Hadde dere gått fra mannen deres når:

[jubajuba2]

-du blir i dårlig humør i hans nærvær(ofte)

-har hatt sex 2 ganger de siste 2 åra(!)

-ikke liker å dele seng med ham¨

-krangler litt foran barna

 

MEN

 

-du er gla i han,men som venner

-dere har vært sammen i 9 år

-dere har 2 små barn sammen

-dere har hus sammen.

 

han vil fortsette,og det er så vanskelig for jeg hater å såre han!

Huff sfor en situasjon!!

[Monajenten]

Det er jo nærmest umulig å svare på uten å være i den situasjonen, men for meg er sex en utrolig viktig del av et forhold, og det å kunne ligge i sengen og holde rundt hverandre. Hadde det manglet, hadde noe vesentlig vært galt i forholdet...

 

Skjønner at det er vanskelig, men du må nesten føle på det selv. Se for deg livet både med og uten ham. Sett opp lister med de positive og negative sidene med begge deler.

 

Lykke til.

[neekap]

kanskje litt terapi hadde vært tingen?

[Kari K. med to søte små]

jeg ville nok ikke gått fra han, men prøvd å gjort noe med det. ordne dere barnevakt? kjøpt meg nytt undertøy. reist bort et sted bare dere to. få hjelp et sted. familievernkontoret? men først å fremst snakk med mannen din. komunikasjon er viktig.

 

sender deg en klem.

[Kari K. med to søte små]

men når nærheten og sexen mangler, er som regel en tegn på at forholdet ikke fungerer på andre plan heller. huff.. ikke lett dette her.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Hadde nok ikke gått fra han. Men det høres ut til at gnisten er litt borte. Tenk litt på hva som kan være årsak til det og prøv å gjøre noe med det. Kanskje parterapi er tingen for dere?

[Gjest]

Jeg hadde ikke gått ifra ham uten å ha søkt hjelp og veiledning gjennom f.eks parterapi først.

Men mener også at man ikke skal kaste bort livet sitt på et forhold man egentlig ikke trives i.

[Den heldige eier av ett barn]

Ja. Og det gjorde jeg, eller vi:)

Vi kunne sikkert vært sammen enda, men hva er poenget?

Hadde mine foreldre holdt sammen på grunn av oss, så hadde jeg følt meg råtten.

 

Har dere prøvd å reise litt vekk bare dere to, se om følelsene kommer tilbake? Terapi? Vi prøvde det meste, men følelsene var og er fortsatt døde:)

 

 

[fryd&gammen]

jeg ville vel ha prøvd familieterapi, det er gratis, ta kontakt med ditt lokale Familievernkontor!

 

Men dersom det ike hjelper, hadde jeg uten tvil dratt min kos. !!

LIVET ER FOR KORT!!!

Man må selv ta ansvar for å få det man ønsker ut av det...

Masse lykke til!

Hilsen ei som har vært der, og som dro...

(Er glad jeg gjorde det)

[Tøysetipp]

Jeg er ingen samlivsekspert. Men, tenk nå på.. Uansett hvor vondt det er å såre et annet menneske (som man er glad i), så er det ofte til den andre partens fordel også. Selv om det ikke ser slik ut per da. Mannen din fortjener også en som elsker ham, slik han (kanskje?) elsker deg..

 

Det hjalp meg å tenke på det, da jeg valgte å bryte ut av mitt ekteskap. (men av ulike grunner som deg). Det var bentøfft å gå, men han fortjente jo en kone som kunne elske ham og gjengjelde hans begjær. Ikke minst så fortjente jeg det selv også.

 

Jeg kan dessverre ikke si noe om hva dere bør prøve eller hvilken terapi som vil kanskje fungere for dere. Den meritttlisten så jo ikke noe videre innlysende ut..

 

Lykke til!

[<3 qleopatrice <3]

Jeg tror du trenger å bli forelska i han på nytt. Prøv å huske hva som gjorde deg gla i han når dere traff hverandre.

 

Få tak i barnevakt og ta en romantisk helgetur bare dere to og prøv å finne hverandre igjen. Når dere har vært sammen så lenge som dere har kan det være lurt å få noen oppfriskninger i kjærlighetslivet. Det krever en virkelig innsats fra begge to og ikke minst god kommunikasjon.

Hvis ikke det hjelper så må dere gå i par terapi.

Jeg ville prøvd veldig hardt for å få forholdet til å fungere videre med tanke på at dere har 2 barn sammen som har det best ved å sammen med både mamma og pappa...

 

Lykke til og håper dere finner ut av det. Hilsen ei som har vært der men ble forelska på nytt igjen

[nikoline, prinsen og prinsessa]

jeg tror mane par går gjennom det du går gjennom akuratt nå. det sies at det å få barn kan " ta knekken" på romatikken og forelsken mellom et kjærestepar. dette kommer ofte tilbake men vi må jobbe for å få det tilbake!

 

jeg ville prøvd alt før jeg forlot kjæresten min gjennom 9 år og faren til barna mine. det verste du kan gjøre er å forlate han når du ikke er sikker på at du vil det , og så angre seinere!!

 

prøv å få mer barnevakt som andre nevnte her, reis vekk litt, prøv å aktiviser sexlivet deres igjen. overask han osv,

 

om ikke det funker prøv en ekteskapsrådgiver.

 

 

lykke til = )

[Gjest Sekretøsa]

Ja, og det har jeg gjort. Med stort hell..

[Gjest thricane]

med to barn og ni år på baken, ville jeg i hvert fall forsøkt terapi og gjort en helhjertet innsats på å få tilbake gamle følelser. for det kan skje at de blusser opp igjen. noe gjorde at du falt for han for ni år siden. selv om du ikke finnes motivert, så forsøk.

 

og skulle det være slik at det ikke kommer tilbake, er det nok greit å følge terapi ved samlivsbrudd også, for de kan lett bli vanskelige når man har barn sammen, og delt en så stor del av livet.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Det jeg legger mest vekt på i det du skriver er ikke punktene du ramset opp, men det siste du sier: "han vil fortsette,og det er så vanskelig for jeg hater å såre han!". Det virker som du ikke har de rette foelelsene, men holder ut kun av hensyn til han. Og da tror jeg kanskje det emst riktige er å då ifra han. For hvis ikke forholdet er basert på ekte foelelser, er det ikke rett hverken over for deg selv eller han. Men tror jeg ville poevd med fam.rådgivning el. foerst.

 

Masse lykke til. Skjoenner at du er i en kjempevanskelig situasjon.

[erteposen + 4]

Det må jo virkelig gå utover selvfølelsen hans, og han kan jo ikke ha det godt i forholdet. Hva sier han?

 

Hadde tatt forholdet med på familievernkontoret. Lykke til, ikke kjekt for noen parter..