Hei eg er så frustrert!

[rytme]

 

Det er så irriterende å måtte ta de p-pillene hver dag når det eg og kjæresten vil mest i hele verden er å blir gravid!

 

Jeg spontanaborterte i vår nå. Det var en planlagt graviditet, men vi fortalte folk at det var et uhell fordi vi var så unge. Etter at vi mistet barnet, begynte vi begge å studere nå i høst. Er ikke ferdig før om TRE år!

Har ikke lyst å vente så lenge, men tror ikke folk (ja, foreldre...) ville blitt særlig glade om vi hadde fortalt at vi ble gravid IGJEN.

 

Vi er 20 begge to.

 

Hva synes dere? Vente til etter utdanningen, eller ta permisjon?

Tenker mye på å prøve om igjen, slik at ungen kommer til sommeren, eller tidlig på høsten, så det blir akkurat ett år med permisjon og ikke går utover flere studieår....

 

Noen som har noen gode ideer?

[AS3*]

Jeg syns du skal kjøre på :-)

 

Har studert sammen med en hel gjeng med jenter i et langt studie (6 år), noen fikk barna under studiet og noen ventet. Hvis du får barn mens du studerer går du glipp av endel studiefester og det frie studentliv, og du får noen tunge tak før eksamen osv. Men hvis du venter får du ikke noe støtte hvis du ikke har jobba et helt år, deretter må du ut av en ny jobb, vente et år og så komme tilbake (fortsatt som ganske fersk) og nå med barn på armen..

 

Det er mange som er veldig fornøyde med å gjøre seg "ferdig" med småbarna mens de studerer. Du vil tross alt være friere som student enn som arbeidstaker (ifht til å lese hjemme hvis barna er syke osv). I tillegg, hvis du har to barn når du er ferdig stiller du sterkt i arbeidsmarkedet (spes i kvinneyrker) fordi det er lite sannsynlig at du skal ha mye permisjon i årene som kommer.

 

Det blir tøft, det blir trangt økonomisk, men jeg tror allikevel jeg ville kjørt på om jeg var deg. Vel og merke hvis mannen din er innstilt på å stille opp selv om han må jobbe fullt i tillegg..

[Huldretussa ' en av hver sort']

Jeg heller ser ikke hvorfor dere ikke bare skal kjøre på om det er det dere har lyst til. Synes iallefall ikke dere skal høre for mye på hva andre mener. Er dere klar selv er det det som er det viktigste.Og rent biologisk er det best å få barn i 20-årene...

 

Nå vet ikke jeg hva dere studerer, men de aller fleste studiene går greit å kombinere med barn om man bare vil. Vet tom om flere som har fått både ett og to barn i løpet av medisinstudiet (og det er jo ikke kjent for å være så lett akkurat), så det er fullt mulig. Er selv studentmamma, kan være slitsomt til tider, men tror ikke det nødvendigvis er noe bedre for de som er i jobb. Som hun andre poengterer er man mye mer fleksibel når man er student. Rent økonomisk kan det bli litt trangt om begge studerer. Man får jo sponset 42 uker av lånekassen, og deretter ca 1300 i forsørgertillegg hver mnd (tror faktisk både mor og far kan få dette). Om dere vil gå for en baby i løpet av studietiden vil jeg på det sterkeste anbefale deg å få en deltidsjobb, slik at du kan få foreldrepenger i tillegg til fødselsstipendet. Da får du litt mer til å handle inn utstyr for, samt at du kan klare å legge deg opp litt penger under permisjonen (ellers får man bare engangsstønaden, og det er jo begrenset hvor langt den rekker). Men du må regne med at det blir vanskelig å jobbe, ha baby og studere når du er ferdig med permisjonen. Men da kan jo evt pappaen jobbe litt for å supplere litt på inntektene. Kan være trangt om begge er "bare" studerer, men fullt mulig. Man kan jo leve billigere, arve klær etc, kommer jo litt ann på hvilken standard man forventer.

 

Ellers synes jeg det høres fornuftig ut å forsøke å "time" babyen til sommerferien eller tidlig på høsten. I praksis er jo dette ikke alltid like lett, men supert om det går!

 

Lykke til med avgjørelsen, og fortell oss gjerne hva dere kommer fram til!

[*spennende tid fremover*]

Hei..

Jeg er 19 år, og vil ha barn nå. Men kjæresten min er ikke klar for barn. Han er 31 år. Jeg har også begynt på studere i år, og går første året av tre.. Hvis vi skal vente med å få barn til jeg er ferdig å studere, så er han 34,også hvis jeg skal jobbe et år først, for det er vel lurt når jeg har ikke har fått barn i løpet av studie tiden i forhold til penger?

Ja så blir han 35, da begynner han å bli ganske gammel for å få flere barn etterhvert også. Hvordan skal jeg legge dette fram for han? Vi bor i et hus og har bil, + han har fast jobb.

 

 

 

[Huldretussa ' en av hver sort']

For står det slik at han/ dere eier huset, og med bil og en stabil inntekt er det jo en del som ligger til rette for å få barn. Du sier han ikke er klar, er det fordi han ikke ønsker barn ennå, eller er det fordi han synes du kanskje er litt for ung og burde fått en utdannelse først? Er litt forskjell på det...

Du sier han blir 35 før dere får barn hvis du må vente til du er ferdig å studere og har jobbet et år først. Det synes jeg ærlig talt ikke er så gammelt (for deg som er 19 høres det kanskje gammelt ut), men tror det er svært vanlig at menn er rundt 35 når de får barn. Hadde det derimot vært DU som var 35 ville saken ha stilt seg helt annerledes. Om dere venter noen år vil dere lett kunne skaffe dere både 1 og 2 barn før han bikker 40. Min far var 46 når han ble pappa for første gang, og DA begynner man kanskje å bli litt i eldste laget. Så akkurat hans alder behøver ikke å være noe argument.

Men skjønner godt at du vil ha barn (er jo på dette forumet selv av samme grunn), og selv om du etter min menig kanskje er litt i yngste laget kan du helt sikkert bli en god mamma. For enkelte er jo det å bli mamma alltid vært en stor drøm og noe av det viktigste i livet. Og da synes jeg ikke nødvendigvis ung alder skal være noen hindring. Så ville ha tatt en liten alvorsprat med din kjære, for er jo ikke sån at han er for unf til å bli pappa heller akkurat..

 

Vil uansett ønske deg lykke til med avgjørelsen!

[*spennende tid fremover*]

Takk for svar!

Du hjalp meg til å se ting litt annerledes, og det var godt å høre noen andre sis mening.

Jeg skal sette meg ned å få pratet ordentlig med han, så vi begge vet hvor vi har hverandre på det området.

 

Så takk igjen for svar:)

[Villemo&Pjokken]

Når du er 20 er du voksen, og foreldre kan holde meningene sine for seg sjøl Kjør på