Jeg bare gråter og gråter og gråter....!!!! (LANGT)

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Er så utrolig trøtt og sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg... Mini har ikke sovet en hel natt på over en måned, og blir bare verre og verre for hver eneste natt som går. Våkner oftere og oftere og HYLER. Holder ikke lenger å bare plugge inn smokken, nå våkner hun og holder på i time-halvannen. I natt toppet det seg helt. Jeg har sovet EN time i natt. Bare strøket på henne og plugget inn smokken hele natten lang. Virker som hun har sovet 15-30 minutter innimellom. Jeg satt til slutt bare ved sprinkelsenga hennes og stortutet, og da sambo skulle trøste meg fikk jeg helt panikk: fikk plutselig ikke puste! Tok på meg ytterjakken utenpå morgenkåpen og gikk en runde rundt i borettslaget for å roe meg og få igjen pusten mens sambo tok hånd om mini.

 

Verste er at jeg er så syyyyyyyyykt sliten at jeg får stygge tanker som at jeg angrer på at jeg fikk henne, og da får jeg jo dårlig samvittighet for det på toppen av det hele!!! Men hele livet hennes har vært en turbulent affære med kolikk, melkeproteinallergi + allergi for noe legene ikke har funnet ut av ennå så tålmodigheten, energien, og overskuddet er tynnslitt/ikke-eksisterende. Det har vært hyl og grin fra dag 1, men fra hun var noen uker gammel sov hun i det minste 7 timer de aller fleste nettene så vi fikk tatt oss inn litt til neste dags hyl og grin, men nå er det nær null søvn om natten og sur og grinete unge på dagtid. Hun har vært på Ullevål to ganger og skal til barnespesialist på mandag, men jeg vet ikke lenger mine arme råd for hvordan vi skal overleve neste døgn engang.

 

Hilsen stortuta

[BettyBoob]

uff - dette hørtes ikke ut som noen hyggelig start på barnetilværelsen for noen av dere! håper dere finner ut om det er noe hos spesialisten!!

 

 

[Løven,fisken og vekten]

Først vil jeg bare si at jeg føler med dere.....Det er hardt når det står på....Hadde selv kollikk unge og han har rett og slett vært mye dårlig...Nå er han snart 13 mnd og sover hele natta noen ganger...det merker man...

Det vi gjorde ihvertfall under kollikk tiden var at vi tok annenhver natt oppe med gutten...Sånn at vi fikk sove ei hel natt annenhver dag...Er det noen ide for dere??

Håper dere snart får vite hva som feiler gullet deres og at dere får hjelp...

Sender deg en stooooooor trøste klem

[solstråle69]

Har du forsøkt sove sammen med henne?

[meg & to små vampyrer]

Føle virkelig med deg. Det der høres slitsomt ut og det er ikke rart du er utslitt.

 

Samboeren din og deg bytter på å ta henne om natta? Om ikke så syns jeg det er en fin start. Husk at du skal fungere om dagen du også selv om du ikke er på jobb. Du kan jo ikke sove bort dagen, datteren din er jo der da også.

 

Har dere snakket med helsesøster om noe hjelp?

Jeg vet ikke hva man kan få, men verdt et forsøk.

 

I tillegg høres det ut som du kanskje er littegann deppa? Det er isåfall ikke rart og ikke uvanlig, men du må få hjelp for det. Ta kontakt med legen eller helsesøster!

 

Og be familie om avlastning når dere kan. En time søvn mens noen triller henne kan faktisk hjelpe veldig på humøret.

 

Uansett hva du gjør; lykke til.

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Mange takk for trøst )

 

Synes ikke jeg kan be sambo ta i på natten - han er håndverker og jeg er redd han vil skade seg på jobb om han kommer trøtt og uoppmerksom - han er nemlig hjemme med nesten avrevet fingertupp for tiden - bare flaks det ikke var verre ( Går også litt på tålmodighet med mini - selv om jeg føler meg helt tappet er det likevel jeg som har lengst "lunte". Søvnmangel gjør rare ting med en.

 

Føler vi har nesten "brukt" opp familien også. De har hjulpet oss det de har kunnet i sine egne travle hverddager, men ser ingen ende på dette - først fikk vi høre fra folk rundt oss at de første 6 ukene var verst, og så de første tre månedene. Nå er det ingen som sier noe lenger.

 

Har ikke forsøkt å sove med henne annet enn på dagtid - prøver liksom å ikke ødlegge søvnløpet på natten ved å ta henne opp i sengen vår og gi oss ris på egen bak senere. Må ligge HELT inntil henne ellers våkner hun. Lite søvn på meg da. Vil ikke at hun skal bli for varm (med tanke på krybbedød osv). Mye å ta hensyn til...

 

Har fått oversikt over psykologer for å ha en å snakke med, men uten søvn og barnevakt orker jeg ikke ta kontakt og starte med samtaler.

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Glemte å si: HS sier bare at hun legger på seg og vokser normalt så det er bare å fortsette som vi gjør. "Noen barn bare ER sånn". Hun vil vokse det av seg. Fattig trøst (

[Prinsemammaen]

Huff... Forstår hvor slitsomt det er! Vi har også slitt MYE med søvnen til gutten vår! Var så innmari frustrert egentlig hele det første leveåret hans.

 

Men jeg ville bare si til deg at du ikke må tenke på at dere lager ris til egen bak om dere tar babyen opp i deres seng osv.

 

Vi fant ut at vi bare måtte gjøre det som var best for oss der og da. Vi har bysset, båret og samsovet mye med gutten vår. Aldri praktisert noen skrikemetode osv.

 

Dette tror jeg har gjort sitt til at vi har fått en veldig trygg og tilfreds unge. Han er nå 2,5 år. Alt har gått seg til av seg selv, og han sover nå ofte hele natten gjennom i sin egen seng. Men om han har perioder der han vil opp i vår seng, så får han også lov til det.

 

Det betyr så mye å få nok søvn! Lunta blir jo bare kjempekort om man ikke får sovet nok...

 

Husker jeg også la inn mange innlegg her da vi sleit som verst.....

 

Har dere forresten prøvd alternativ behandling? F.eks. osteopat? Om dere bor i Osloområdet, råder jeg dere også til å bestille time hos Midtimellom. Sjekk ut http://www.midtimellom.no/

 

Ønsker dere uansett masse lykke til!

[Mamma til to tette]

Føler virkelig med dere, søvnmangel er tortur! Var alene med mine små for noen uker sider, sykdom og stress gjorde at jeg overlevde på 2 timers søvn 2 døgn på rad, var en zombie til slutt. Og jeg forstår at det er vanskelig å ta tak i ting når man bare vil ha noen timer ekstra søvn og ikke klarer å tenke. Klarte såvidt å legge sammen 1+1 på slutten.

 

Når det er sånn fatt så vil jeg si at man bare må skaffe seg søvn på hvilken som helst måte som funker. Sovner hun godt i bilen så ta en kjøretur på kvelden, liker hun å trilles så ta vognen inn, samsoving har blitt praktisert i alle år så fungerer det nå så gjør det og så får dere ta kampen om noen måneder. Du er for trøtt og sliten til å tenke framover så bare konsentrer deg om her og nå.

 

Jeg kjenner meg også godt igjen i å ikke ville plage familie men ta en god prat med dem. De er glade i dere og vil helt sikkert hjelpe. Noen timer med hjelp kan gi deg noen timers søvn, en dusj, et måltid i fred og kan gi ny energi. Det er bare noen timer av deres dag og kan helt sikkert avsees. Men vær ærlige med dem om hvordan det går, ikke bare si at alt går greit. For ellers tror jeg du kan gå på en skikkelig smell.

 

Det er et ork men oppsøk all hjelp du kan få, hs, psykolog, alternative metoder.

 

Ønsker dere masse lykke til og masse søvn i tiden framover ,-)

[Gjest]

Huff...jeg føler med deg og vet hvordan det kan være. Vår hadde kolikk de 3 første måndene....og problemer med å sove.... Han sov da han fikk ligge sammen med meg.... så jeg gjorde det..jeg var desperat etter søvn.....

 

Da han var 5 mnd sov han mer eller mindre i sin egen seng. Uten at det var noe hyl å skrik. Han roet seg på armen min og der har han ligget mye, men heller det enn for lite søvn på mamma for det gikk bare utover han.

 

Hørte mye protester om samsoving. Men Gro Nylander støtter det hun sier det er bra. Så lenge sengen er bred nok og den lille har egen dyne.

 

Jeg føler ikke at jeg lagde ris til egen bak ved samsoving, han sov bedre og jeg sov bedre.

[Anne-B.]

Huff, dette var ikke gøy. Jeg kjenner meg igjen, har hatt slike tanker jeg og, når det har vært på det mest slitsomme. Har dere ingen som kan hjelpe dere en natt eller to i løpet av uka, eller som kan komme og være hos deg på dagen, slik at du får sove?

 

Stakkars liten, og stakkars mamma og pappa, det er ikke godt å ha det slik. Håper dere finner ut av hva som feiler henne, slik at det blir rolige netter hos dere.

[Mamman til 2]

Stakkars deg!! Uff det må være ufattelig slitsomt både for dere og henne! MEn ikke slå deg til ro med at noen barn "bare er sånn", det kan da ikke være normalt??? Oppsøk alternativ behandling, manuell terapeut osv. Er du i drammensdistriktet er Åsmund Andersen kjempeflink!!

[lille sprelle]

hadde sjekket med kommunen om det var mulig med litt avlastning noen timer innimellom jeg!

spør på helsestasjonen om det finnes en slik ordning!

(noen få kommuner har)

[Gjest]

stakkars dere! Dette hørtes helt grusomt ut! MEn har dere prøvd naturmedisin feks? Homeopat feks? Mye de kan, som ikke legene kan, og kanskje verd et forsøk? Lykke til på Mandag! klem fra meg

[Fire småtroll]

Jeg tror det aller første du må gjøre er å innse at det er unntakstilstand hos dere akkurat nå, ikke tenk på rutiner, sovemønster, dårlige vaner osv, det ikke viktig i det hele tatt i den sitausjonen du er nå.

 

Nå trenger dere å komme til krefter! Hjelper det å samsove, så gjør det. Hold ungen tett inntil deg og forhåpentligvis vil dere sovne begge to. Avvenning av dårlige vaner kan du bekymre deg om når kreftene og helsa er på plass!

 

Ønsker dere masse lykke til hos spesialistene, håper de finner ut hva som plager den lille kroppen.

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Har absolutt ikke slått meg til ro med at noen barn bare er sånn, så vi har vært innom Ullevål med henne to ganger, pluss prøvd manuellterapaut, osteopat, akupunktur, og kiropraktor. Har forsøkt minifom, fennikkel te (henne), fennikkel kapsler (meg), ammete, kutte ut matvarer osv osv osv. Måtte til slutt gi opp ammingen da hun reagerer på mer enn bare melkeproteiner. Har fått henvisning til barnespesialist som vi skal til på mandag, og henvisning til midtimellom, men der har jeg ikke fått tilbakemelding, og de har telefontid = mattid for mini.

 

Mini sovner fint i vogn, men våkner øyeblikkelig når vognen står i ro. Bilen er hun ikke glad i. Jeg får bare gå ut ifra at datteren vår kanskje trenger mer nærhet for tiden, så fra i natt skal vi ta rådet deres med å la henne sove i sengen vår. Litt søvn er bedre enn ikke noe )

 

Mange takk for tilbakemeldinger jenter *klem*

[solstråle69]

Jeg råder deg også til å samsove! :-) Utifra det du forteller er det jo ikke noe søvnmønster å ødelegge, da er det heller ingenting å tape.

 

Vi samsov helt til snuppa var 3 år, hun har heller aldri vært "glad i å sove". Ved 3 år la vi henne i egen seng på eget rom, og det gikk helt smertefritt. :-)

[dumme mamma]

Hadde selv kolikkunge, var ikke så galt som hos dere. Men i en periode sov vi ikke før kl. 5 - 6 om morgenenen. Vi la henne tilslutt mellom oss, og da ble det mye bedre. Angrer ikke på det i dag, selv om det blir litt værre senere. Hun sov mellom oss til hun var 7 mnd. Da ble hun bestemt lagt i egen seng, og etter ett par netter med skriking i inntil 40 min sov hun hele natten igjennom.

 

Det er verdt å prøve om det gjør at dere alle sover om natta, for det er helt forferdelig å bli så sliten. Man blir så maktesløs og sliten og får mange vonde tanker.

[Gjest]

Vil bare gi deg en klem, jeg. Skrev nettopp et lignende innlegg selv før jeg leste dette.. Vet hvor utrolig tøft det er å ikke få sove. Krysser fingrene for at dere finner noe som funker snart!

[(S)TinkerBelle <3]

Jeg vil også råde deg til å samsove. Gi ungen sin egen dyne i senga deres, legg henne høyere opp enn dere og legg deg så nære som du kan. Sånn sov vi i 7-8 måneder vi, ikke fordi jeg hadde en kolikkunge eller fordi hun gråt mye.. men fordi jeg tror på samsoving!

 

Dessuten synes jeg at mannen din skal ta litt netter også selvom han arbeider. Du arbeider tross alt med barnet dagen lang også, og om hun griner da også må han jo forstå hvor tungt du har det. Jeg skjønner at det er tøft for han å komme på jobb trøtt, men da må han heller ta seg en sykedag nå og da... eller få sykemelding hos legen. Det er ikke holdbart at du skal gå å ha vonde tanker rundt babyen fordi du heller ikke får nok hvile.

 

jeg håper det ordner seg hos dere.

 

 

[(S)TinkerBelle <3]

Ellers pleide lille å sovne på dagtid om jeg satte på støvsugeren midt på gulvet.. hehe. det er verdt et forsøk. ;P

 

 

[Sånn kan det gå]

Anbefaler samsoving. Har selv samsovet med alle våre 8 og dette har gjort at vi aldri har opplevd søvnproblemer av noe slag. Har aldri hatt våkenetter.

[mamma 84]

husker med våre første så skulle jeg gjøre som du å la barna ligge i sine egne senger, og ikke "ødelegge" natta . men natta ble jo bare stress og mye våkenhet. nå samsover jeg med minstemann.... hun er 6 mnd nå og har enda ikke hatt en natt hun har vært våken.

Håper babyen din roer seg ned når hun får ligge sammen med deg og at du får en fin og søvnig natt

[winneboo]

Hadde selv en kolikkunge som gråt fra kl 22 til kl 05 hver natt i nesten 3 mnd Eneste løsningen var å stryke henne på magen å gå rundt og rundt med henne hele natten. La meg sammen med henne å ammet og ammet, å var heldig noen ganger at hun sovnet litt sammen med meg i senga. Eller så var løsningen å sove på dagen.

 

Jeg følte også at jeg angret på at jeg fikk henne Når hun var 5mnd så fant jeg ut at hun hadde melkeallergi så det løste mange problemer.

Eller så vil jeg bare si at babytiden var den verste tiden ever.

Tenkte mange vonde tanker den tiden, nei huff savner ikke den tiden.

 

Har ikke så mange råd, utenom at du må bare holde ut å tenke at det blir bedre. Jeg sov en hel natt uten forstyrrelser når hun var 8 mnd, før det var det skrik og mating hele tiden hver natt. Jeg holdt på å bli gal!!

 

Ta en dag om gangen, det ordner seg etterhvert

Noen er heldige å får en baby som sover natta gjennom fra dag 1, men andre får en baby som abselutt ikke gjøre det.

 

Å så vil jeg bare si at barnet kan merke på deg om du er stresset og lei deg. Kanskje du kan prøve å få avlasting en dag så du kan få hentet deg inn igjen, så møter du en ny dag med mer energi.

[Simbasa]

Huff, det høres slitsomt ut. Skjønner godt at du er sliten. Prøv å ikke ha dårlig samvittighet for de stygge tankene dine. Det er helt normalt når en lever i en slik ekstrem situasjon. Se heller på dem som et uttrykk for at du er altfor sliten og trenger avlastning.

 

Ellers høres det ut som du har hatt et panikkanfall i natt. Skulle det skje igjen så hjelper det godt å puste i en pose. Papirposer er best, men har du ikke det for hånden går det bra med plastposer og, dess mindre de er dess bedre.

 

Anbefaler også samsoving. Her får mini komme opp i senga i løpet av natta og det har gjort søvnkvaliteten for alle tre bedre.