Relasjoner

[Trollmora]

kan være lette og/eller vanskelige. Har et nydelig dikt a vHalldis Moren Vesaas som jeg vil dele med der:

 

"Ord over grind"

Du går fram til mi inste grind,

og eg går òg fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli.

 

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som galdt oss to.

Anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

 

Står du der ikkje ein dag eg kjem

fell det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

 

Så lenge eg veit du vil koma iblant

som no over knastrande grus

og smile glad når du ser meg stå her,

skal eg ha ein heim i mitt hus.

 

Fant en tolkning som ligner min, men den trenger du ikke legge vekt på. Tolk i vei selv )

"Ord over grind" er i følge dikteren skrevet som en hyllest til vennskapet. Diktet har ei harmonisk og lavmælt stemning som er typisk for Halldis Moren Vesaas (1907-1995). Det symbolske, vakre språket i "Ord over grind" er også typisk for henne. Hovedtemaet i diktet er vennskap og respekt for hverandres grenser. Diktet kan tolkes slik at det forteller om et livslangt vennskap til en person som verdsettes høyt. Dette vennskapet preges av tillit til hverandre, uansett avstand i åndelig og fysisk forstand. Diktet sier at vi er ensomme innerst inne, og at denne ensomheten alltid vil være der. Likevel - så lenge vi vet at det er noen som bryr seg om oss (venn), som smiler når vi kommer - kan vi finne trygghet i oss selv. Diktet gjenspeiler at hun var opptatt av at vi må ha respekt for hverandres integritet, og problematikken som går på å eie hverandre og det å være fri.

 

[dritgrei hei hei!]

... jeg sukker, og nikker og blir rørt, og vet at jeg har en vei å gå, og en jobb å gjøre med megselv.....

 

takk!

[Maud]

Jeg liker det diktet jeg også, i min mer poetiske periode av livet var det et av diktene jeg skrev ned, leste og tenkte over. Jeg tenker også at det handler om at hver av oss er ensomme innerst inne og at den andre ikke kan fjerne den ensomheten fullt og helt. Jeg tenker mer at diktet handler om at når du innser dette, så får du ro med deg selv og kan møte den andre med åpne armer og fravær av anklager hvis det går tid mellom hver gang man møtes. Altså mer at når vi har trygghet i oss selv, først da kan da kan vi være sikre på at det er noen som bryr seg om oss.

 

Fint er diktet uansett da, det mister nesten litt finhet hvis man tolker altfor mye :-)