Gå til innhold

Jeg er så frustrert...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg synes det er så leit at jeg ikke får ha et vennskapelig forhold til min eksmann.. Vi har hatt daglig kontakt i 9 år.. Og vært samboere i 6 av dem.. Hva skal jeg si.. Hvor vanskelig er det å forstå at vi aldri vil ha noe annet enn et vennskap..

 

Han kommer innom kun ved levering/henting.. Og vi har begge et ønske om å fortsette å være venner.. Ikke minst for datteren vår, men også for oss selv..

 

Jeg savner han sånn.. som en venn.. som en støttespiller og en som kjenner meg så godt at jeg kan bare være meg selv..

 

Buhuuu...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff...så leit...

Er nye dama hans sjalu?

Skrevet

Hvorfor kan du ikke ha et vennskapelig forhold til han da? Hva hindrer dere?

Skrevet

Uff da...:/ Skjønner du er fortvilet.. Men er du sikker på at det ikke kan la seg ordne da? Skjønner at ting er forandret da, ikke så merkelig kanskje, men likevel..

Skrevet

mulig dette kommer litt feil ut:) MEN er det noen jeg ikke hadde blitt sjalu på så er det en eventuell xdame som forlot mannen sin til fordel for damer...... hvis du ser poenget mitt hehehehe Du er jo ingen trussel...

Skrevet

Ikke sant.. LOTP.. Jeg tenker også sånn..

 

Skjønner ikke at det skal være et problem.. Usj altså..

Hans nye kjæreste er ikke helt enig.. da :-(

Skrevet

synes mest synd på exen din jeg da.... tenk å ha en sykelig sjalu dame

Skrevet

hva slags forhold ønsker du til han da? nekter hun han å prate med deg?

 

forstår jo også at dama hans litt da,, om det er snakk om "gråte på skulderen, spise middag sammen vennskap" =)

Skrevet

Gråte på skulderen til.. *ler*

 

Jeg ønsker et forhold hvor vi kan treffes (av og til) med vårt felles barn tilstede.. Vi har hatt daglig kontakt i nesten 10 år..

 

Jeg snakker ikke om å eie han.. Men, at vi kan treffes en gang i måneden hadde jo vært hyggelig..

 

 

 

Skrevet

he he=) snakke om problemer med var kanskje rette ordet, hehe,,

 

nå er jeg av den noe sjalu type, han ingen grunn til det sånn egentlig, min mann har bare vårt barn, så ingen x å forholde meg til.. men om jeg skulle satt meg i hennes situasjon, tror jeg ikke jeg selv heller ville godtatt at han hadde ett nært forhold til in x. ,såklart man kan prate sammen,, men synes det da bør angå ungen,, min forige samboer unne komme hjem etter henting av ungen å være mett, for hun hadde laget middag, og der satt jeg og ventet , sulten,,,, klar til å lage middag.. da ble jeg grise sur,,,

 

mn forstår deg også altså=) trist miste en god venn,,,

Skrevet

Hvis det er helt nytt så kanskje hun trenger å blir litt trygg på ham først? Jeg syntes uansett at han burde snakke litt med denne tøtta, dere har jo tross alt et barn sammen og må samarbeide og møtes i ny og ned pga henne..

 

kanskje du kan ta deg en prat med denne nye kjæresten? Slik at dere to også kan bli litt kjent?

 

Huff, kan ikke være lett, ønsker deg masse lykke til og åper det løser seg:)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...