Tøffel til far...

[Anonym bruker]

Blir så frustrert.. Sambo ser barnet sitt en helg annenhver måned. Jeg vet han ønsker mer, men han tør ikke kalle inn til megling eller be mor om mer samvær. Når det først er samvær, er det på mors nåde (dvs at mor og barn har kranglet, og mor vil ha frihelg). Da må vi plutselig droppe det vi har i hendene og forberede oss på samvær samme dag. Når jeg ber sambo få på plass en avtale, blir han sinna på MEG! Kan noen hjelpe meg å forstå hva han tenker med? Nå har biomor et ukontrollerbart temperament som blant annet har fått henne i fengsel tidligere, og hun har ofte skjelt han ut for filleting.. Barnet hadde også hatt godt av mer samvær, og vi vet at h*n også har spurt mor om å få bo hos oss tidligere..

 

Hva skal jeg gjøre? Må jeg leve med dette?

[*-*]

Hvis ikke far er enig med deg, så må du vel nesten leve med dette om du skal være sammen med far. Hvis det skal bli noen endring så må jo han være enig at dette trengs. Personlig hadde jeg syntes det hadde vært uholdbart å ikke ha noen fast avtale om samvær med stebarna, men på en annen side, hvis mor var såpass gæern at det eneste man kunne få var en tilfeldig helg i ny og ne, ville jeg vel støttet far på å få til det.

 

Han har selvfølgelig rett på mer samvær, og man vil jo i utgangspunktet anbefale å gå på familievernkontoret og lage en skriftlig avtale på regelsmessig fast samvær annenhver helg. Men det er ikke alltid man får det til likevel hvis den ene forelderen saboterer det i hverdagen. Jeg ville nok ha krevd av en mann at han skulle prøve å ordne opp i dette hvis han ville starte ny familie sammen med meg. Det blir veldig vanskelig hvis ikke samværsavtaler er på plass. Hvis mor ikke vil være med på familievernkontoret, bør kanskje dere to ta dere en tur sammen og prate om dette. Hvis det viser seg at mor faktisk er så håpløs som far sier, situasjonen er fastlåst og den eneste muligheten han har til å se dem i realiteten er når mor ringer og tilbyr - ja,da ville jeg nok støttet mannen min på at han skulle få se barna sin når han kunne.

Det kommer jo litt an på hvor gamle barna er også. Store barn ville jeg forsøkt å prate med hvis jeg var far, sagt at han ønsker at de skal komme fast annenhver helg og laget en avtale med dem også. de vet jo at dette er vanlig,og lurer kanskje på hvorfor far ikke vil ha dem mer.

[Anonym bruker]

Det er uholdbart. Er redd det kommer til å forpeste forholdet deres i lengden. Xen hadde noen av de samme tendensene med å bli sur på meg når jeg reagerte på ekstrem oppførsel fra biomor mot barnet. Biomor hadde makt over han fordi hun truet med sabotasje av samvær og å snakke dritt om far og barn sin relasjon til barnet. Jeg derimot var en stabil støttene kjæreste. Det var lettere for han og blåse ut frustrasjonen sin på meg, fordi jeg var der og tok det ikke utover ungen. Synes det blir helt feil. Kvinne nummer 1 burde være deg. Eksen burde ikke ha makt over han lenger. samvær har han krav på og hvis hun saboterer samvær kan faktisk far vinne en rettsak og få hovedomsorgen. Problemet er vel at veien er lang og han må ikke være konfliktsky. Rettslig har dere det høyeste kortet.

 

Tenk på hva du vil, du kan leve et mye enklere liv. Hvem vil du være? hvordan vil du leve? Passer det ikke inn i et forhold med han. Krev det du mangeler... klarer han ikke å gi deg det. Så ta på deg skoa og kom deg vekk... Perfekt blir det aldri, men man kan velge å leve et vanskeligere liv enn man hadde trengt.