Depressive alenemødre

[Anonym bruker]

Dere som er dette, hvordan syns dere at dere takler hverdagen som forelder og depressiv? Syns du at du er en god mor til tross for sykdommen?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke alenemor, men er mye alene likevel. Depresjonen går i bølger. Nå er jeg inne i en god periode, og føler meg nesten på topp, hvis jeg kan si det sånn... Men jeg vet at det ikke skal så mye til før jeg tipper av pinnen igjen. God mor, tja...Jeg prøver å skjærpe meg i forhold til ungene. Tror jeg er en like god mor som mange "friske" mødre.

[Anonym bruker]

Er alenemor men lagnt fra deppresiv...det er det vel få som er..

tror ikke "alenemor" er årsaken, må vel behanldes på linje med ikke alenemødre ??bruk nettverk og har du ikke ett så jobb for å skaffe deg ett...ta kontakt med helsestasjon og fastlege for hjelp

 

 

 

[Anonym bruker]

En må bare ta seg sammen, så godt det lar seg gjøre, og ta seg av barna. Vet det ikke er enkelt å "ta seg sammen", men en må faktisk gjøre det overfor barna. Så får en heller "deppe" når en er alene.

Nå er det slik at barna ikke trenger overlykkelige foreldre sånn hele tiden. De tåler å se at mamma kan gråte, så lenge de får en forklaring på hvorfor og at det ikke har noe med dem å gjøre.

 

Det viktigste er likevel å få hjelp av lege og andre fagpersoner. Og å TA I MOT den hjelpen.