Vonde tanker om besteforeldre og mini i magen

[Anonym bruker]

Jeg har begynt å bli så redd for at ingen skal være glad i gutten vår. Engasjementet er så godt som fraværende fra besteforeldre og øvrig familie, så hvordan vet jeg at det endrer seg når han kommer?

[Anonym bruker]

Jeg er nok ikke av de mest engasjerte gravide... Litt uvirkelig selv om jeg har termin om 1 uke..

 

Men vet at jeg bli minst like engasjert som alle andre når først ungen har kommet ut :-)

 

Skjønner godt at engasjementet ikke trenger være på høykant nå, vent til ungen har kommet :-)

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Kjære deg, DU er jo glad i gutten din!

Det viktigste er at han har deg (og forhåpentligvis faren) sin kjærlighet, så ikke fortvil!

 

Men jeg skjønner da godt at du ønsker at de andre i familien skal være engasjerte - hvem ville ikke det? (såframt man har et nogenlunde gangbart forhold til slekten da).

Det er godt mulig at de kommer mer på banen når de gradvis blir kjent med gutten. Noen er slik at de lettere engasjerer seg når barnet faktisk er der (en del fedre er slik - det er ikke så uvanlig at de virker uengasjerte så lenge barnet bare er i magen).

 

Håper du klarer å slappe mer av ift dette og ikke plager deg selv for mye med disse tankene (selv om jeg har forståelse for det du sier).

[Anonym bruker]

kjenner til det ang min første. svigers skulle bli besteforeldre for 1.gang og visste lite interesse. Men det ble mye bedre da unen ble født.

Da var det svigerfar som viste mest interesse.

 

Nå når de har blitt noen år eldre så er de mye mere interessert.

 

Så det kommer seg..