Hører vel ikke til på denne siden

[Anonym bruker]

Men trenger noen tilbakemeldinger, og det er her det er størst aktivitet. Fant ut at jeg er gravid i dag, og samboers eneste reaksjon er at han anklager meg for å ha lurt han (altså blitt gravid med vilje), etter at jeg byttet fra spiral til p-piller. Fikk masse plager av spiralen, men han hadde egentlig "nektet" meg å bytte pga han var sikkert redd jeg skulle trikse med pillene. Vel, nå mener han selvfølgelig han fikk rett. Føler meg som en kriminell med en forsvarsadvokat som ikke tror på meg... Jeg mener, er det en selvfølge at man automatisk mistenker sin kjære i en sånn sak? Burde man ikke gi henne the benefit of a doubth iallefall, hvis hun stort sett ellers har oppført seg renhårig?

[Anonym bruker]

Jo, selvsagt skal tvilen komme deg til gode!

 

Nå spør jeg av ren nysgjerrighet: triksa du med pillene/overgangen?

[Anonym bruker]

Det er jo en risiko man tar uansett om man går på prevensjon eller ikke. Dersom han ikke stoler på deg, så kunne han jo for faen ha tatt fram gummi`n sjæl, eller? Syns han høres helt dust ut.

[Anonym bruker]

Skjønner nysgjerrigheten;-)

Men nei, triksa faktisk ikke - derfor det blir vanvittig kjipt at han ikke bare tror, han "vet" at jeg har lurt han. Faktisk så kjipt at jeg vurderer å gå fra fyren. Men får vel la hormonene roe seg ned først...

[AS3*]

Jeg støtter anonym nr II her.. hvis det var så "skummelt" å overlate pillene til deg, hvorfor sørga han ikke for prevensjonen selv? Dust.

 

La hormonene roe seg, du. Han er tross alt far til den lille stabeisen som har klart å klamre seg fast inni deg :-)

 

Og gratulerer!!

[Anonym bruker]

Takk for gratulasjoner og råd:-)

 

Synes det er skummelt å merke at sambo har så liten tillit til meg.

Ble skremt nå altså...

 

HI

[Anonym bruker]

Det jeg lurer litt på er hvorfor han hele tiden er så redd for at du skal lure han og bli gravid uten at han vil det. Er det noe du har sagt?

[Anonym bruker]

Har sagt at jeg kunne tenke meg felles barn (har hver våre), men det er lenge siden nå. Vi har gått gjennom en tøff periode, så dette med barn har ikke vært samtaleemne på en stund.

 

Ellers må jeg si jeg er enig med deg, jeg også grubler veldig mye på hvor mye denne mannen egentlig stoler på meg. Kan ikke si at jeg tar dette som et kompliment når det gjelder min karakter.

 

HI

[Anonym bruker]

Først av alt! GRATULERER:)

 

Det er trist at den gleden du skal føle nå kommer i skyggen av en misstenksom mann. Jeg synes som flere over har at om han er så redd så kunne han vel tatt fram regnfrakken selv! Hvor gammel er han? For meg så høres det ut som om dere har ett skikkelig "dårlig" forhold om han kan misstenke deg for at du har lurt han!? Hadde min mann gjort det hadde jeg bedt han dra til h***** å pakka sakene mine å dratt. Man må være 2 for å danse tango å så vidt jeg vet var han til stede han også.

 

Jeg synes utrolig synd i deg som må gå rundt med angst for hva han finner på neste gang. Jeg håper du tar til fornuft å driter i han, du kommer til å klare deg helt fint alene:)

 

Lykke til!