Gå til innhold

Gravid og "hormonnell"


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

Kanksje eg først og fremst ønsker svar frå menn.... Hadde min første skikkelege hormonelle "krasj" med mannen min i går - over ein filleting!!!!! Det kom som lyn frå klar himmel.

Korleis er det å vera mann og oppleva kona si hormonell? Eg visste ikkje korleis eg skulle forklara meg slik at han forstår korleis eg har det med kvalme 24t/døgnet, utmatta og stuptrøytt heile tida............ i tillegg til dårleg samvittighet for alt eg ikkje klarer å gjere i heimen vår. Det er GANSKE frustrerande!!! Dette er det første barnet vårt.....

Kvinner med gode råd er óg velkomne til å svara!!! :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei

 

prøv og tenkt deg om to ganger og tell til ti før du kjefter på mannen din.

Husk at det kan høresut eller virke som det er verre enn det du egentlig

vil ha frem. Min kone merket ikke at hun kjeftet på meg eller slang ut ubekvemme ord til meg, og da jeg konfronterte henne med hva jeg følte så fikk jeg enda mere kjeft. Jeg tror dere bør sette dere ned og prate om hormonsvingninger og gjerne be han si i fra til deg når han mener det begynner og bli ille. men da må heller ikke du ta det ille opp om han sier ifra. Jeg kan love deg at det antaglig er mere frustrerende for da du kjefter på han for filleting som du sier.

 

Lykke til og se fremover sammen.

 

Fra mann

 

Skrevet

Tusen takk!

Eg har fortalt han at eg er ekstra hormonell no når eg er gravid, og at det kan resultera i at eg tek fortare til tårene enn normalt. Eg er ikkje den som lenger med leppa (det har han sagt), men eg tek veldig fort til tårene enten det er noko fint som skjer eller som i går, når han skulle erta meg litt. Det vart for mykje for meg, og heilt ukontrollert sa eg: "Slutt å plag meg!" Så veit eg jo at det er ikkje slik han meinte det.... Eg veit no korleis eg reagerte, og eg vil prøva å bita det i meg neste gong. Det var ein vond opplevelse for oss begge, men me fekk heldigvis ordna opp i det før me la oss. Og det var godt å få gje han ein klem i dag og sei unnskyld for i går, nok ein gong!

Det er bare SÅ frustrerande!!!!!! Det går seg nok til etter kvart.

  • 2 uker senere...
Skrevet

Det kan være tungt å måtte bite det i seg når en helst har lyst til å brøle kjefte og trampe i gulvet. Men snakk om det, og kanskje dere kan bli enige om et kodeord, når han erter deg og du synes det blir litt mye. Spesielt dersom du nå reagerer sterkt på noe du vanligvis ville syntes var morsomt. Sier du kodeoret, så betyr det timeout og klem og ny start. Litt sånn som å teste grenser i senga, det anbefales å ha et slik kodeord slik at man ikke presser seg selv eller andre for langt.

 

-kvinne 26

Skrevet

Slike eksplosjoner skjer. Uansett hvor mye man prøver å bite det i seg, kodeord og andre gode ting man prøver.

 

Jeg synes det viktigste er at man kan prate om det etterpå. Hormonene gjør at man synes fyren er en idiot som virkelig ikke tar hensyn. Man mister også den egenskapen som somregel stopper en fra å si teite ting.

 

Si i fra på forhånd de dagene du selv merker at du tar deg nær av ting. Forklar at du har en dårlig dag, at du ønsker deg klemmer og ikke kommentarer som kan misforstås. Nå er han advart, ikke sant?

 

Hvis det nå skjer noe som fører til kjefting og gråting, bør du sette deg ned med en gang du føler deg rolig nok og forklare hva det var som plaget deg. Forklar også at du vet at du overreagerer, og at det fremdeles er noen måneder igjen før du kommer til å slutte med det.

 

Prøv å le av situasjonen. Husk også på at det kanskje ikke bare er deg som trenger en klem. Det er han som har satt deg i denne situasjonen, og veldig mange menn er usikre på sin egen rolle under en graviditet.

 

Ta vare på hverandre, dere to. Jeg er sikker på at dette går bra!

Skrevet

"med kvalme 24t/døgnet, utmatta og stuptrøytt heile tida" som du skriver, har ikke dette noe med hormoner å gjøre at du plutselig klikker. Det er en altfor lett forklaring som hvertfall menn har en tendens til å bruke.

 

Det sier seg selv at man blir ustabil psykisk(uten at det har med graviditetshormoner å gjøre) når man er kvalm, utmatta og stuptrøtt døgnet rundt!!

  • 1 måned senere...
Skrevet

Hei.

Kan sei eg kjenner meg igjen her ja. er kvalm og uopplagt dagen lang og har berre lyst å sove. Humøret svinger opp og ned og eg kjem med kommentarer til mannen min som kan tolkast på fleire måter. Men problemet mitt er at han ikkje skjønner korleis eg har det eller korleis det er å vere gravid. Det er det ikkje sikkert mannen din heller gjør. eg prøver å sei at gravide treng mykje søvn, mat akkurat der og da, fire appelsiner fordi eg har dilla og ikkje klarer den sterke parfyme lukta på badet etter noken har dusja. Dette sjønner han ikkje og trur eg prøver å snike meg unna og at eg er lat. då blir eg sur og små kommenterer alt han gjer feil eller burde ha gjort i huset mens eg er ute. så i dag skulle mannen min på tur med ei overnatting og spurte meg :om eg er lykkelig,om det er noke gale, viss eg ikkje ville ha ungen og var glad for den kunne eg ta den vekk. eg var jo berre sur og grinete sa han. tenkte med meg sjølv at det er vel berrrre å holde kjeft til hormonene roa seg.huffa meg. Det er vel ikkje alltid like enkelt for mannen heller, men det hadde vore kjempe deilig å blitt dulla med i graviditeten, det er jo tross alt barnet hans også. og det beste en mann kan gjere for sitt barn er å elske dems mor. Så ikkje ha dårlig samvittighet for at du ikkje klarar husarbeid, det er nettopp der mannen skal inn og hjelpe deg. Eg har et barn frå før og då var eg i toppform og ingen plager. mannen min synest eg var topp. men dette svangerskapet er tøft og hormonene raser. alt frå å smile til å gråte to minutt etterpå. Kanskje mannen din skal lese dette. då får han seg en tankevekker.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...