Ernæringslære på timeplanen?

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Det slår meg av og til at ernæringslære på f. eks ungdomstrinnet burde være obligatorisk.

Mulig det har blitt det forresten - noen som vet?

 

Er jo et utall sykdommer, plager og tilstander som bl.a kan skyldes mangelfullt eller ensidig kosthold. Alt fra tilstander med psykiske symptomer til (fysiske) sykdommer som livsstilsrelatert diabetes kan jo faktisk unngås om man fra barnsben av er klar over betydningen av riktig ernæring.

 

Andre som har tanker om dette? Skal det f.eks være opp til hver og en å skaffe seg tilstrekkelig kostholdskunnskap eller bør dette inn i skolegangen i større grad enn i dag?

 

Et annet tankekors er jo, synes jeg, at Statens Ernæringsråd etter manges mening nesten har drevet desinformasjon i mange år. F.eks het det seg en tid tilbake at det var helt ok å spise brød til alle måltider (ha-ha!).

 

Hva kan man vente seg av Staten når ernæringsrådet har bestått av eksperter som etter en del av dagens fagfolk sine meninger ikke har bedrevet tilstrekkelig kostholdsinformasjon / ikke har vært grundige nok mht å sjekke resultatene av nyere ernæringsforskning?

 

Kan vi mao stole på at Staten tilbyr oss tilstrekkelig info eller skal det være slik at vi må sjekke ut alt mulig selv?

[Anonym bruker]

Jeg gikk på ungdomsskolen på nittitallet og hadde vel noen slags ernæringsundervisning i både heimkunnskapen og naturfagen. Men med så mange teorier som fins nå.... så er det vel kanskje best at det havner av programmet uansett? Det er ikke som med matematikk at det fins helt bestemte regler og helt bestemte formler for hva som er riktig og hva som er galt.

 

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Jo, det er så. Men skal man gi opp av den grunn?

 

Når man har så mye veldokumentert forskning å vise til? Fordi verden går fremover og nye undersøkelser og resualter kommer til. - Er det da rett og slå seg til tåls med at "siden de sa noe annet isted, så kan vi ikke forholde oss til at de nå mener noe annet" etc?

 

Mye ernæringsforskning er det tross alt stor enighet om (f.eks mht til en del livsstilsrelaterte sykdommer). Og i et så viktig sprøsmål som det å evt (unngå å) utvikle sykdom - bør man ikke sørge for obligatorisk opplæring?

 

Stadig ny mat kommer jo også på markedet, og etter en tid, forskning på disse varene. Et eksempel er aspartam:

lenge var mange ekperter samstemte om at dette var et greit stoff, uskadelig for tenner osv. Men nå er det full strid i forskningsmiljøene hvorvidt aspartam faktisk muligens er svært skadelig.

 

Jeg tror faktisk det for enkelte er litt uoverkomemlig å skulle skaffe seg all infoen selv, enn si at de skal forholde seg til infoen helt på egenhånd.

Derfor slår jeg et slag for mye opplæring i ernæring på skolen.

[Anonym bruker]

Ernæring er kjempeindustri. Dritt selger, selv om vi VET at det umulig kan være sunt. Hvorfor reklameres det så mye for brus og potetgull? Fordi det HJELPER, vi går og kjøper det. Så lenge den reklamen får pøse på, så er det et piss i sjøen med ernæringsundervisning.

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Du har et poeng i at det nok bør komme tiltak rettet mot reklamen for dårlig mat osv.

Men jeg er fullstendig uenig i din konklusjon - at da kan vi droppe å skaffe oss kunnskaper! Tvert imot, vil jeg hevde, er det nettopp fordi tilbudet av usunn ernæring er så stort at vi MÅ lære oss mer om mat.

Vi har vel ikke råd til å være så fatalistiske at vi bare gir opp?

[birrisj05.02.09]

Den gamle heimkunnskap heter nå mat og helse..

[Anonym bruker]

Jeg lærte på skolen på beg av 90-tallet at aspartam ikke var bra..

 

[Anonym bruker]

Så lenge sukkerindustrien og slankeindustrien og kosttilskuddsindustrien har est ut så vanvittig som de har, så ER det et piss i sjøen med undervisning på skolen. Media har stoff om kosthold daglig. Frukt er sunt den ene dagen, og stappfullt av sukker den neste. Enkelte barnehager har ikke bare forbudt bursdagskaker, men også yoghurt. Det er for søtt. Når jeg vokste opp var det helt legitimt å gi barna yoghurt nærmest hver dag, og de fikk kake i bursdager.

 

Jeg tror både barn og voksne KAN en hel del om sunt og usunt, men det er ekstremt vanskelig å forholde seg til alt sammen. Kanskje det hadde vært noe med mer statlig informasjon, men det har det vært lenge - og når Fedon står ukentlig i beste sendetid og forteller at dette er helt feil ... så har det ikke så jævlig mye kred lenger? Folk blir usikre, og gir opp. Samtidig blir vi feitere, beveger oss mindre, spiser større porsjoner, mer halvfabrikat, vi bruker milliarder på kosttiskudd for å få mer energi - men gidder ikke å investere energien i ordentlige måltider.

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Det er bra

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Enig i at det er mye å forholde seg til. Men jeg tror det er lettere å forholde seg til alt sammen om man har fått det som en vane fra barnsben å følge med på ernæringsinfo (og evt forskning) og være kritisk (til f.eks reklame for fastfood og annet rask).

 

En sånn vane tenker jeg at det er viktig at skolen er med på å etablere. Fordi ikke alle barn har foreldre som ønsker eller evner å sette seg inn i alt stoffet og følge opp i form av sunt kosthold. Og det er jo ytterst urettferdig at noen barn kommer skjevt av sted, kostholdsmessig, fordi man ikke tar sånt på alvor hjemme. Det er jo snakk om fremtidig liv og helse, og da bør man ikke ta for lett på det, tenker nå jeg.

[Silje`mor]

Elevene i den norsk skole har mat og helse. Dette faget har erstattet heimkunnskap. Faget tar for seg mat, helse, forbruk og livsstil. Problemet i Norge er ikke mangel på kunnskap, men at vi er utstyrt med en fri vilje som vi alt for ofte bruker feil!!

[birrisj05.02.09]

Du som skriver om kake og yoghurt.. du kan jo lese testen av yoghurt som "Foreldre og barn" har gjort, som viser at det finnes en barneyoghurt med like mye sukkerinnhold som en hel pose skumbananer! Det yoghurten fantes ikke på markedet for noen år siden!

Og det er MYE sukker å pakke i en unge bare via en ussel liten yoghurt!

Og det med kake i barnehagen.. du kan jo tenke deg hvor mye kake det blir med 20 unger på avdelinga, og alle skal feire. Så skal de i tillegg feire hjemme også, der en god del av barna er invitert. Kake er unødvendig i barnehage.. hvorfor skal vi fokusere på kake??? Kan vi ikke heller fokusere på barnet - for det er tross alt barnet det handler om den dagen og ikke om kaka.. og jeg kan love - når barna er vante til at de ikke har kake med i barnehagen så er det heller ikke noe de savner. Det er dere som foreldre som maser om kake, ikke barna!