Kattpusen vår døde inatt snufs....

[TreHjerter]

Da vi sto opp imorges lå lille gode kattungen vår død på plassen sin. Det virker som mammen har drept han???? Han var ikke helt normal stakkar, klossete, kunne ikke gå ordentlig noen ganger, noen ganger bærsjet eller tisset han på seg... Men fryktelig god og kosete, han pleide å tusle etter oss og sette seg nesten oppå bena våre, ligge i fanget... Han ble nøyaktig tre mnd gammel...

 

Har ikke fortalt det til barna enda, eldstegutten kommer til å bli helt knust når han kommer hjem fra skolen...

 

Og nå går mammaen rundt og mjauer og bærer seg, akkurat som hun leter etter gutten sin....

 

Snuft, dette var trist

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Uff, så trist...

Men om han ikke var helt som han skulle hadde han kanskje dødd før eller siden uansett. Har ikke hørt om kattemammaer som har tatt livet av unger så seint, men man vet jo aldri.

[Gjest]

Skal endel til for at kattemødre dreper ungene sine, jeg har aldri opplevd eller hørt om det i hvertfall. Trolig var han alvorlig syk og døde av den grunn. Har dere vært hos veterinær å sjekket ham grundig?

 

 

[TreHjerter]

vi snakket med vetrinær etter at de virket som han hadde skulderen ut av ledd når han var et par uker gammel, han mente han hadde fått et slag i hodet (ramlet el.l) men det var lite man kunne gjøre, spesielt ettersom han ikke ga uttrykk for smerter/ha det vondt.

 

dette med klossetheten og dårlige ben har vi ment å sjekke opp, men ikke kommet så langt enda (skjemmes over det nå stakkar...)

 

grunnen til at vi tror kanskje kattemamma har "tatt ham" er at hun de siste kveldene har vist seg aggressiv mot ham, for to dager siden bet hun ham til blods... hun har ikke vist seg aggressiv mot noen eller noe annet (foruten mus og fugler da...). Skal si vi angrer nå over at vi ikke lot ham sove inne hos oss... Men så har hun kost med ham, slikket og gitt ham pupp... ikke lett å forstå seg på...

 

Sambo sier at da han la seg igår, satt hun liksom på ham, men han trodde hun ga ham pupp... Kanskje hun ubevisst kvalte ham??? Og JA, er litt sur på sambo for at han ikke grep inn da!!! På andre siden var lille katten virkelig babyen hans, som han dullet og stellet med ham, så... kan virkelig ikke klandre ham da!

[Dotten]

Huff og huff så trist. Er så grusomt når man mister kjæledyrene sine. Har selv opplevd det nok ganger og det er svært trist.

Tror nok ikke kattemor har tatt livet av ungen sin. Som du beskriver var det nok noe galt med den. Ei venninne mistet sin kattunge når den også bare var noen mnd gammel. Den ble obdusert og de fant ut at den hadde vannhode! (Dette var en rasekatt og p.g.a. reklamasjon/garanti (høres grusomt ut ja), så ville hun at den skulle obduseres i tillegg til at Vetrinærhøgskolen ville vite hva som var galt, da de ikke klarte å redde den).

Kan nok være at din lille pus også hadde en medfødt skade, ev. en skade under fødselen. Har dere latt pusemor se babyen sin da, slik at hun kanskje kan forstå at den er død? De også sørger vet du. (Har hun flere pusebarn?).Ta ekstra godt vare på pusemor nå, og senere i dag må dere fortelle barna den triste nyheten også. De blir helt sikkert lei seg, men de er jo veldig flinke også når det kommer til å takle døden. Ha en fin liten begravelse om det går ann å grave i jorda nå.

 

Masse trøsteklemmer!

[Gjest]

Det er helt normalt at kattemødre er litt røffe meg ungene, særlig når de skal avvennes i den alderen kattungen var i. Men det skal noe til for at en kattungen skal dø av det. Så trolig var det sykdommen og ikke at hun kvalte ham. Kattemødre har gode instinkter og sitter/ ligger ikke ungene sine ihjel.

Så det der skal dere ikke tenke på. Tenk heller som så at han har det nok bedre der han er nå, sikkert had noe smerter og plager stakkars.

Er neppe noe dere kunne gjort for å redde ham heller.

[Gjest]

Uff da!! Åh det er så fælt når det skjer!! Kan jo være at han døde pga at han var syk....Ei katt jeg hadde fikk også en kattunge som tydelig hadde et syndrom av noe slag. Jeg ville jo beholde ham, men dyrlegen mente at det var best å avlive ham....stakkar liten.

 

 

Håper at det går bra med dere!

 

Klem

[OsloMor]

:-(,Stakkars lille pusen og stakkars dere , så trist!

 

Hilsen medfølende KatteMor &

[TreHjerter]

Ja, jeg tror også den hadde en medfødt skade av noe slag... Har skikkelig dårlig samvittighet for at vi ikke har tok han til dyrlege... Vi har jo snakket om det, men ikke fått presset det inn...

 

Stakkar kattemamma, hun har skikkelig rar energi idag... De har jo vært sammen på stua i hele natt, så hun må ha skjønt at han er død. Han var helt kald og stiv, så har nok vært død en stund... Men likevel går hun liksom og leter. Akkurat nå ligger hun på plassen der han pleide å ligge med ørene bakover...

 

Vi har spontant lyst til å skaffe en ny liten kattunge, er det lurt mht kattemamma eller bør vi vente litt tror dere?

 

Gruer meg sånn til å fortelle det til eldstegutt nå han kommer hjem -det blir et første direkte møte med døden for ham. Vi har snø, håper vi likevel klarer å gi snusken vår en verdig begravelse ikveld.

[Dotten]

Håper dere klarer å få begravet ham da, selv med frost og snø... Vi begravde vår siste pusekatt vi mistet (i hagen), og hadde lys og blomster der lenge etterpå... Var jo vårt lille barn før vi fikk menneskebarn.... Og vi har faktisk lys der enda rundt juletider!

Tror ikke pusemor kommer til å aksepterer en ny og fremmed kattunge, men man skal aldri si aldri. Ofte adopterer de jo andres barn også, og kanskje spesielt når de selv er i sorg. Huff. Synes så synd på dere alle!

 

Klem

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Med litt mer informasjon som du kom med her så tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at kattungen nok døde av seg selv. Kattemammaer blir drittleie av ungene sine ved 12-16ukers alder, og er rett og slett brutale. Men jeg har aldri hørt om at det har gått så langt. Men noen rifter, masse morring, utestengelse fra lek, nekting av pupp, fresing og slossing er helt normalt. Eneste tilfeller der jeg vet kattemammaer har tatt saken i egene hender (og det er sinnsykt skjelden, og skal mye til!) er når mammaen er direkte truet, med små nyfødte kattunger. Da kan det hende (som hos rev feks) at hun knekker nakken på de i instingt. Kattemammaer er noen av dyreverdens beste mammaer, de har et utrolig godt instingt for å gjøre det beste for sine små, og kun når de føer seg veldig presset og truet vil de gå til det skrittet.

 

Så jeg tror ikke dere skal tenke mer på om dere kunne gjort noe. Vill gjetning sier meg at han nok egentlig var ganske syk, ikke alt sees like godt utenpå. Dere kunne jo fått han undersøkt, men det koster ofte ganske mye, men ta en tlf til veterinæren. Det hender, om saken er litt spesiell at de kan se på den "for egen læring" om du forstår, og da kan det bli billigere.

[prebs]

Ånei, så trist. Og så en liten baby...Men jeg er enig med de andre i at han nok var veldig syk og at kattemammaen er uskyldig. Men klart det er grusomt å miste en firbent venn. Det er det verste med å ha dyr.

 

Du får prøve å forklare det skånsomt for barna, si at pusen var syk.

Men dette var trist å høre, ja : (

 

Stor klem til deg og dine!

[TreHjerter]

Takk for alle trøstende svar!!!

 

Som dere kanskje forstår kan vi ikke så mye om katter, selv har jeg aldri hatt katt før, aldri hatt noe forhold til katter, ikke engang likt dem!! Men kattemammaen kom til oss i sommer og spurte om å få bo hos oss (vi ble mao ikke kvitt henne) og da vi ikke fant eieren fikk hun bli boende. Så fikk hun denne kattungen på sensommeren, og den ble vi jo fort så glad i at det aldri var snakk om å levere den bort engang!!! Så vi har lært oss på veien kan en si...

 

Jeg er nå egentlig overbevist om at han var alvorlig syk stakkars liten, og at han ville dødd før eller senere likevel av dette. Men huff så tomt det er her uten ham sprettende omkring