Kan far få omsorgen?

[Anonym bruker]

Skal flytte fra sambo. Problemet er at jeg flytte "hjem", og det er på andre siden av landet. Han nekter meg å ta med sønnen vår på 3 år, og sier han skal prøve å få omsorgen. Kan han lykkes med det? Han er en god far, med stor familie som kan hjelpe han. Redd

[Anonym bruker]

hvorfor skal du flytte så langt vekk?

[Anonym bruker]

Vil "hjem" til famlie og venner

[Anonym bruker]

Han har en sjangs selv om rettssytemet systematisk favoriserer mor. Skjønner at du vil flytte hjem som du sier, men skjønner også godt at han ikke vil finne seg i det uten kamp. Til syvende og sist går begge alternativer ut over sønnen deres som vil måtte leve med mindre kontakt med en av foreldrene. Mange kvinner tar sitt "eierskap" over barnet som en selvfølge, det burde det ikke være. Du kan jo la være å flytte.

[Anonym bruker]

Er det noen grunn til at han ikke skal få omsorgen? Han er jo far til barnet og du sier selv at han er en god far. Klart han kan få omsorgen. Han er jo like mye forelder som deg.

[Anonym bruker]

Ja han kan meget godt få omsorgen for gutten.

 

Du bør tenke mer på ungen sitt beste, enn hva du vil.

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Han har like store muligheter for å få sønnen som det du har. Men som hun litt lenger opp skriver: Rettsystemet favoriserer moren i -nesten- hver bidige sak og det syntes jeg faktisk er mannsdiskriminering.

 

Du må vite, at far er i de fleste tilfeller ( for ikke å tråkke noen damer på tærne som har opplevd det motsatte, og det er mange) LIKE glad i barnet sitt som det moren er. Hvorfor er det slik forskjellsbehandling?

 

 

Ta et eksempel: sønnen til mannen min flyttet til oss i Februar fordi mor ringte da en torsdags kveld helt hysterisk og sa hun ikke orket mer. Han er veldig spesiell.De bodde i bergen, vi på Østlandet. Vi gjorde om hele annen etasje i en fei for at han skulle få eget rom, og 1 uke etterpå var han her.

 

Så var det adresse endring og barnetrygd: Dette tok frem til OKTOBER å få ordnet. Hvorfor? Jo staten mente at mor måtte gi en skriftelig beskjed til vårt lokale NAV kontor om at sønnen hennes hadde flyttet til oss. Altså, en flyttemelding med henens underskrift holdt ikke for de her nede på NAV kontoret. Hun måtte sende et eget brev.

.. Må en mann gjøre dette hvis et barn flytter fra far til mor? NEI.

 

 

Så til hovedinnlegger: Du får sikkert med deg barnet ditt om du er fast bestemt på det.. staten har deg under vingene uansett om du er på metadon eller hva du gjør. Hvertfall oppfatningen jeg har fått etter disse månedene.

 

Men husk at selv om du flytter, vil det, siden far er SÅ bestemt på å ikke la sønnen flytte halve landet rundt... være MINST like vondt for han å ikke se sønnen sin som det ville vært for deg å ikke se han. Ikke la sønnen deres lide hvertfall.

[:::) Frøken Velferdsrett]

retten er ofte ikke så fryktelig glad i at folk vil ta med seg barnet til den andre siden av landet slik at barnet mister det miljøet de bor i, deler av familien sin og vennene sine.

 

det kan godt hende du må reise uten barnet. er det noe du er villig til og satse?

 

en far inne på aleneforeldredebaten fikk hovedomsorgen for barnet ved 1 års alder (tror jeg er ikke 100% sikker på om barnet var 1 år, men ikke stort i hvertfall) siden mor ville flytte av gårde.

[Anonym bruker]

Her i byen er det to menn som har vunnet gjennom (som jeg vet om da..) med akkurat dette. Mødrene skulle bare flytte til nabokommunen men det fikk de ikke. (Rettsak) Endte med at far fikk hovedomsorgen, mor fikk "omgangsrett" eller hva det heter ca 50% men barna fortsatte i skole og barnehage i "hjemkommunen". Det skal nevnes at begge fedrene er svært økonomisk ressurssterke og hva som måtte til av advokater m.m. vet jeg ikke mye om. Men jeg hadde nok ikke regnet med at dette kommer til å bli lett for deg. Jeg må si at jeg synes det er bra,jeg, for barnets skyld..

[Anonym bruker]

De fleste her har nok rett. Retten vil nok dømme etter hva som e bra for barnet. Men det spørs vel også hvor gammelt barnet er? om det bare er ett år, skulle vel mor kunne flytte. Da har d ikke begynnt i barnehage? eller skole. Det er jo masse som spiller inn på hva som er bra for barnet. Etter som jeg skjønner vil mor flytte hjem hvor hun har alle kjente og familie. Kanskje kjenner hun ingen der hvor de bor nå, og kommer ikke til å trives nå som hun blir alene. For da blir hun virkelig alene. Dette kommer jo også til å spille inn på barnet jo. Om mor ikke har det bra, vil ikke barnet ha det bra heller!!

 

Men så er det jo at barnet kommer nok til å savne pappa mye.

 

Jeg blir litt små provosert på alle som mener far skal ha like mye rettigheter som mor. Det er fra naturens sin side mor som har hovedomsorg for barna!!!! og jeg ville ikke starte noen ny debatt om dette altså..måtte bare få d ut!!

[Anonym bruker]

Siden sønnen deres er så stor som 3 år er det mye mulig far får omsorgen ja, så lenge han er en god far med et godt nettverk av familie og venner som støtter han skal det egentlig mye til at du får lov til å rive ungen ut av miljøet han kjenner og er en del av og dra avgårde med han. Heldigvis vil nå jeg si...

 

Selv om jeg for all del forstår deg også, men dette må du ha tenkt på før. Da jeg valgte å gifte meg, få barn og flytte til hjemstedet til min mann (som er veldig langt fra mitt) var dette et veldig gjennomtenkt valg. Jeg vet at uansett om forholdet vårt holder eller ikke vil jeg aldri kunne ta ungene med meg å flytte "hjem". Han er en fantastisk far og barna trenger han i livet sitt, så uansett hva som skjer må jeg bli på hans hjemsted så lenge barna bor hjemme, sånn er det bare!

[*bolla pinnsvin*]

"Jeg blir litt små provosert på alle som mener far skal ha like mye rettigheter som mor. Det er fra naturens sin side mor som har hovedomsorg for barna!!!!"

 

Du vil ikke starte en ny debatt, men jeg MÅ bare. Det er sjokkerende å lese at du mener at vi mødre har mer "rett" på barna enn det fedrene har. Samboeren min var der gjennom hele graviditeten og fødselen. Han gråt da gutten vår ble født og fra den dagen var han som forandret. Han elsker det barnet over alt på jord og ville gjort hva som helst for han. Allikevel mener du at jeg skal ha flere rettigheter hvis det skulle bli slutt mellom oss, bare fordi jeg er kvinne? Skam deg.

[*bolla pinnsvin*]

Og ett sitat til, forresten: "Om mor ikke har det bra, vil ikke barnet ha det bra heller!!"

 

Men ar far ikke har det bra pga ting han ikke kan rå over, nemlig at moren til barnet velger å flytte over halve landet med barnet hans, det er liksom greit så lenge moren er fornøyd?

 

Har du forresten fortalt mannen din at du har disse holdningene? Hadde vært skremt hvis jeg var han, må jeg si.

[Anonym bruker]

Veldig enig med skrukketrollet her, tenk på hva du gjør, både mot barnet, mot faren hans og mot familien hans. Du har valgt å etablere deg med denne mannen og få barn med han, og nå skal du la pappaen, besteforeldrene og alle de andre som er glad i han sitte igjen med et stort savn fordi du "angrer"....?

 

At forholdet deres ikke holder er en ting, det skal jeg ikke uttale meg om, men barnet har like stor rett på sin far i hverdagen som på sin mor!

[Anonym bruker]

far vil nok vinne denne.. om barnet er 3 år så er det ikke så lenge dere har hatt barn sammen. å rettsystemet kan fort se på deg som ustabil..

 

jobbet i b.hage å hørt om flere lignende saker. å da har far vunnet.

[Anonym bruker]

Skjønner kjempegodt at du har lyst på familie rundt deg, og synes det er synd at folk her inne skal være så krasse. Ingen av oss vet hvordan du hadde det i forholdet, om du har noen venner i området, hvordan jobbmulighetene dine er. Man må ikke være så raske til å dømme andre, og heller ikke å idømme dem et liv i selvoppofrelse for å bo i nærheten av far for ungens del. Hvis realiteten var sånn at de fleste av oss klarte å være så selvoppofrende, så hadde det vel vært færre samlivsbrudd - for alle vet jo at å bli i forholdet er det beste for ungen(e).

Dessuten vil jeg tro mye av det som sies her er basert på synsing og rykter.

 

Siden dere "bare" var samboere, har far og du skrevet under på delt forldreansvar? (enten på sykehuset etter fødselen eller senere) Hvis ikke er det du som har foreldreansvaret alene, det tror jeg kan få følger i barnefordeling.

Jeg gjorde det som du nå tenker på, men etter mye samtaler med far der jeg lovte å betale for flybillettene for våre barn for å dra til han. Jeg krever heller ikke mer av han i barnebidrag enn da han hadde dem annenhver langhelg. I tillegg har vi ordna det sånn at de i perioder går på skole på hans hjemplass. Jeg er veldig ydmyk i forhold til at han lot oss dro, han tenkte faktisk på at jeg hadde rett på å ha det bra også. Så med det som resultat, så strekker jeg meg langt for å imøtekomme hans ønsker.

 

Når det gjelder barna, så har de funnet seg veldig godt til rette her hvor vi har flyttet, og de ser på det som en spennende opplevelse når de skal ta fly alene til pappa. Tror alt sånt blir hva du legger opp til selv, hva du formidler til barna, og vhor mye velvilje det vises fra begge parter.

 

Jeg vil råde deg til en ny snakk med sambo, der du nærmer deg problemstillingen på en ydmyk og ikke-konfronterende måte.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

nei jeg skulle kanskje ha utdypet meg litt mer der ja. Jeg har den holdningen for fedre som ikke har vært der fra starten av. De som har vært der hele tiden har helt klart samme rett som oss mødre. Men dette er da bare min mening. Du har tydeligvis opplevd en far fra sin beste side og derfor har du di meningene du har. Mens jeg har opplevd helt motsatt og har derfor min mening. Folk er forskjellig etter hva slags forskjellig ting de har opplevd!!

 

Synes ikke noen skal dømme andre før de har vært i samme situasjon selv.

 

 

[Anonym bruker]

Og en ting til. Om barnet skal bo sammen med mor så er det best at mor også har det bra. Dette samme gjelder jo far, men om ikke han får omsorgsretten så skal ikke barnet bo der etter som jeg skjønner.