Hvordan komme meg ut i jobb?

[Anonym bruker]

Ganske flaut dette her..har lite arbeidserfaring selv om jeg er blitt 27 år.. Har vært hjemme i 3,5 år nå, jeg tenker helst på å få en ekstra/deltidsjobb da jeg har 2 små barn som ikke går i barnehage. Yngste er snart 8 mnd.

 

Har slitt endel psykisk tidligere (og fysisk), så derfor har det blitt til at jeg har gått endel hjemme.. har bl.a angst, og det å gå rundt i butikker å spørre etter jobb er jo mitt verste mareritt. Men jeg fungerer greit når jeg bare får bli litt kjent da.. men har så vanskelig for å ta initiativ selv.

 

Tror jeg fremstår som relativt oppegående, men det virker jo litt rart å ikke ha særlig arbeidsbakgrunn for en på min alder..

 

Synes det er så vanskelig. Men vi kunne virkelig trengt litt ekstra inntekt også.

 

Noen råd?

 

[Anonym bruker]

Tenker virkelig mye på dette her..

[Anonym bruker]

Hvis du snakker med legen din om de psykiske og fysiske problemene dine, er det mulig at legen tar kontakt med NAV for deg. De kan lage et opplegg for deg med "arbeidstrening" subsidiert av nav, slik at du kan prøve deg på arbeidsmarkedet i et yrke du kan ha nytte og interesse av.

Er mange som har endt opp med fast arbeid etter å ha vært med på dette. Det kan være med på å gi deg nødvendig selvtillit og mestringsfølelse for å komme deg videre i livet:-)

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har vært med på slik arbeidstrening gjennom nav tidligere, men det var før jeg fikk barn. Nå kan jeg jo ikke ha en vanlig praksisplass på dagtid når jeg har 2 små barn hjemme som må passes på.. Ønsker heller ikke å jobbe hver dag, som jeg var nødt til gjennom nav.

 

Har det egentlig greit psykisk nå, føler jeg fungerer greit ellers. Så lenge jeg er hjemme hvor jeg føler meg trygg da..

[___]

Å være hjemme med små barn er av de fleste regnet for å være en helt legetim grun tilikke å ha vært i arbeid. Mange regner det også som et pluss i forhold til modenhet,pålitlighet ol.

 

Har du noen interesser? Liker du å lage mat, å strikke eller skru på bilen så forsøk å få en jobb som har sammenheng med det. Ikke vær redd for å snakke om slike interesser. Det er veldig positivt selv om det bare er på hobbyplan.

 

Nesten alle er veldig nærvøse for å spørre etter jobb. Det er du ikke alene om. Godta at du kommer til å vøre hypernervøs og at det skal være en drittdag, men ta deg selv i nakken og forsøk.

 

Lykke til.

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Hei

Jeg tror at det å komme seg i jobb vil kunne bli en skikkelig opptur for din selvfølelse! Det kan t.o.m hjelpe deg på den måte at angst gradvis overvinnes! Og det kommer du jo bare styrket ut av.

Er jo fint at du føler deg trygg hjemme, men du vet nok med deg selv at du bør komme deg litt videre? Er nok på tide å ta affære. Sier ikke det for å være ekkel, men lite arbeidserfaring når du begynner å bli såpass voksen er det på tide å snart få gjort noe med. Er det noe bra å utsette å skaffe seg dette? Blir neppe lettere etterhvert?

Synes du har fått et par bra innspill på tråden. Lykke til!

 

PS:

Vet ikke om dette er til trøst, men nevner det likevel:

Arbeidsmarkedet er fullt av folk som, hvertfall på et eller annet tidspunkt, sliter psykisk. Det er slettes ikke slik at alle i jobb til enhver tid har det topp. Mange erfarer nok at det å ha jobben å gå til hjelper dem til å fungere - de får nemlig tankene over på andre ting (enn egne problemer) og må bruke konsentrasjonen på konkrete oppgaver.

Håper dette kan oppmuntre deg litt

[Anonym bruker]

Jeg jobber på et kjøpesenter selv, og akkurat nå vet jeg om 5 butikker bare på senteret vårt som trenger julehjelp. Flere av stedene er det muligheter for å fortsette som ekstrahjelp/ringhjelp etter jul...

 

Du trenger ikke går rundt i butikkene å spørre, skriv en kort søknad og send på mail eller med post til butikkene. Kanskje får du napp.

[Snøfnugg75]

Kva slags utdanning har du?

Har du kurs e.l?

[Anonym bruker]

Ja jeg hadde nok stusset hvis en hadde søkt jobb hos meg som var 27 år og ikke hadde jobberfaring. Hadde selv et år i utlandet, 4 år på BI, jobbet i flere år og klatret på karrierestigen og blitt gravid når jeg var 27.

 

Men folk er forskjellige. Prøv i det små, julehjelp var et godt forslag. De siste årene kan du jo gjøre rede for pga barn, men du må jo ha gjort noe før du fikk dem? En ok cv er viktig å ha. Syns NAV høres ut som et bra forslag også. Tror jo lenger du er hjemme jo værre blir det å komme ut. Verden er ikke skummel og du har nok godt av å få tilbakemeldinger på deg selv på andre arenaer enn hjemmebane. Tenk så mye mer spennende du blir som person ved å få oppleve noe annet. En jobb er ofte en berikelse, ikke bare for lommeboken.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si konkret hva jeg har gjort tidligere, da jeg helst ikke vil bli kjent igjen. Men jeg har 3-årig videregående (tok påbygg for å få studiekompetanse), har tatt en utdannelse på privat skole etter det. I tillegg har jeg prøvd meg litt i barnehage/skole og sykehus tidligere, men kun i kortere perioder.

 

Har lyst på en butikkjobb nå i første omgang, vil ikke ha yngste i barnehage enda akkurat så en vanlig dagjobb er uaktuell..

 

Hørtes kanskje ut som jeg aldri har gjort noe som helst i første innlegget mitt, men det er jo ikke helt sånn da.

 

Men ja, jeg er nok treigt ute i arbeidslivet.. Og det hjelper ikke meg hva andre hadde utrettet da de var 27. Forresten har jeg et fint liv med mann og barn selv om jeg har vært hjemme en stund.

[Anonym bruker]

Jeg fikk forretsen vite at jeg hadde en kronisk sykdom da jeg var 22, men er helt frisk nå med behandling. Dette har jo gjort sitt også. Gikk på skole frem til jeg ble gravid med mitt første barn forresten (var akkurat ferdig da jeg ble gravid).

 

HI

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Hei igjen. Ser ut som om du tar noen svar her litt ille opp. Men jeg tror faktisk ingen var ute etter å sette deg på plass! Jeg vil føye til at når man gruer seg mye, eller har angst, så er det den letteste ting av verden å bare utsette ting eller finne på påskudd / unnskyldninger / argumenter for at man ikke skal foreta forandringer likevel... Det er helt forståelig i og med at det mest komfortable, vel og merke bare i første omgang, er å foreta seg minst mulig. Men dea skjer heller ingen utvikling. Du startet ut med å bekymre deg over situasjonen og at du mangler arb.livserfaring, men du avslutter forrige innlegg med å si at du har det fint hejmme osv.

Hva ønsker du egentlig? - Dette spørsmålet blr du stille deg selv. Meg trenger du ikke å gi noe svar om du ikke vil.

[Anonym bruker]

Først finne du ut hva du vil, og så samkjører du det med hva du kan. Og så SØKER du på noe som du tror du kan trives med snakk med folk du kjenner og fortell dem at du er på utkikk etter arbeid.

 

Du kan ikke bekymre deg for at du skal gå på fysiske eller psykiske smeller - det får evt komme når det kommer.

 

Var i nokså lik situasjon som deg for et par år siden, fikk meg jobb på et par uker via vikarbyrå. Nå har jeg fast ansettelse og brukbar inntekt og det er deilig kan du tro!!

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å få mer arbeiderfaring å komme meg ut blant folk ja (går i åpen barnehage da så kommer meg ut med barna). Men jeg vil bare ha en deltidsjobb, kanskje et par dager i uka i første omgang i hvertfall.

 

Når jeg er kritisk til meg selv, er det vel lett å ta svar litt ille opp..er litt nærtakende. Men ville bare få frem at jeg ikke har sittet hjemme i 10 år heller:)

 

Enig i det med at det er lett å bare utsette ting da det er mest komfortabelt der og da.. er så lett å tenke: i morgen, neste uke eller neste år skal jeg ta den telefonen...

 

 

 

[Anonym bruker]

Ting blir jo også litt mer komplisert når jeg har 2 små barn hjemme, yngste er tross alt bare 8 mnd..

[Anonym bruker]

Vil tro at en butikkjobb er lett å få, der trengs det alltid hjelp, særlig nå mot jul. Start i det små også ser du hvordan det går. tar du etjulevikariat har du heller ikke lovet for mye til arbeidsgiver. Og som du sier så er minstemann bare 8 mnd så det er jo ingen som "krever" at du skal være tilbake i jobb enda. Men sikkert lurt å gjøre seg noen tanker, og sette seg mål. Dette går så fin så

[Anonym bruker]

Du må søke på jobber som du kan ha vettu, noe annet nytter ikke. Gruble på hva du vil noen måneder til, og så går du for noe. Passer det ikke, så gå for noe annet. Det er lettere å få jobb når du er i jobb, men det er helt umulig om du ikke gjør noe selv.

 

Skaff barnehageplass eller barnepass på annet vis, det er ikke mange jobber du kan ha med babyer i... dette går så fint atta! Det er ikke ille å være 27 med småbarn og ikke ha vært særlig i jobb - men det er verre å være 28, 29, 33 eller 40...

 

Går så fint atta!!!!

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar:) Skal prøve å få gjort noe med dette ja..