Tobarnsmamma!!! Skrevet 4. november 2008 #1 Skrevet 4. november 2008 Var på duotestultralyd i dag. Det gikk omtrent så galt som det kunne. Fosteret har veldig tykk nakkefold og masse væske i kroppen. Enten er det kromosomfeil, eller hjertefeil, eller noen annet alvorlig. - Jeg er redd det er noe alvolig feil her, sa legen. - Jeg kan nok ikke si at dette går sikkert bra. Det var det verste sjokket jeg har fått på mange år. Skal ta morkakeprøve i morgen tidlig, og får svar etter noen dager. Men har ikke stor tro på dette. Så sannsynligvis blir det en seinabort ut av dette. Gud vet om jeg blir tobarnsmamma noen gang, det blir neppe i mai, i hvert fall.
Stine:-) Skrevet 4. november 2008 #2 Skrevet 4. november 2008 Jeg sender mange varme tanker til deg. Det blir nok noen tøffe uker for deg fremover. Håper de tar godt vare på deg på den avdelingen du hører til, og at du har noen å prate med i tiden som kommer. Jeg har vært gjennom dette selv, og du kan sende en personlig melding om det er noe du lurer på, eller ønsker å prate om. Varm klem
Bella¨^ -med to små rosa- Skrevet 4. november 2008 #3 Skrevet 4. november 2008 Å kjære Tobarnsmamma - så forferdelig trist! Jeg kjenner at jeg får vondt i kroppen ved tanken på det sjokket dere fikk.. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si, men vit at jeg føler masse med dere. Pass på hverandre i tiden som kommer, håper du har noen å snakke med dette om? Hva skjer om morkakeprøven ikke viser noen genfeil? Er det da "bare" en hjertefeil, og er det i tilfelle noe som en baby kan leve med? Stor klemmmmmmmmm fra Bella
høno71 Skrevet 4. november 2008 #4 Skrevet 4. november 2008 For en trist sjokkbeskjed! Får håpe du/dere blir tatt godt vare på. Håper dere får svar snarest på prøvene. Mange varme tanker. Stor klem
Tobarnsmamma!!! Skrevet 4. november 2008 Forfatter #5 Skrevet 4. november 2008 Takk for omtanken. Det er neppe mye håp her, legen sa at hvis det ikke er kromosomfeil må han "lete" etter hva det kan være, noe er det nesten sikkert. Og skjebnen vill det sånn at jeg måtte gå alene på ultralyden, datteren vår var syk og hjemme fra barnehagen og sambo måtte passe henne. Så der lå jeg, alene på benken, og fikk denne beskjeden. Er veldig sliten, men vil vel egentlig mest ha det overstått snarest mulig.
Dolly Duck Skrevet 5. november 2008 #6 Skrevet 5. november 2008 Stakkars stakkars deg! Dette var fryktelig trist å høre! Og så fælt for deg å ligge der og motta nyheten uten en god hånd fra din kjære. Jeg håper de neste ukene går bra med deg, og at du kommer deg helskinnet gjennom det. Krysser likevel fingrene for at det går bra. Så lenge de sender deg til morkakeprøve, så finnes jo et ørlite håp? Masse lykke til, og en stor STOR klem!
Tonemor er blitt mamma :-) Skrevet 5. november 2008 #7 Skrevet 5. november 2008 Har ikke så mye fornuftig å komme med uten at dette var veldig trist lesning... For et sjokk det må ha vært for deg. Signerer de andre her og sender varme tanker i din retning.
Sprellemamma Skrevet 5. november 2008 #8 Skrevet 5. november 2008 Så veldig trist å høre! Den grusomste beskjeden man kan få, dette er det ikke er mulig å forberede seg på på forhånd. Håper dere finner trøst og støtte hos hverandre i denne tøffe tiden, og blir tatt vare på av familie og helsepersonell. Sender varme tanker!
Dukkedeisi Skrevet 7. november 2008 #9 Skrevet 7. november 2008 Dette var utrolig trist lesning! Jeg håper på et under for deg og dine! Varme tanker og ønsker! Hilsen
soleia Skrevet 7. november 2008 #10 Skrevet 7. november 2008 Kjære deg. Dette var veldig leit å høyre! Er ikkje noko ein kan seie for å trøste i ein slik situasjon, men vil berre ynskje deg alt godt i tida framover. Håpar du får god støtte og omsorg oppi alt. vil sende deg ein varm klem.
gravid44 Skrevet 10. november 2008 #11 Skrevet 10. november 2008 Jeg føler meg deg. Så veldig leit. Selv gikk min ultralyd greit (12 uker) og neste steg var fostervannsprøve. Før fostervannsprøven tok de en ultralyd og der så de rimelig fort at "alt" var feil. Jeg var i uke 15 og det endte i uke 16. Etter obduksjon fant de kromosomfeil, trisomi 18 som er veldig alvorlig. Lov meg at du snakker med folk rundt deg, ta så lang sykemelding du har behov for og plei deg selv. Det tok meg lenger enn jeg trodde å komme over det. En liten trøst, jeg er 44 år (dette skjedde da jeg var 42) og skal føde om 2 uker. Så ikke gi opp!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå