Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #1 Skrevet 7. november 2008 at nå som jeg er gravid orker jeg ikke være med på fester! De inviterer meg med på vinkveld på en luguber uteplass, på hotellfester, julefest, bar til bar runde, konserter på trange puber osv osv .... Jeg har sakt nei til alt og da blir de sinte og sier jeg aldri er med på noe lengre. Prøver å forklare at jeg er gravid og da orker jeg ikke strutte med magen på uteplasser. Jeg har bedd de til meg flere ganger. Har også foreslått kafe. Men de vil heller møtes på pub i ni tiden. har også et barn hjemme så kan jo ikke akkurat renne ut hver kveld. Har de rett til å bli sint, føler de ikke forstår meg. Blir skikkelig lei meg når de blir sinte på meg, jeg orker ikke sitte sammen med masse fulle folk. Ja de er unge. Men ikke så unge. Mellom 22 og 26, ingen av de har barn.
Edelweis Skrevet 7. november 2008 #2 Skrevet 7. november 2008 jeg synes ikke de har noen rett til å bli sinna. ingen av mine venner har barn heller, og de forstår ikke meg bestandig, men de er veldig flinke til å komme hit så vi samles her ettersom jeg ikke bare kan dra ut hver gang. men jeg har og vært med selv om jeg har vært gravid. føler jo at jeg og må invistere litt å ikke at de skal ta hensyn til meg hver gang. men om du ikke vil være med, så må de jo forstå det. ikke så gøy å gå ut me kulemage, det vet jeg alt om.
Gjest Skrevet 7. november 2008 #3 Skrevet 7. november 2008 Jeg har noen sånne jeg også, som syns jeg har blitt kjip etter jeg fikk barn. For meg kan de bli så sure de vil. Trøster meg med at de nok vil forstå den dagen de sitter der med mage/barn selv..
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #4 Skrevet 7. november 2008 Jge burde nok nevnt dette i hovedinnlegget. Glemte det i farten. Jeg har et høyrisiko svangerskap, så må være ekstra forsiktig. Kan hende jeg føder for tidlig. Har jo som sagt barn, h*n er 5, og mannen jobber mye. HI
tante grusom master of law Skrevet 7. november 2008 #5 Skrevet 7. november 2008 Hadde noen sånne jeg også. De får bare seile sin egen sjø, det er ikke mitt problem at de ikke greier å tenke seg til at livet forandrer seg når man går gravid og får barn. Kan bare håpe at de skjønner det bedre når de får barn. Omgås nesten ikke med dem nå.
FletteMette&DenLangeMelkeveien Skrevet 7. november 2008 #6 Skrevet 7. november 2008 Jeg fikk litt motsatt respons på graviditeten jeg da. Alle slutta å ringe for de regna med at jeg ikke ville være med uansett. De har forøvrig aldri begynt igjen heller...
Gjest Skrevet 7. november 2008 #7 Skrevet 7. november 2008 Like surt det metta.... jeg er litt kravstor jeg da, de skal be meg med OG godta at jeg ikke alltid kan/orker/vil ;p
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #8 Skrevet 7. november 2008 Takk for svar dere to. Jeg prøver virkelig å finne på ting med de som ikke har med drikking å gjøre, sånn som kino, bowling, filmkveld med godter, middag hos meg osv osv Men det har de ikke råd eller tid til. Syns det er rart at drikking tar de seg råd til. Blir faktisk veldig lei meg når de sender melding om at jeg er blitt kjedlig og du er aldri med på noe lengre osv. HI
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #9 Skrevet 7. november 2008 Problemet er at så og si alle mine er slik. Vi er en hel gjeng som er samlet. Har ei venninne utenom denne gjengen som er mye på besøk her. Men savner jo de andre. Jordmor mener jeg burde finne meg venner blant andre gravide på helsestasjonen. Så skal på møte der med andre som har termin samtidig som meg... Håper på å møte andre der For føler meg ganske ensom uten vennene mine... HI
FletteMette&DenLangeMelkeveien Skrevet 7. november 2008 #10 Skrevet 7. november 2008 Ja, det er jo idealvenninnene:)
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #11 Skrevet 7. november 2008 Det var synd FletteMette.... Håper ikke det skjer med meg... HI
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #13 Skrevet 7. november 2008 Nei har ikke det, syns det virker så skummelt å møte andre på kafe som man ikke kjenner. Vet jo ikke hvem jeg skal se etter, hehe... Men kanskje jeg skal gi det en sjanse. Sjekker de ut med engang jeg. Har tenkt på det mange ganger. Men denne gangen skal jeg melde meg på treff...Må jo ta tak i dette selv også... HI
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #14 Skrevet 7. november 2008 Har ikke opplevd det samme selv, men har en venninne som fikk barn noen år før oss andre. Hun var veldig flink til å være med på det hun orket og hadde mulighet til. Det var sjeldent hun var med ut på byen, men vi pleier som regel å ha vorspiel hjemme hos noen først og der var hun med og drakk brus mens vi andre drakk øl. Hun inviterte også hjem til seg og da kom vi dit hvis vi hadde mulighet til det. Prøv å bli med på noen ting, feks på pub hvor du vet du kan sitte ved et bord og prate med dem mens de drikker, evt møtes en time tidligere sånn at dere har mer tid før det blir fullt der el, så ser de at du kan være morsom selvom du er gravid og at de da prioriterer å komme hjem til deg eller møte deg på kafe litt oftere også.
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #15 Skrevet 7. november 2008 Ja hadde det vært slike puber eller utesteder som det hadde gådd ann så hadde det ikke vært noe problem. Jeg har spurt de om vi kan møtes på et annet utested eller pub siden der vet jeg det ikke er så trangt og ikke så høy musikk, men det vil de ikke for det er kjedlig. Og de vil ha muligheten til å danse. Har også invitert de på vinkveld hos meg. Det sa de ja til så jeg kjøpte inn vin, men i siste liten bestemte de seg for å møtes ute. Så jeg har to dunker med vin stående på boden. Jeg er lei av at de kaller meg kjedlig bare fordi jeg ikke orker ut på byen med den lille magen min. Med et høyrisiko svangerskap frister ikke fulle folk og høy musikk. Nå orker jeg ikke forklare meg eller be de på ting mer. HI
kajak&Daniel Skrevet 7. november 2008 #16 Skrevet 7. november 2008 Jeg var den første i min vennekrets som fikk barn. Noen av venninnene mine har jeg nesten mistet kontakten med. Men siden jeg ikke kjente noen med barn, så ble jeg med på både DIB-treff og barseltreff via helsestasjonen. Så nå kjenner jeg flere mødre med barn :-) Vi har jo en del mer å snakke om også. Nå har en av mine "gamle" venninner også blitt gravid, så det er jo kjempestas, og jeg gleder meg veldig til hun får sin lille :-) Så du får ta motet til deg og gå på treff. Og det er ikke så skummelt som du tror. Det er jo sikkert flere enn deg som er ny der og ikke kjenner noen. For meg var det ganske enkelt å finne fram. Jeg var der første gang etter gutten min var født, og da satt det mange mødre med babyer på hans alder der vi skulle treffes. Hvis du går dit nå, så blir det jo da et bord med masse gravide damer :-) Du har iallfall gjort ditt i forhold til venninnene dine. Jeg syns bare det er dårlig gjort av de å bli sure på deg! De burde jo heller sette seg inn i din situasjon...
Miss Misantrop Skrevet 7. november 2008 #17 Skrevet 7. november 2008 Jeg vet ikke med deg HI, men mine venner er gode venner som jeg har hatt i mangfoldige år. Vi har vært igjennom tykt og tynt sammen. Ingen ny venn fra en tilfeldig helsestasjon som det eneste vi hadde tilfelles var at vi var gravide kunne tatt deres plass. Se på det som i gode og onde dager. Disse kan kanskje være de onde også vil ting rette seg og gå seg til etter hvert. Litt tolmodighet skal til. Ps av og til kan det kanskje lønne seg å strekke seg litt lengere en det man selv ønsker i øyeblikket for å holde vennskapet varmt.
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #18 Skrevet 7. november 2008 Tusen takk for flotte svar. To av de i vennegjengen er barndomsvenninner. De andre har jeg kjent i mange år. Heldigvis har jeg en flott venninne som er her selv om jeg er gravid. Hun er med meg på de kontrollene min mann ikke kan være med på. Hun har vært med på noen av UL, har en del ekstra siden det er en stor mulighet for at jeg mister mitt barn. Har planlagt keisersnitt, så vet når jeg skal føde. Håper den lille vil bli der inne til da, hvis ikke blir det hastekeisersnitt igjen... Men uansett nå er hun på ferie. Og kommer ikke tilbake før februar, og da er den lille kommen. Jeg føler at det å holde vennskapet varmt på bekostning av meg selv og mitt ufødte barn ikke skulle være nødvendig. Jeg hadde håpet på støtte og forståelse fra mine nærmeste venninner. Jeg må innrømme jeg har isolert meg litt i det siste. Kjenner jeg er lei meg pga lite støtte fra de. Føler jeg har gjort mitt beste. Vet ikke, kanskje jeg kan gjøre noe mer. Hvem vet... Dette ble veldig langt, men godt å få ut... Takk for svar HI
birrisj05.02.09 Skrevet 7. november 2008 #19 Skrevet 7. november 2008 De burde respektere at du kanskje er sliten - og rett og slett bare ikke føler for å gå ut på byen osv som gravid. Jeg synes også det er kjedelig. For høy musikk, for mye folk osv osv. Men samtidig - du skal være sjeleglad for at du har venner som fortsatt orker å be deg med!
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #20 Skrevet 7. november 2008 Ja jeg er heldig der, vet det, ikke mange som blir bedt med på ting som gravid. Men synd de blir sint fordi jeg sier nei... Det er det jeg syns er vanskelig, og så klart at det bare er drikking som står på møteplanen. Men er så klart enig med at jeg er heldig siden de i det minste spør om jeg vil være med. Men det hadde jo vært greit om de kunne ta et nei uten å bli snurt på meg. De sier jo rett ut at jeg alltid sier nei og at de syns jeg er kjedlig og de blir såret siden jeg ikke vil tilbringe tid med de. Men det VIL jeg jo, er ikke noe annet jeg vil mer for tiden. Hadde vært godt å snakke med de igjen. Men bare ikke på byen. Jeg har til og med invitert meg selv på besøk hjem til de. Jeg høres jo nesten litt desperat jo, hehe, etter å ha lest gjennom hva jeg har skrevet har jeg funnet ut at jeg kanskje lar dette komme for mye innpå meg. HI
Edelweis Skrevet 7. november 2008 #21 Skrevet 7. november 2008 forrige gang jeg var gravid nå i sommer, ( jeg treffer bare bestevenninnene min i feriene) så hadde vi planlagt en helaften her hjemme hos meg, ikke mange ukene før termin dette. så jeg og sambo ordnet og styret, vasket og rydda å handlet inn til en koslig kveld. så satt vi å ventet på dem da, de skulle komme kl 7. kvart over 7 tikker det inn en melding om at de ikke kunne komme i morgen i stedet, for de hadde blitt invitert med på en fest sammen med broren til hu ene. da skrev jeg tilbake at nei ellers takk. når vi har en avtale, så driver man ikke å dobbel bukker seg og lager avtaler med flere. jeg ble så lei meg. så der satt jeg da. helt alene i 2-3 uker uten å treffe dem etter det. (det skal og sies at de fester hver helg nå som de bor i oslo og studerer og, så det var ikke som at den festen var etterlengtet). plutselig fødte jeg, og så hu ene venninna mi en gang etter det, før hu måtte reise igjen. så det var jo veldig hyggelig da, at hele ferien ble brukt på at de var sure fordi jeg ikke gadd å sitte på gjerde å være noe andrevalg. jeg står ikke på pletten for dem hele tiden. sånn føles det ofte når en er den første i gjengen til å få barn. å enda dette var min nr 2. veldig vanskelig, men jeg håper at en gang kommer de til å forstå.
birrisj05.02.09 Skrevet 7. november 2008 #22 Skrevet 7. november 2008 De har vel kanskje aldri vært gravide selv? Forklar dem at det ikke er like artig å være med på byen når du er gravid.. forklar at du til tider er sliten - og at det IKKE er fordi du ikke vil være sammen med dem, det er bare kroppens reaksjon.. Forklar dem at det beste for deg - er litt roligere omgivelser som bare kaffebesøk eller kaféturer - og at ut på byen-turer kan dere ta senere. Merkelig at de blir sure..
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #23 Skrevet 7. november 2008 Du er heldig som blir invitert med, syns jeg! Og ikke misforstå meg, jeg forstår veldig godt frustrasjonen din! Syns ikke de har rett til å bli sinte, barnet i magen din er viktigst av alt:) Grunnen til at jeg syns du er heldig som blir invitert med er at jeg skulle sånn ønske at jeg ble invitert med på ting og tang når jeg var gravid... Ikke at jeg ville gått, hadde nok takket pent og høflig nei de fleste gangene, men bare følelsen av å bli ivaretatt og husket på hadde vært god... Men må ærlig talt si at jeg syns vennene dine høres litt umodne ut på dette området da!
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #24 Skrevet 7. november 2008 Nei ingen av de har barn... Det var trist å lese ostepopp....På en måte er det godt å høre at det er andre som er i lingnende situasjon som meg. Får litt støtte gjennom å lese at dette kanskje er litt vanlig, kanskje jeg skal prøve å forstå de litt. For engang får de familie de også, og da skal i allefall jeg være der å støtte. Sist graviditet gikk jeg også alene, husker jeg tenkte neste gang skal jeg gå gravid sammen med noen venninner. Men slik ble det ikke gitt. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå