noen som har tenkt det samme/føler det samme?

[Anonym bruker]

altså, vi har ei jente på snart 10 mnd:) elsker henne over alt på jord, men sambo vil gjerne ha en til snart, og det virker fint med 2 tette, men føler vel jeg på en måte finner masse unnskyldninger for å få en til, er redd jeg ikke elsker det nye barnet så høyt som jeg elsker vesla, kan ikke skjønne hvordan det skal være plass til en til i hjertet mitt, vil nesten at det skal være oss tre hele tiden:) er sånn jeg elsker at det skal være.men vil jo gjerne ha en til:) vesla har godt av søsken også

blir dette borte da man blir gravid igjen?? at man stadig elsker det nye barnet mer og mer under svangerskapet, og da han/hun kommer, er det like mye kjærlighet som til den forrige?

[Anonym bruker]

Skjønner hva du føler. Hadde det sånn når jeg var gravid med nummer to. Grudde meg til den dagen det skulle komme en ny baby å forstyrre lykken. Men slik ble det heldigvis ikke :-) Har fire barn, og elsker alle like høyt. Så om det ikke forsvinner når du er gravid, og fortsatt henger litt i etter at babyen er født, så lover jeg deg - du blir like glad i begge!

[Anonym bruker]

Forstår tanken. Jeg har 2 "enebarn", det er 8 år mellom dem.

 

Og jeg var dermed så knyttet til eldste(som jeg dessuten var alene med lenge), at jeg så det som umulig å kunne dele den nærheten og kjærligheten på et barn til.

 

Men vet du; jeg har like nært forhold til nummer 2;) Og fortsatt er forholdet til eldste det samme.

 

Kjærlighet og glede blir større dess mer en deler det, vet du:) Og der er mange rom i hjertet.

 

Det kommer underveis i svangerskapet. En begynner å lure på hvem som er der inne, og glede seg til å bli kjent med det lille, hjelpesløse vesenet som er der:) Akkurat som med eldste.

[Anonym bruker]

det har sikkert veldig mange gjort, muligens kanskje alle?

for det er jo til å få bakoversveis av hvor høyt det går an å elske noen, når en får barn første gang. en elsker de neste like høyt, men da vet en jo at det går an :-)

 

men føler du deg ikke helt klar enda så vent med å få barn. det er jo lettere å bare nyte når en har et barn, for en har jo litt mindre jobb, men nyter en jobben også så sett i gang å produsere

[Gjest]

Jeg er i uke 24 med nr. to og føler ennå det samme som deg HI. Dette barnet er liksom ikke helt det store, sånn sett i forhold til henne jeg har. Jeg håper indelig at det vil endre seg.

[Anonym bruker]

Det har nok med at den spenningen med å gå gravid, småsporvinj, ikke er lik første gangen da alt var nytt:)

 

En ER mer avlslappet med andre, tredje osv svangerskap, fordi en er tryggere på situasjonen og har vært gjennom det før. En er også mer avslappet når barnet kommer. Men det betyr ikke at en er mindre glad i;)

[SuperGlad]

I svangerskap nr 1 er man GRAVID! Det er nesten alt man tenker på. Forventninger og drømmer. å 1 fødsel er fantastisk!

 

med nr 2 har du jo allerede vært igjennom alt før. Man har et annet barn å ta seg av samtidig, og fødsel har man jo også vært igjennom før :-)

 

Jeg trodde aldri i livet jeg kunne bli like glad i nr 2 som nr 1. Tanken var egentlig latterlig, jeg elsket jo jenta mi over alt på jord, det kunne jeg vel ik dele med noen?!?!?!

 

JOOOOOO :-)

Har nå verdens nydeligste jente OG gutt! Jeg elsker de begge uendelig høyt. Rart å tenke tilbake til da gutten min ble født. Jenta mi hadde knapt hatt barnevakt eller sovet borte, jeg hadde full kontroll over alt hun foretok seg til enhver tid. Tenkte ofte på hvor fælt det kom til å bli å være fra henne på barsel. Men da nr 2 kom ble liksom jeg delt i to ( på en fin måte). Jeg hadde 2 å ta vare på, 2 å tenke på. Det gikk veldig greit å sove borte fra henne et par døgn for jeg hadde en annen liten en som trengte meg mer.

 

Jeg kan nå ikke se for meg at jeg kan få et barn nr 3 noen gang å elske det like høyt som jeg elsker mine to små, men jeg vet jo om det skjer noen gang så blir jeg akkurat like glad i nr 3.