I morgen blir jeg skillt.

[Anonym bruker]

Jeg har kjempet og kjempet. Var nesten i mål med å få det til å fungere. Men de siste 14 dagene klarte jeg ikke å være snill og flink lengere. Nå vil mannen min at det skal være over. Vi skal snakke om det i morgen, men det er nok dessverre ingen vei tilbake for han. Jeg gjorde så godt jeg kunne, men alikevel er det som om det bare er min skyld og at det føles som om verden går under. Vil egentlig bare dø. Vi har en liten baby og jeg klarte ikke engang å ta meg sammen for han. Måtte klage og ha det på min måte.

[Anonym bruker]

Det er vel neppe bare din skyld.

Det er to stykker som må til for at et forhold skal fungere.

Selvsagt kan EN person få ting til å gå på tverke, fks om den ene er skikkelig barnslig og bortskjemt og alltid vil ha alt på sin måte.- Men da er den andre skyldig som har latt det gå så langt at han har fått barn med denne personen, og inngått et forhold med en sånn person.

 

Håper du finner deg selv på veien mot et bedre liv, og at det føles bedre etterhvert. Det blir mindre vondt etterhvert.

Og babyer vokser opp. Kanskje finner dere tilbake til det dere hadde engang? Vær tålmodig. Det kan fremdeles være håp.

 

Gå til familieterapi sammen!

[!!!!]

Hør her...

Etter man har fått barn raser hormoner. Det å leke snill pike vil koke over for alle på ett eller annet punkt. Kanskje gir det seg utrykk i detaljer, men det å vite at et forhold står og faller på at man hele tiden kan please er uholdbart. Du har gjort ditt. Vil han ikke ha deg for deg er det ok at han lar deg gå. Det vil finnes menn der ute som vil elske både deg og barnet ditt. Fler foldige lykke til ønskes fra meg til deg, og i deg er du i mine bønner.