Jeg har gått fra mannen min.....sliter.

[Tobbli]

Hei!

 

Etter å ha vært sammen med mannen min i 17 år og goft i 7 år så har jeg nå tatt valget å gå.

Dette er noe jeg har slitt med i ivertfall de siste 5 årene. Og jeg har blitt kun pga ungene. (6 år og 4 år)

 

Detjeg sliter med er at jeg har ikke ork til å ordne det praktiske. Vi har ikke fyllt ut noen skjemaer og jeg har ikke sett etter hus. Jeg har egentig ikke råd til å bo alene .

 

Mest av allt er jeg redd for reaksjonen til ungene. Jeg orker ikke tanken på å måtte se de inn i øynene og si at mamma og pappa ikke skal bo sammen mer.

Vi har hus sammen så han må kjøpe meg ut. dette vi natulig nok ta tid. Burde jeg leie et hus først?(som da ville bli ei gammel rønne fordi jeg har ikke råd til noe annet,) Eller burde jeg vente til jeg får pengene og kunne kjøpe meg noe litt nyere?

Vi er ikke uvenner. men jeg føler at han tar all min energi, og jeg blir så ufattelig trist av å gå hjemme her, og se at ungene aner fred og ingen fare.

 

Jeg slo opp for bare 1 uke siden. Så dette er ferskt. Jeg er liverdd for fremtiden, nesten på kanten til panikk. Men hvis jeg tenker på å gå tilbake til han så får jeg vondt i magen. Så jeg TROR jeg har gjordt det rette.

 

Burde jeg se ann litt? det er set stort skritt å ta. Gubben vil ha meg. Men jeg vil ikke ha han. Åhhh, jeg skulle ønske jeg kunne trylle frem noen følelser. for han.

 

jeg trenger sårt noen gode tips fra noen som går gjennom det samme...

[Anonym bruker]

Jeg trykkte feil i rullegardina og havnet her inne så kan nok ikke komme med gode tips , men har lyst å foreslå for deg at dere skaffer barnevakt en weekend og reiser bort bare dere to, ikke for å nødvendigvis finne tilbake for det er nok ikke mulig men for å kunne prate orntlig sammen uten store barneører.

[Anonym bruker]

æ e so enig! Når ein e samman så lenge så gløyme enn heilt ut kors følelsa æn har før ænaen. Ta tid før dykk sjæl. Som oftast når noen går frå ænaen så går det opp for dæm når det er over at dom itte hadde klart seg uten ænaen.

[Anonym bruker]

hei.

 

jeg skjønner godt hva du mener, jeg hadde det samme , viste ikke helt hva jeg følte for pappa til barna ( 2 barn sammen) jeg gjorde det slutt etter en krangel og han flyttet ut. etter 2 uker innså jeg at jeg hadde følelser for han enda men da hadde han flyttet ut og nyter nå singel-livet.

jeg er nå veldig redd for framtiden selv , jul, sommerferien osv.

dette skjedde for 2 mnd siden er ganske nytt for meg også, man må kanskje reise bort litt for å se hva som er best egentlig.

 

du skriver noe om hvor du skal bo , det jeg vet at nav har plikt til ¨å hjelpe deg med å finne et sted å bo siden du har barn. har du ikke råd til å bo for deg selv så får du hjelp.

 

nå er jeg og pappan veldig gode venner og vi har pratet sååå mye sammen om dette og innsett mange ting. så jeg er enig å reise bare dere to og snakke sammen , det er lettere når man er alene uten barna.