Baby nr. 2 vs. karriere

[Let's hear it for the boys!]

Nå er det to mnd til gutten min fyller 1 år, og da skal han, etter planen, begynne i bhg og jeg skal ut i jobb. Da jeg var arbeidsledig da jeg ble gravid, har jeg ingen jobb å gå til i skrivende stund. Det står mellom jobb eller skole for meg akkurat nå.

 

Men... Så er det denne gnagende følelsen bakerst i hodet, som forteller meg at det hadde vært koselig med en baby til. At sønnen min trenger søsken på sin egen alder. At det hadde vært smart å bake mens ovnen er varm. Jeg sitter inne på BIM (!) hver dag og leser om alle de som prøver og prøver, og blir gravide, og får mage, og drar på ultralyd, og føder. Og jeg blir så verpesyk at det gjør fysisk vondt i nedre regioner!

 

Så er det samboeren min, da. Han er ikke klar. Han vil vente i 4-5 år!! Pga noe jeg sa da jeg var høygravid, full av vann og ute av stand til å ta på meg sko. "Fy f..., det blir lenge til neste gang! Minst 5 år!" Prøver å si at det går jo ikke an å ta dette alvorlig! Det blir det samme som å være fyllesjuk. "Jeg skal ALDRI drikke igjen!"

 

Buhu, stakkars meg! Jaja, jeg vet. Luksusproblem.

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Personlig synes jeg det er lett å veie valget mellom karriere og flere barn...

Da hadde jeg valgt barn.

Men i ditt tilfelle virker det kanskje ikke som om samboeren din er klar? Og det er neppe pga en kommentar, det lyder mer som en unnskyldning fra hans side;0)

Og en skal nå engang være enig om dette, viktig valg

[Twintipp og himmelblå]

Jeg hadde nok valgt utdannelse først, evt. få barn under utdanning. Om du ikke har jobb nå, og får en til, så er du arbeidsledig og med to barn etter endt permisjon.

Jeg tenker at det er viktig å ha livet på stell når man får barn jeg, ha et grunnlag for en trygg og forutsigbar fremtid. Men, veldig mange er mer fleksible enn meg, så dette er bare min mening.

[Let's hear it for the boys!]

Nei, det er selvfølgelig mer enn den lille kommentaren. Han vil ha alle endene på rekke og rad før nestemann. Bedre økonomi, større leilighet osv. Og jeg er helt enig. Det ideelle hadde jo vært om jeg fikk meg jobb over nyttår, jobber der en stund, blir gravid og går ut i permisjon med penger i lommeboka!

 

Men hvis jeg begynner å jobbe nå, går det jo fort 4-5 år... Plutselig sitter jeg der med en 5-åring uten søsken. Spørsmålet er jo da om jeg vil angre? Vil samboeren min angre? Jeg ser på broren hans, som har to små på 4 og 3 år. De er så gode venner og gjør så mye morsomt sammen. Ja, foreldrene er slitne, men de har det helt tydelig kjempe bra sammen som familie. Jeg vil ha det! Og så tenker jeg på meg selv og søsteren min. Det er over 6 år mellom oss, og det er først de siste årene, etter at jeg også ble voksen, at vi har fått et nogenlunde bra forhold.

 

Æsj, dette er no dritt!

[Lykke X 4]

Hva med å ta utdanning mens du går gravid, og ta perm etter barnet er født? Da vil du også få rett til fødselsstipend og engangsstønad. Og om du jobber vil du jo kunne opptjene rett til foreldrepenger.

 

Du må jo begynne å jobbe eller ta utdanning før eller siden, men hvis dere har bestemt dere for et visst antall barn, vil det ikke spille noen særlig stor rolle om du gjør det nå eller senere. Det eneste som kanskje har noe å si er om dere har økonomi til det akkurat nå, og det vil jeg jo tro dere har, siden du vurderer en til nå.

 

Ellers så må du bare mase masse på mannen din for å få han på gli Husk, ingen svangerskap er like

 

[solstråle69]

Hadde ikke vært i tvil - jobb først! Signerer Twintipp her.

 

Og hvis jeg tolker deg dithen at du ikke har noen jobb å gå til pr idag, er det jo absolutt ikke sikkert at du har det etter nyttår.

 

Sønnen din er bare 10 mnd - du kan jo jobbe i 2 - 3 år først da vel? :-)

[Lykke X 4]

Hver aldersforskjell har sine fordeler. Her ble det 8 år mellom, og det har fungert utmerket. Utrolig godt å ha en stor unge, de klarer seg med det meste selv, og kan bidra med litt passing i ny og ne Om dere venter 5 år, får dere jo en som klarer seg mer selv, og det vil være lettere.

[Let's hear it for the boys!]

Nei, jeg har ingen jobb å gå til akkurat nå. Så da må jeg i tilfelle begynne å søke veldig snart. Jeg er veldig klar på hva jeg vil bli når jeg blir stor, og for å oppnå det, må jeg gå noen år på skole (må vel egentlig ikke, men det skader ikke!) og jobbe beinhardt. Dette med å gå tilbake til skolebenken skremmer meg skikkelig!

 

Bare så det er sagt, samboer har veldig lyst på flere barn. Hadde jeg blitt gravid ved et uhell nå, hadde han selvfølgelig blitt kjempe glad. Men han er ikke med på å planlegge det.

 

 

[solstråle69]

Utifra det du forteller, hadde jeg definitivt ventet med nr. 2! :-)

[Let's hear it for the boys!]

Hm... Ja, du har vel rett, solstråla. Er bare å innse at det er en eksepsjonelt dårlig ide å bli gravid igjen nå

[solstråle69]

:-) Har en følelse av at du har "hengt deg litt opp" i dette med aldersforskjell - sikkert pga svoger etc. Husk at han bare er 10 mnd, dere har god tid enda. :-)

[Let's hear it for the boys!]

Jeg har sikkert det. Har også en mistanke om at det jeg egentlig vil, er ha stor mage, dra på føden, føde (!) og ligge på barsel (alt dette var innmari koselig sist gang!).

 

Tror det blir en tur til legen for p-piller om ikke så lenge...

[solstråle69]

He, he... Har en mistanke om at du blir gravid før du får snubla inn på legekontoret... :-)

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Dere har gooood tid ) Skaff deg utdannelse eller jobb FØRST, og så barn nr 2. Jeg har en bror som er 5 år eldre enn meg, og en søster som er 3,5 år yngre enn meg. Har ikke noe nærere forhold til søstern selvom det er halvannet år mindre aldersforskjell mellom oss enn mellom meg og broren min. 5 år er ikke så mye i den store sammenhengen ) Og når førstemann er litt eldre når nr 2 kommer, så er alt litt enklere enn med to tette. Egentlig en fordel (hilsen hun med to...tja...ikke uvanlig tett, men ganske tette...).

[Let's hear it for the boys!]

Du har det, ja? hehe.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal håpe på egentlig... hehe.

[lillespirenmin]

hva med å finne en jobb for så å bli gravid?man må jo bare ha jobbet 6 mnd for å få foreldrepenger...du trenger ikke vente allverdens lenge vet du...

 

[Let's hear it for the boys!]

Jeg vet at jeg ikke trenger å vente så lenge, men jeg lider av kronisk dårlig samvittighet. Så hvis jeg først får en jobb jeg trives i, kommer jeg ikke til å ha samvittighet til å hoppe ut i permisjon kun mnd etter jeg begynner...

Det er det samme med skole. Hvis jeg først begynner på skolen igjen, vil jeg ikke gjøre det halvveis.

 

Det som er med oss, er at vi er VELDIG fruktbare! Jeg var faktisk gravid i sommer, men det endte i SA. Så på under to år har samboeren min gjort meg gravid to ganger, uten å prøve! I tillegg er vi ikke akkurat forsiktige... Jeg har fremdeles ikke begynt på noe form for prevensjon, og han klarer ikke å prestere med kondom (fnis). Så jeg må bare spørre meg selv: er han virkelig så imot en ny graviditet som han sier han er??