Hva kaller dere dere og barna?

[junijente fikk julijente]

Er dere stemor/-far og stebarn, eller bruker dere bonusmor/-far/-barn, eller noe helt annet?

 

Jeg er stemor, og min manns sønn er min stesønn. Guttens mor er mor/mamma, her inne omtaler jeg henne noen ganger som biomor for å klarlegge at det er henne det er snakk om, men jeg sier jo aldri dette om henne i andre sammenhenger.

Foreldrene mine kaller gjerne gutten for bonusbarnebarnet, han omtaler dem gjerne som stebesteforeldrene. Jeg tror han synes det er lettere å ha et sånt begrep om dem enn å omtale dem som "foreldrene til stemor" e.l. (for ikke å snakke om "foreldrene til hun som er gift med pappa" ;-) )

 

Jeg vet at mange synes "ste-" er negativt ladet, og vil derfor heller bruke "bonus-". Stesønnen min kan gjerne være bonussønnen min, for han var jo på mange måter en bonus som fulgte med mannen min, men jeg synes vel at å kalle meg selv for bonusmamma er en nedgradering av guttens mor, litt sånn at "hun strekker ikke til, så at faren ble sammen med meg var en bonus for barnet". Mannen min prøvde en gang å kalle meg for reservemor, men det synes jeg nesten blir enda verre i forhold til biomor (der kom det ja). Gutten har tross alt en mor, og trenger ingen reserve for henne, men han har meg som stemor i tillegg.

[Gjest]

Mors partner er stefar (evt stemor hvis mor er lespe), men man bruker ikke "stefar" som tiltale. Da bruker man navnet. Fars partner er stemor (evt i noen tilfelle stefar) i omtale.

 

For besteforeldre-generasjonen, synes jeg det er greit å bruke bestemor/bestefar om dem som hverken er farmor, farfar, mormor eller morfar. Betegnelsen "barnebarn" synes jeg ikke trenger noe tillegg. Men vil man forklare slektsforholdet kan man jo si f.eks. min datters stesønn. Barn tiltales jo uansett med navn.

 

Kjenner så mange bra stemødre at jeg ikke synes det er nødvendig å omskrive s-ordene.

[ostekaka]

jeg kaller dem ved navn når jeg snakker til dem ansikt til ansikt. snakker jeg om dem, sier jeg ungene til A.

snakker jeg om våre felles unger sier jeg bare ungene, tiltross for at de også er ungene til A.

de kaller meg ved navn, når de snakker til meg, eller med noen som kjenner meg.

til andre sier de sikkert hun som er sammen med pappa, kjæresten til pappa el

mulig jeg har sagt biomor her inne ved ulike anledninger, men det er ikke noe ord jeg kunne brukt i det virkelige liv, forlk ville jo trodd det hadde klikka for meg. snakker jeg om henne blir det eksen til A, eller mor til A sine unger.

[Gjest]

Vi snakker ikke om sånne roller i det hele tatt. Jeg heter det jeg heter, og jenta er søsteren til sønnen min. Bruker ikke stedatter/stemor når jeg prater med folk.

[:::) Frøken Velferdsrett]

her går det også på navn. sønnen min kalte stemor for mamma en stund, fordi hennes sønn naturlig nok sier mamma til henne. men nå er han stor nok til å forstå at alle har vær sin mamma og kalder henne ved navn.

for meg er det ett fett hva de bruker, og jeg hadde ikke følt meg noe som helst nedgradert om hun hadde blitt kaldt bonusmamma eller reservemamma ;-)

 

hva jeg og en eventuelt fremtidig mann kommer til å gjøre aner jeg ikke, det må nesten han få bestemme.

[Gjest]

Du hadde ikke følt deg nedgradert om stemor hadde blitt kalt bonusmamma eller reservemamma, mens du er MAMMA.

 

Men fartilgunnar14% hadde vil kanskje ikke like det om Gunnar begynner å kalle HAM ved navn, mens din nye blir PAPPA.

 

Så det er nok ikke slik at din eventuelle fremtidige mann må få bestemme helt fritt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

selvsakt kan han jo ikke kalde min fremtidige man pappa. det sier seg jo helt selv. men om han vil bli kalt stefar eller bonuspappa eller bonusfar så er det selvsakt geit. og om far har noe i mot det så får han gå noen runder med seg selv.

 

hvor i alle dager fikk du ideen fra at noen skal stoppe og kalde sin egen pappa, pappa fordi barnet har fått en stefar?

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

eller for å si det på en annen måte: jeg ville ikke latt han be sønnen min kalde seg "voltektsmann" heller, men noen ting er så innlysende at det ikke trengs og nevnes. som at han ikke kan bli kaldt pappa siden småen har en pappa

 

at stemor ble kaldt mamma, var jo rett og slett temlig naturlig for et lite barn som hørte "broren" sin si mamma til henne. og jeg tror de i grunn syns det føltes feil. men jeg følte meg ikke truet da heller.

[junijente fikk julijente]

Bare sånn for ordens skyld: jeg kaller selvsagt også stesønnen min ved navn når jeg prater til ham, eller om ham til folk som kjenner oss. Men om jeg skal forklare hvem han er, da sier jeg at han er stesønnen min. Tilsvarende kaller han meg ved navn (dvs kallenavn) i samme situasjoner, mens jeg er stemor om han skal forklare hvem jeg er. Det samme gjelder foreldrene mine.

 

I begynnelsen da jeg var sammen med faren hans, syntes han nok det var vanskelig å forklare hvem jeg var når vennene spurte. Det var da vi innførte stemor-begrepet, og det løste på mye for ham. Nå var jeg ikke kjæresten til pappa (som tydeligvis var litt vanskelig å si), men stemor, og plutselig var det greit for ham å prate om meg. Mora hans hadde hatt samboer en stund da jeg kom inn i bildet, men han ble visst heller ikke stefar før jeg ble stemor.

[*-*]

Hos oss er vi stemamma/stemor og stebarn, det er veldig fint. Barna var veldig opptatt av hva jeg var for dem da vi møttes, og begynte for å omtale meg som "stemoren vår". Tror det var fint for forholdet vårt at jeg bare ikke var kjærsten til pappa, men noe som var deres. Nå er det litt stemor og stemamma om hverandre. Vi kaller hverandre selvfølgelig ved vanlige navn til daglig, men jeg sier alltid stebarna mine med den største selvfølgelighet hvis jeg snakker med andre. Vi har på en måte bestemt oss for å ta de navnene tilbake, vi syns ikke det er stygt eller ukoselig. Det hender at fremmede i butikker eller andre steder refererer til oss som mammaen din og barnet ditt, det orker vi ikke rette på vanligvis, bare smiler litt. Barna hos oss har også adoptert mine foreldre som stebesteforeldrene og funner egne kallenavn på dem.

Vi voksne omtaler oss bevisst som familie mye., det er fint for alle tror jeg. Vi er enige om at barna er i familie med meg og også hele min familie, men bare ikke i slekt (det er de kun med mamma og pappas familie). Det gjør det også greiere med nye barn tror jeg, da kan alle være i familie med hverandre. Jeg syns det er koselig at stebarna mine føler seg i familie med min familie:)

[Mater]

Jeg kaller meg stemor, barna omtaler jeg som stebarna mine.

[camilla^]

Det er mamma og pappa, navnet på oss andre.

Jeg har to barn, min mann har to barn, hans ex-kone har to barn. Så det er 6 barn som til stadighet mer eller mindre er i dette hus. Så for å gjøre det enklest mulig, så ikke andre blir så forsvirret er jeg mamma til mine barn og camilla til resten.

[Gjest]

Klart du er Camilla til resten. Men om noen spør din manns barn om Camilla er stemora deres? Svarer de "Nei hun er bare Camilla?"

 

Og din manns ex-kones barn?

 

Jeg synes S-ordet har en funkjson ved å plassere deg nærmere din manns barn enn du er til barna som hans ex har. Det betyr selvsagt ikke at det skal brukes i tiltale.

[Mater]

Etter nærmere ettertanke omtaler jeg gjerne stesønnen min for "gutten vår", "12-åringen vår" (altså stesønnen min - fellesbarn er jenter), eller "mannen min sin eldste". Sjelden jeg omtaler meg selv som "stemor" i grunnen, men det er jo det jeg er...

[Trulte76]

jeg kaller han stesønnen min.

og ungene mine har jeg sagt at min samboer er deres stefar. Og de kaller han med navn.

Mora til stesønnen kaller jeg med navn, men her inne blir det vel biomor siden det er standarutrykket her inne :)eller mora til stesønnen min som for meg er mere naturlig å si en biomor..