Skufa og såret

[Anonym bruker]

Ååå er så lei meg, vi skal på jule bord til lørdag og jeg spurte min bror og sammboeren om de kunne være barnevakt for mange uker siden.

sa det var litt viktig og vite om vi hadde barne vakt eller ikke siden vi måtte betale 600 kr for og være med.(Kipt og betale og ikke komme liksom) å jo da de kunne det.

Så ringer han i kveld og sier de ikke kan men; de kan passe han på fredagen heller. Er jo ikke da vi trenger barnevakt.

De vet vi ikke har noen andre og spørre da min mann er enebarn og ikke har noe familie og mine 2 andre søsken gidder aldri.

Måtte jo spør den ene søstra mi da, men nei ho kunne ikke for ho skulle ut og spise med kjæresten og mine andre 2 søsken??

Syntes det er såå dårlig gjort, bare fordi de plutselig finner ut de vill noe annet og trekke seg son i siste liten og i tilleg prøve og sjule det, blir så skuffa. I fjor skulle mi elste søster passe gutten da vi skulle på julebord. jeg passet hennes 2 gutter i 4 dager mot at hun skulle passe vår en natt hun også trakk seg i siste liten blir så lei meg syntes det er såå dårlig gjort av dem blir så utrolig såra og skuffa, men kan jo ikke tvinge dem heller når de ikke kan (vill). Så da får vi holde oss hjemme igjen bare kipt vi har betalt for noe som ikke ble....

 

[Mamma`n til Will& Ailo]

Skjønner godt at du er skuffet og såret.veldig dårlig gjort av dem.Si nei neste gang de spør deg om en tjeneste.

 

Kan ikke du gå da og mannen din være hjemme eller omvendt om det er din manns julebord.?

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du er skuffa, hadde jeg vært deg hadde jeg søren meg ikke giddet å stille opp som barnevakt for de andre om dette var et hyppig fenomen...

 

Har du ingen naboer eller venner i barnehagen du kan spørre?

 

I verste fall kan vel en av dere gå..

[Anonym bruker]

Jeg har passet barna til min elste søster så utrolig mye oppigjenom, men de er 11 og 13 år nå og de trenger vist ikke barevakt de er hjemme alene de.

Min bror og dama har ikke barn og trenger da heller ikke barnevakt

Min minste søster har en gutt, men er ikke sammen med bf så han er jo der og sover over 1 dag i uka og annen vær helg og trenger hun barnevakt utenom spør hun hans foreldre så går liksom ikke ann og bytte til meg barnevakt der heller.

Jo da min mann kan være hjemme han, men har jo lyst og finne på noe sammen med han også.

Er jule bord med alle i gata og kjenner ikke noen noe serlig og har ikke lyst og gå alene ikke han heller.

 

[Anonym bruker]

Har liksom ikke så mange venner jeg går ofte med, nytter ikke og spør noen han ikke kjenner orntlig og er liksom ikke altid man får så mye tid til og gå med venner, er gravid igjen også og har vært mye dårlig og vill heller være hjemme og slappe av enn og ut og besøke venner.

Alle har liksom noen og spør og føler ikke jeg vill mase på noen.

Han begynte just i barnehagen og kjenner liksom ikke noen godt nok til og tørre og spør om det.

Syntes det er utrolig dårlig gjort av min elste søster, har ikke tall på og mange ganger jeg har passet hennes barn og trodde faktisk jeg kunne spør ho avertil, gutten min er 21 månder og ho har ikke passa hen ei gang.

Har sagt jeg syntes det er utrolig dårlig gjort av ho, men da bare svarer ho frekt at det syntes ho ikke, ho er ferdig med små barn. Ho er jo bare 32 jobber ikke og mannen tjener gode penger, så vær helg er de ute og koser seg.

 

[Anonym bruker]

ååh, jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver. ingen her som vil stille opp heller. å det med å finne på noe sammen er jo det vi ønsker. ufattelig dårlig gjort av din bror da. jeg hadde sagt til dem at det var helt greit det, men ikke forvent noe tilbake heller da. å ikke hadde jeg giddi å brydd meg om dem på en stund. la dem få kjenne på hvordan det er når de driter i familien sin. jeg vet åssen det er, har de akkurat likt. ingen i familien som unner meg og min samboer og å få gjøre noe sammen:S hadde jeg bod ved deg, skulle jeg gjerne kommet å sittet barnevakt for deg=) dårlig gjort av hele familien din synes jeg.

[Nora Liza]

Bor du i bergens området så skal jeg søren meg passe barna dine! Jeg har gode referanser fra barnehager og passepikejobber, samt at jeg jobber i psykiatrien og studerer helsefag. :-) pm meg hvis du bor i nærheten! Jeg kan ikke fordra folk som skuffer slik!

[Anonym bruker]

tror du må behynne å ta litt igjen, jeg... Virker som om de respekterer deg lite og gjøre som det passer dem fordi du tåler jo alt. kanskje på tide å stå opp for seg selv???

[Anonym bruker]

Nei, bor ikke i bergen, men på sørlandet.

Forventer ikke at noen skal passe barnet mitt gratis, aller helst skulle jeg ønske jeg hadde noen og bytte med son at jeg slapp og mase.

Når gutten min var mindre passa ei veninde av mi søster han, men nå ser han ho så sjeldent og han kommer jo til og bli liv redd om jeg overlater han til ho nå.

Har alltid betalt folk for at de skal passe han tilome den minste søstra mi må jeg bestikke, men har ikke råd og betale i dyre dommer heller når vi skal ut en skjelden gang.

Og tro meg ho er kravstor noen ganger holder det med 500 andre ganger 1000 kr og det er ganske mye.

I tilegg maser ho fra kl 9 på morraen og ti vi kommer og henter han osv og må levere han kl 8 for da skal han legge seg.

Alldri blir vi bed på noe heller, de hysjer det ned for de vet vi ikke kan og ikke har barnevakt.

Mannen til mi søster han 8 søsken ingen passa mi søster sine barn når de var små, og jeg kan huske godt hvor iritert ho var på de for det at de alldri kunne så mye som 1 time.

Å jeg som ikke gjorde annet enn og passe barna deres, oppigjenom åra.

Når de bygde hus passa jeg alle sammen vær dag så og si, mandag som søndag i et helt år gratis for at de kunne jobbe med huset sitt.

ho ha selv sagt at de aldri kunne bygd hus uten min hjelp til barna og det iriterer meg grenseløst at jeg gadd, skulle virkelig ønske jeg kunne skru tia tilbake og gjøre om på det, men det går jo ikke desverre.

Vet at mine andre 2 søsken får kjenne på det selv når de får barn, men min elste søster skal jo ikke ha flere og skulle virkelig ønske jeg klarte og slutte og la det iritere meg så volsomt åå, i tileg når jeg spurte ho en sjelden gang før, var det alltid om jeg ikke kunne lure den eller den.

Vill ikke lure noen til og ha gutten min, vil jo at han skal være ønsket ikke sett på som en belastning.

Gråter mange ganger over det at ingen i min familie ønsker og passe den skjønne, snille, lille uskyldige gutten min som ikke har gjort anet enn og være snill når vi er der på besøk, åå blir så lei meg.

Spesielt når han henger i buksa til den minste søstra mi som har en gutt på 3 år for han vill være med og hun bare rister han av beinet så han hyler og sier han kan være med en anen gang noe som sef alldri blir, syntes det er så trist at ikke han kan få komme hjem til noen av de og kose seg og ikke altid må være hjemme