Er så klar og lei av alle tankene....

[Anonym bruker]

dette kan bli veldig langt så noen leser dette så håper jeg på gode råd/svar.

 

Det ble slutt med meg og samboern for litt over 2 mnd siden. Vi har hatt problemer med økonomi, kommunikasjon, krangling osv etter at lille kom til. En dag sa han bare at når er det slutt, jeg er lei. Han jobber veldig myyyye. 10 timers skift hver dag. starter 15.30 og er ferdig 02.00 osv. Han sover helt til han skal på jobb. Jeg var veldig grinete for det, så klart. Men det jeg ikke skjønte var jo det at det var han som skaffet penger til den lille familien vår, jeg tok det for gitt at han gjorde det, jeg angrer på det i dag. Det tok han to uker, så ville han at vi skulle komme til han igjen, vi var der i en mnd. Vi oppførte oss som om vi var sammen igjen, alle merket det. Så en dag kom stefaren til min x å ville prate med oss (han er syk i hodet), han var lei av at vi oppførte oss som vi gjorde, han har forsåvidt rett. Det som er da, det er at til sine foreldre har han sagt at det aldri kom til å bli oss to igjen, og at han har prøvd å få meg ut av huset men jeg ville ikke dra. til meg sa han at det er fortsatt en sjangse å vi får ta det som det kommer, å at han likte at vi var der. Så etter den dagen dro jeg hjem igjen. Jeg var meget forbanna, han må ha løyet til en av oss, hvem det var vet ikke jeg.

 

Vi startet med samværsavtalen, å to uker etter at jeg dro for andre gang, så ahr vi snakket litt sammen å var enige om at vi kan ta det rolig å se hva som skjer. Jeg vet det blir oss to igjen, alle sier at vi er en person, en i gutteform og en i jenteform. Det er så sant som man kan få det. Vi to er som en, samme humor, samme interesser og når vi først koser oss så koser vi oss glugg i hel. Vi kan ligge i senga å snakke sammen om alt mellom himmel og jord ei hel natt. Han er egentlig enn kjempe kar, mannen jeg elsker over alt på jord. Jeg vet han er den rette. Jeg føler med vel med han, i løpet av de 4 åra vi har kjent hverandre har vært de beste i mitt liv, en liten gutt har vi fått å. Når han først så på meg, så jeg kjærlighet, når han for første gang rørte meg, følte jeg kjærlighet og etter alle disse år er han den jeg elsker. Nå sitter vi her, til han igjen. Å jeg håper han vil gå inn 100% for å løse dette. Han har sagt seg enig i å ta det rolig, det vil jeg å, men jeg har så lyst til å kysse han, klemme han, se han i øynene å si at jeg elsker han. Jeg føler selv at vi skal klare dette, vi valgte kanskje den lengste veien, men jeg tror vi gjorde det for at vi begge vet en dag at vi kommer frem til mål. cheesus kraist dette ble rotete, vel vel. Han har ingen andre, det vet jeg for han jobber HELE tiden. Akkurat nå virker han så likegyldig, nå er han jo trøtt å klar etter all jobbinga så det kan jo ha noe med det å gjøre. Jeg vil bare vise han hvor mye jeg vil dette, vise han hvor mye jeg elsker han, vise han at han er mannen i mitt liv, men jeg vet ikke hvordan. Han kommer hjem i natt, å jeg har så lyst til å gjøre eller finne på noe romantisk eller ligende. Noen som kanskje har et forslag?

 

Alt dette ble rotete, er litt trist her jeg sitter å skriver så jeg får beklaget for et rotete innlegg..