Anonym bruker Skrevet 5. november 2008 #1 Skrevet 5. november 2008 blir så utrolig lei meg av at jeg ikke kan få hjelp av han med barna når jeg er syk.. har de alltid alene, og har de 24timer i døgne pluss at jeg tar meg av alt i huset pluss hund! han mener at jeg ikke trenger å sove på dagen el morgenen.. kan ha flere våkenetter på rad, men ingen hjelp å få.. han sier at jeg ikke har noen grunn til å bli sliten, siden han jobber å jeg går hjemme.. men tror ikke han vet hvor slitsomt det faktisk kan være å ha to barn hjemme hele tiden i tilegg til hus å hund.. måtte bare få det ut, er så utrolig oppgitt å dårlig i dag..
Tjukkebolla hjelper deg! Skrevet 5. november 2008 #2 Skrevet 5. november 2008 Unnskyld meg, men om det er nøyaktig slik du sier, så lyder det som om han er en slask på det feltet der hvertfall. Hadde vært bra om det ble en situasjon der han MÅTTE stille opp hver dag hele dagen en peridoe så han fikk mer forståelse. Har dere forresten snakket rolig og greit sammen om dette i forsøk på å forstå hverandre?
Anonym bruker Skrevet 5. november 2008 #3 Skrevet 5. november 2008 uansett hvordan jeg prøver å si noe eller fortelle at jeg er sliten blir han sint å går.. jeg lever som "alenemor" med to barn, eldste 2 å ett halvt år og minste 9mnd.. HI
Tjukkebolla hjelper deg! Skrevet 5. november 2008 #4 Skrevet 5. november 2008 Har han alltid vært sånn? Hvis ja, så er det et litt dårlig tegn, tror jeg...
Anonym bruker Skrevet 5. november 2008 #5 Skrevet 5. november 2008 var sånn når eldste var liten, men bedret seg masse og falt tilbake i gamle spor her for litt siden..
Tjukkebolla hjelper deg! Skrevet 5. november 2008 #6 Skrevet 5. november 2008 Det hender jo det sliter till på folks nerver når barna er små. Livet som småbarnsforeldre blir som regel litt lettere når de er barn og ikke babyer. Det blir vel barnehage etterhvert og du skal ut i jobb, så ting endrer seg forhåpentligvis. Synd at det er sånn nå for det går jo inn på en å ikke møte forståelse fra de(n) nærmeste. Siden han har bedret seg før er det bare å håpe at det snart skjer igjen. Jeg tror faktisk, dessverre, det du skriver om ikke er hlet uvanlig blant de som har småbarn. Men bra er det ikke. Lykke til. Og kanskej du får fortsette å ta dette opp med ham på en pen måte med jevne mellomrom. Og rose ham hvis han gjør noe bra!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå