Jeg som hadde et inderlig ønske om to tette barn..

[Anonym bruker]

Nå er den lille tre år og ingen søsken kommer...

 

Det er ikke lenger spennende.. Det er ikke lenger lystbetont og spennende å prøve..

 

Jeg stresser og mannen blir passiv og klarer til slutt ikke prestere.. Vi krangler mye mer.. Vi snakker ikke lenger om et barn til. Ingen spør oss lenger om det ikke snart kommer en til...

 

Jeg gråter mye.. Han lukker seg inne i seg selv..

Han irriterer meg grenseløst samtidig som jeg vet at jeg elsker ham høyere enn himmelen..

 

jeg vet dette er et luksuspoblem for mange barnløse, men det må vel være lov å gråte og sørge over at det ikke ble slik vi ønske??

Jeg er så inderlig takknemlig for det barnet vi har, men sørger over at det ikke får noen å dele barndommen sin med..

 

takk for at du gadd lese..

[Anonym bruker]

Så klart du har lov å gråte og sørge over det. "Hver sjel, sin strid" er det noe som heter. Selv om andre kanskje har det verre, forsvinner ikke dine problemer bare ved å overse dem. Man må kanskje tillate seg å være lei seg en periode for å klare å komme videre.

[Mamsen og lillegutt]

vi hadde plan om 2 tette også. Mini er 15mnd og vi skulle begynne å prøve i høst.

Men 1.september finner vi ut at jeg har nyresvikt og trenger ny ny nyre....

Må gå i dialyse (rensing av blodet) frem til en transplantasjon. og da blir det ikke baby på oss med det første. og etter det,så må jeg vente 1-2 år med å bli gravid.

Det syns jeg var litt trist.

Ting går ikke alltid som man har planlagt. Du er ihvertfall frisk og slipper å spise medisiner resten av livet. (vet det er liten trøst nå)

 

Lykke til ihvertfall.

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere prøvd, HI?

Hvis dere har vært aktive prøvere i et år eller lenger er det på tide å ta en tur til legen. Da kan dere utredes og henvises til en eller annen form for assistert befruktning.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Vi sluttet med prevensjon da snuppa var rundt året, med tanken at "det som skjer, det skjer". Men det skjedde ikke stort, annet enn at sexlivet var heller labert - familieforøkelsen var ikke et tema, men jeg tenkte på detr likevel, og stresset inni meg, og følte det etter hvert som deg. Men - ganske nøyaktig tre år etter første fødsel, satt spira! Så det tok tid, men vi har i dag to barn som helt klart har glede av hverandre.

 

Jeg tror kanskje at dere burde avslutte prøvingen (ikke nødvendigvis begynne med prevensjon), og snakke sammen om hvordan dere har det med "bare" ett barn. Altså se det inn i øynene at det kanskje blir med det. Men vær åpen for muligheten.

 

Lettere sagt enn gjort, jeg vet det. Men kanskje hjelper det å sørge sammen, og gjøre sexlivet til det det er, sex uten å tenke resultat.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Så herlig med noen gode ord..

Vi har prøvd i et og et halvt år..

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke søke hjelp?

[aanonym]

Ikke noen trøst kanskje, men det er 7 år mellom mine gutter og de har stooor glede av hverandre! Hvordan det blir når eldstemann kommer i tenårene, vet jeg ikke, men jeg tror de vil ha glede av hverandre også senere i livet. Og det er jo en stor del av vitsen med å ha søsken.

[prekæs]

Hva slags tanker er det da? Jeg tør vedde for at min deilige lille gullgutt har vel så stor glede av sine søsken, og da spesielt storesøster på 16 som bor hjemme (13 år imellom) som jeg hadde av min bror som er to år yngre enn meg. Hun er stolt av og glad i han og han forguder storesøsteren sin. Det er befriende søskenkrangelfritt og ikke så voldsomt travle dager som med to tette. Man får vel ikke flere barn for at den ene skal få lekekamerater heller, selv om det selvfølgelig kan være en grei bonus. Slapp av:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde også håpt på søsken til min, men vi kan ikke få flere. Fysisk umulig. Jeg har grått en del av det også, "selv om" vi allerede har en.

[Anonym bruker]

Jeg hadde et ønske om at det skulle være tre år mellom våre. Så mistet jeg mange ganger og masse kluss i etterkant, og resultatet var at det ble 5 år imellom. Ikke la dette ødelegge for dere. Nyt heller tiden med den du har og gi barnet det du kan så lenge dere bare har ett barn. det er også veldig vedifullt å ha tid før nestemann kommer. du bygger opp en trygghet og selvtillitt hos barnet.

 

Det kommer til å gå fint og ikke bruk en kalori på å tenke på at barn som har større aldersforskjell ikke har glede av hverandre, jeg vil snarere si tvert i mot! Den elste vil forstå og glede seg mye mer, være en mye mer aktiv del i det å få en ny baby, glede seg med dere etc. Mine to har KJEMPE glede av hverandre og eldstemann bare forguder den lille. Og omvendt. Ikke noe problem å leke med hverandre, men de leker sikker på en annen måte enn det to tette ville gjort. På godt og vondt. Ikke noe sjalusi, og vi har hatt god til til også å følge opp minstemann da eldstemann ofte er men venner etc hjem. Da er det tid til å lese og kose og egentid, noe man ikke får tid til med to tette.

 

Når det gjelder å ikke bli gravid igjen ville jeg gått til en homeopat og en akupunktør, samt til en lege med ultralyd for å sjekke at alt er ok. Hvis dere ikke blir gravide og utredning ikke viser noe ville jeg søkt om prøverør. lykke til!

[Anonym bruker]

Vet du hva, livet lar seg ikke planlegge. Den dagen du får et nytt barn i armene, om det er om ett år eller tre, så blir det så riktig at du ikke kunne tenke deg å ha det på noen annen måte. Det ble annerledes for oss enn vi planla også, med mye styr og sorg, men nå er alt helt perfekt selv om det ikke er sånn som jeg trodde jeg ville ha det. Så prøv å ikke tenk på det og finn tilbake til mannen din igjen så skjer det fortere enn du vet. Og hvis ikke, søk medisinsk hjelp. Det ordner seg!