievernkontoret før du bestemmer deg for hva du vil gjøre. De har gode rådgivere som kan gi råd og tips om hva dere kan prøve å gjøre for å få følelsene tilbake, eller evt råd ang å gjøre et brudd enklest mulig for alle involvert. Uansett hvordan det går, så går det alltid(nesten) bra tilslutt! Barna har det ikke alltid best ved at mamma og pappa på død og liv skal holde sammen. De trenger to lykkelige foreldre og er ikke følelsene der, så skjer ikke det...
oslojente80 Mina f 07.09.06 Skrevet 8. november 2008 #5 Skrevet 8. november 2008 Mina var 9 mnd, så hun skjønte nok ikke så mye.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå