Dere med to eller flere barn

[Gjest]

Jeg får daglige "advarsler" om hvilken enorm omvelting det er å gå i fra ett til to barn. Men jeg tenker at omveltningen kan vel umulig være større fra en til to enn den er fra null til ett barn? eller?

 

hvor stor er forandringen egentlig?

[Anonym bruker]

Egentlig ikke så stor, for jeg var jo allerede "låst" med ansvaret for eldste;)

 

Blir jo litt mer klesvask, styr med inn og ut av huset og sånt, men ikke SÅ mye.

 

Min bestemor hadde 6 barn og sa alltid at "mitt første barn tok all min tid, og mer kunne ikke de andre gjøre, heller". Det er mye sant i det.

 

Men du klarer ikke å "fordype" deg like mye i hvert barn, når du har mer enn et. Det kan nok være en fordel for barnet, av og til;)

[fumlis og skrikerungene]

Hmm... Jeg synes det var vanskligere å omstille seg når andremann kom.. Sliter med det ennå!! Det er så innmari mye mer å ta hensyn til osv..

Jeg hadde rett og slett ikke så store problemer med førstemann. Jeg var veldig forbredt på hvordan det ville bli. Og gullet var jo bare snill;-)

 

Det er sikkert veldig individuelt, men jeg må si meg enig med advarerne dine..

 

[Gjest nickedokka]

Næh... er jo allerede innstilt på å være hjemme senest kl 19 om kvelden uansett - nå er det jo mer omstilling å fatisk gå ut en kveld.

 

Den største utfordringen var å finne rutiner om morgenen og kvelden, uten å slippe alt jeg hadde i hendene for å ta babyen, når største egentlig trengte meg. Holdt på å komme for sent til begravelse kl 11(!!), så det var nok ikke helt på stell;)

 

 

[Anonym bruker]

Tror det er litt avhengig av hvor tette barn du har. Jo tettere barn, jo mer stress og jobb den første perioden for så å roe seg og nyte "stordriftsfordelene" etterpå. Med lengre tid mellom barna så har du kommet det etter svangerskap og fødsel, har blitt vant til å ha barn, jobbet noen år kanskje og er klar mentalt og kroppslig for et nytt tilskudd i familien. Eldstemann har fått masse tid og kos med mamma og pappa og blir kanskje ikke så sjalu som hvis det er tett avstand. På den annen side så blir det kanskje mer slitsomt etterhvert da de muligens ikke leker så bra med hverandre?

 

Jeg syns overgangen fra en til to ikke var så stor, men vi ventet til eldstemann var 5 år så det ble ikke noe stress, bare kos og harmoni. Klart det blir mer oppfølging, men i og med at han var så stor så var han med mange venner hjem fra barnehagen, så vi hadde mye egentid med minstemann. Han var stor nok til å kle på seg selv etc, og vi hadde ikke to bleiebarn. Syns dette var en veldig fin aldersforskjell. Fordelen med to er jo at de leker masse med hverandre så jeg syns nesten det var lettere å ha to barn enn ett.

[SuperGlad]

ikke stor forskjell her. Man må bare ta ting på sparket :-)

Her ble minstn satt inn i største sin rutine med en gang.

Er alene med to små, så av å til føler jeg meg som en blekksprut med faktisk for få armer :-) Men er vant å ville ikke hatt det på noen annen måte :-)

[toa med 2 jenter og spire:)]

det er vel kansje ann på å mange mnd. det er mellom dem.syns det var kjempelett jeg da.storkoste meg.ikke noe vanskelig og tungt eller noe.bare ekstra lykke og en til å være gla i!d er 2 og ett halvt mellom dem.3 jeg venter så sier mange at jeg har mye og styremed og holde på med,men det bekymrer jeg meg langt fra.gleder meg kjempemye.får mitt 3 barn,som jeg aldri hadde trodd og ha 3 og gi kjærlighet og omsorg på.må være en god opplevelse.syns ikke du skal bry deg om det og heller ta det som det kommer.og bare nyte de.ikke vanskelig med en eller to,men kan ikke svare deg med 3 før rundt jul,men trornok det går like bra:)mellom 2 og 3 blir det ca.21 mnd.

[Gjest]

Jeg tenker sånn jeg også. Livet er allerede lagt opp til det barnet jeg har, og dagene følger vandte rutiner. Uten barn er det jo ikke slik i det heletatt. jeg tenker at med to, så blir det det samme, bare MER av mye på en måte...

 

Likte utsagnet til bestemoren din...

[Anonym bruker]

Søskenkjerlighet er helt herlig. Jeg syns ikke det er styr med to barn. Bare kos. Litt styr rundt leggetid av og til når jeg er alene, og litt pes i butikken og på reise, ellers bra. Ja og vi er nok litt mer forsinket nå enn før... hehe

[Gjest]

Ja, det har jeg tenkt på, at cluet er å få de begge inn i samme rutine, for å få dagene til å fungere.

 

Men hvordan er det egentlig. Med nr. 1 så lyttet vi i stor grad til hennes behov, og rutinene ble lagt opp etter hennes spise/sove/osv. mønster, og ble faste rutiner på den måten. Dette nye barnet må i mye større grad rette seg etter nr.1 sine rutiner. Er det vanskelig etter deres erfaring? Altså at "samkjøre" dem?

[Gjest]

21 mnd mellom en og to her.

[SuperGlad]

null problem, for etter hvert så tilpasse de seg til hverandre. De begge ble vant til at ting ble gjort på en viss måte :-)