For tidlig med mobiltelefon?

[vimsan]

Datteren min er 8 år. Hun har nå fått mobil. Er det for tidlig?

 

Grunnen til at hun har fått denne er fordi vi dessverre bor et godt stykke unna alle jentene i klassen hennes. (bor akkurat på skolegrensen). Hun har med mobilen mulighet til å ringe meg og spørre om det er greit å ta med noen hjem fra skolen eller om hun kan bli med noe. Da slipper hun å bli med de for så å ringe meg og få et nei dersom det ikke skulle passe. Hun bruker den bare til å ringe meg og det er gratis (fri familie). Hun bruker den også for å ringe meg når hun er hos far. Da ringer hun for "å høre stemmen min", men hun ringer ikke til andre. På skolen har hun den avslått og etter kl 7 på kvelden skal den skrues av og hun følger reglene veldig.

Synes dere det er for tidlig?

[Anonym bruker]

Tenker på det samme med mine døtre neste skoleår. De er tvillinger og begynner i 3. klasse da. Tenkte de skulle slutte på SFO, og da vil jeg at de skal ha mulighet til å få tak i meg dersom de vil bli med noen hjem eller det er noe annet de lurer på. Men det blir ikke for å sende zmz esse, selv om det sikkert fort kan bli det...

[*-*]

Jeg er litt skeptisk til mobil til så små barn, pga strålefare og uutviklete hjerner som man vet lite om, og det at skal bli altfor opptatt av å ha ansvar for dyre små dubbeditter. Men så har vi heller ikke hatt noe akutt behov for mobil her vi bor, de har laget avtaler og ringt oss fra hjemmetelefoner. Hvis det er veldig praktisk med mobil så er det vel sikkert helt greit, men jeg ville kanskje sørget for at den lå fast i sekken til barna og ikke i lomma. Ellers så er det også sånn at mobil gir litt falsk trygghet når det gjelder å få tak i barna. Mindre barn husker ofte verken å høre etter eller sjekke telefonen. Da barna hos oss var yngre og de lånte mobil i blant som vi skulle ringe dem på, så var det et par ganger vi ikke fikk tak i dem hele dagen fordi de ikke sjekket telefonen. Og da er litt slitsomt når man ikke har gjort noen avtale.

 

Men jeg syns ikke du skal sende med barnet mobil til far om ikke far er enig. Du bestemmer jo om du la barnet ha mobil hos deg, men syns ikke du bør love barnet at mobilen skal med til far om han ikke er like begeistret. Det er ikke sikkert far føler han har behov for det. Og jeg syns ikke det er noe god ide å la barnet ha mobil for at hun til enhver tid tid skal kunne ringe deg for å høre stemmen din når hun er hos far. Jeg syns heller ikke du bør ringe eller tekste henne på mobilen. Hos oss har kontakt med den andre forelderen alltid gått mellom de voksne, vi voksne har tekstet hverandre hvis det er noe. Barna får selvfølgelig snakke med den andre forelderen hvis de ønsker det, men vår erfaring er at de har det best når de får være i ro på et sted uten å stadig bli påminnet den forelderen som ikke er det. Jeg tror ikke det er noen god ide for en åtteåring å gå rundt med mamma i lomma, et tastetrykk unna liksom. Da tror jeg hun kan komme til å fokusere litt for mye på kontakt med mor i stedet for å kose seg der hun er. Gi heller telefonen til far, så kan han gi den til henne om de skulle trenge den. Han må få styre hvor mye kontakt med deg som er fint for barnet når hun er hos ham, han ser henne jo hele tiden der. Kanskje du tror hun savner mer enn hun faktisk gjør.

jeg tror kanskje i det hele tatt det er smart at mobiler til såpass små barn ikke bli deres eiendel, men at foreldrene har ansvaret for den. Da er det også litt lettere å legge den bort hvis det blir for mye. barn frarådes også¨å snakke i mobilen rett for de legger seg ( skal visstnok gjøre det vanskeligere å sovne) og å ha mobilen liggende til lading ved sengen når de sover.

[Anonym bruker]

Sier meg enig med deg, Lindsay!

Dette med stråling tenker jeg også mye på. Dessuten må jeg bare innrømme at etter hun eldste til mannen min (10) fikk mobil ,har det vært utrolig mye "mas" den uka hun er hos mor. Hun ringer for hver minste ting. Det gjorde hun aldri før, enda mor har jo fast telefon. Mobil gjør at far eller mor bare er et tastetrykk unna, og da er det veldig enkelt å bare ringe eller sende melding. Jeg mener det skapes et behov. Skjønner at det er vanskelig for foreldre å holde tilbake, når "alle de andre i klassen har mobil", derfor skulle jeg ønske at foreldre stod mer sammen om å vente så lenge som mulig med sånne ting.

Nå går det i nattameldinger, telefonsamtaler og div mellom mor og stedatteren min hele uka hun er her. Mor har oversikt over alt vi gjør omtrent hele tiden. Blir nesten sprø. Føler nesten at hun "er med"..

[Anonym bruker]

Min datter på 9 har mobil, og det fungerer kjempefint.

Hun ringer når hun er ferdig på skolen, og jeg kan ringe henne når jeg skal ha tak i henne, sende henne til skolen o.l. Jeg er alene med henne, så mobil var nesten livreddende for oss.

[Anonym bruker]

Ja takk gud for mobilen.. hadde det ikke vært for den hadde vi vært en utdøende rase...

[vimsan]

Nå er det slik at datteren min nekter å dra til far om hun ikke får lov å ringe meg mens hun er der fra før. Hver kveld før hun skal legge seg må hun snakke med meg for å få sove og hun har før ringt fra tlf til far. Så der ser jeg ikke forskjellen.

 

Tlf er avslått etter 7 om kvelden, hele skoledagen er den avslått og i sekken. Jeg tok dette opp på foreldremøtet i høst og ba læreren og foreldre samarbeide, så de foreldre som sender med barna mobil har skrevet dette i meldingsboken og læreren er obs på det. Jeg har også sagt til læreren at det ikke er akseptabelt å ha den fremme i skoletiden.

 

Jeg kan ikke gi telefonen til far da han henter etter skoletid og han har ikke noe i mot at hun ringer meg hver kveld. Jeg ser heller ikke hvorfor det er et problem at hun har kontakt med meg mens hun er der og hvorfor far skal bestemme hvor mye kontakt hun skal ha med meg når hun er der. For han er det enten får hun snakke med meg eller hun nekter å reise dit. Det var et enormt mas å få henne dit før hun fikk telefonen. Jeg forsøkte om og om igjen å fortelle henne at det kom til å bli såååå fint hos pappa og mamma skulle så mye mens hun var der, så mamma ville ikke kjede seg et sekund. Vi snakket om det flere dager i forveien, men hver gang det ble fredag og pappadag fikk hun vondt i magen, hodet eller trodde hun hadde brukket foten og måtte nok være hjemme hos mamma. Når jeg hentet henne kom hun med tårer i øynene og da at jeg var verdens verste som tvang henne til å værer der. Nå vet hun at hun kan ringe meg om det blir ille og faktisk ringer hun mindre nå enn før når hun ringte fra far sin tlf og det er godt for meg også, for det er slitsomt å bli ringt hver gang hun tenkte på meg eller jeg måtte fortelle hvor mange timer det var til vi så hverandre igjen. Nå ringer hun en i stedet for 10 ganger dagen.

 

Mobilen er ikke en dyr en. Det er en som man kan ringe med, og bli ringt til. Den hun bruker er min gamle. Den er 5 år gammel og har ikke kamera eller noe sånt dilldall.

 

 

[DolphinGirl]

Jeg er enig med Lindsay at det er for tidlig. Det er jo mange unger som har det, men er det egentlig så nødvendig...? Vi klarte oss jo uten mobiltelefon da vi vokste opp, og det gikk helt fint. Tror heller ikke det er lurt å venne barn til å være så avhengig av slike ting. Min stesønn fikk mobiltelefon hos mor for ca 1 år siden, men min mann var 100 % imot det. Så han får ikke lov til å ha med mobiltelefonen til oss. I det siste har mannen min prøvd å ringe sønnen når han er hos mor, men telefonen er aldri på, så sånn sett forstår vi ikke helt hva han absolutt måtte få telefon til. Tror vi lærer ungene å være mer selvstendig hvis de ikke får telefon så tidlig. Alle situasjoner er jo forskjellige, men generelt sett synes jeg det er altfor tidlig og altfor unødvendig.