jeg er så sliten av livet mitt..

[Anonym bruker]

 

Jeg vet det hjelper ikke å klage, men jeg vet ærlig talt ikke hva jeg gjør nå.. Sitter her og føler meg veldig sliten, hvordan får jeg livsenergien tilbake?

 

Jeg sliter med bekkenløsning, og å være svimmel dagligvis (noe som ikke har blit utredd enda) siden jeg fikk angst.. Jeg vet ikke hva som feiler meg, men jeg er trøtt hele tiden, og har nye "smerter" i kroppen hele tiden, enten det er ledd smerter eller nakke/rygg osv.. Jeg blir så trøtt av å ha det sånn, at jeg har ikke energi igjen til barnet mitt avogtil føles det som. Jeg er alene om et barn som nå er i trassalderen, og jeg bruker feks flere timer på å legge barnet hver kveld, og våkner ofte om natten.

Jeg står opp grytidlig for å ta bussen til barnehagen i 30 min, og hjem igjen bare for å prøve å få meg ut og søke jobb eller gå videre med livet. Men jeg orker ingenting, ikke å vaske huset, men tvinger megselv.. Jeg forstår ikke hvorfor jeg er såå sliten, jeg merker når jeg blir stresset så går det helt rundt for meg, det gynger opp og ned og jeg klarer ikke å utføre noe som helst og blir veldig kvalm..

Faren er ikke med i bildet, og får iblant hjelp av familien min, men de gjør ikke noe annet enn å kritisere meg for å være en dårlig mor, men det har alltid vært sånn at de har kritisert meg for alt mulig, så lenge jeg kan huske det.. Bruker mye energi på å krangle med dem, for de forstår ikke hvordan jeg har det.

Så sliter jeg økonomisk i tilegg, og overlever akkurat på det vi trenger hver måned..

 

 

Er så trøtt og sliten nå, har bare lyst å legge meg ned og sove for resten av livet..

Jeg føler meg ikke som en 25 åring, men derimot en 60 år gammel kvinne.. Men jeg elsker barnet mitt mer enn noe annet, og jeg er så glad for jeg har h*n, og vi har det så fint sammen tross alt, jeg er så utrolig glad i barnet mitt.. Bare jeg kunne ha vært en bedre mor

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Jeg må si jeg forstår deg jeg. Jeg tror kanskje at du har litt depresjon i tillegg til angsten. De følger hverandre ofte.. Kanskje du bør ta en prat med legen. Har du bekkenløsning etter sist svangerskap, eller venter du en til?

 

Jeg har selv slitt med angst og depresjon. I noen år nå har jeg hatt veldig begrenset kontakt med familien min. Nettopp fordi de bare bryter en ned. Nå er jeg ovenpå igjen, og har begynt å få et ok forhold til dem.

 

Jeg tror på ingen måte at du er alene som har de følelsene du har. Og jeg vet at det sliter ekstra dersom en i tillegg har dårlig økonomi.

 

Synes du skal ta en prat med legen din. Og søk mennesker og opplevelser som gir deg energi i stedet for å tappe deg. Og ikke gi opp. Det er aldri et alternativ...

 

Stå på jente! En dag kommer erfaringen godt med. Og jeg vet en hater å høre det....

 

 

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Hei

Tøffe tak, ikke tvil om det. men, som du sier, heldigvis at du har barnet ditt! Du er sikkert god nok mor, men du er sliten og når man er det så kan alle og enhver begynne å lure på både det ene og det andre.

 

Du sier du bruker mye energi på den øvrige familien din. Kanskje er det et sted å starte: avvikle energibruken på det feltet? Det siste du trenger er vel negative mennesker som kritiserer og tapper deg ytterligere for energi!

Men vet de hvordan du oppfatter dem eller bare durer de i vei av gammel (u)vane? Er det overhodet noe positivt ved dem som du og barna kan ha glede av? Kanskje dere er i en ond sirkel kommunikajsonsmessig som gjør at den ene responderer negativt på den andre fordi den andre var negativ etc, ad infinitum... Hadde det gått an å gjøre noe med dette i såfall? Jeg spør forresten om disse tingene fordi vi alle har godt av litt familie rundt oss. Men absolutt ikke til enhver pris!

 

Det at du føler deg så utslitt, svimmel og kvalm, syens jeg du skal ta på alvor. Om det er stress og engstelse som fører til symptomene, eller om det er fysiologiske tilstander som evt fører med seg palgene pluss angst, er naturligvis ikke mulig for meg å uttale meg om. Men jeg vet, av erfaring fra mennesker som står meg nær, at man skal ta disse symptomene på alvor.

 

Derfor ville jeg tatt en tur til legen snarest og fortalt om symptomene og eller litt om livssituasjonen. Bare vær nøye med at legen foretar mest mulig av blodprøver o.l slik at evt mangeltilsatnder, eller annet, kan utelukkes. Jeg sier at du bør være nøye med det fordi:

 

a) en rekke mangler (vitaminer, mineraler, sporstoffer) samt f.eks betennelsestilstander eller annet (f. eks stoffskiftet) kan medføre de plagene du nevner

mange leger er for lemfeldige med å sjekke helsetilstanden til kvinner (dessverre en del leger som avskriver plagene med at det "bare er psykisk", uten at de foretar fysiologiske tester). Slikt må du ikke finne deg i, da er det bedre å bytte lege.

 

Er det forresten tvingened nødvendig å søke jobber akkurat nå når du er både gravid og utslitt? Er det mulig å si til deg selv at nå skal du bruke tiden på å få det bedre først? Da ville jo litt av overskuddet komme tilbake også slik at jobbsøk formodentlig går litt lettere siden. Trang økonomi er jo et lite kapittel for seg selv, men faktisk et ganske utbredt fenomen. Forrige uke var det en del debatter og innlegg her om hvordan man kan spare/leve mer økonomisk/overleve på trange budsjetter. Hvis du får bladd tilbake til noe av det, så var det faktisk mange gode tips ute og gikk!

 

Håper noe av det jeg skrev kan være til litt nytte for deg.

Fatt mot! Selv om ting ikke er bra nå så betyr det på ingen måte at det skal være slik bestandig!

Forresten er det en annen tråd her inne nå om en som er så lei seg. På den tråden er det noen tips om hva som kanskje også kan lette litt på situasjonen.

 

Vennlig hilsen