Usj, enkelte unger er så vanskelig å like! ( langt )

[Anonym bruker]

I bhg til sønnen min elsker jeg å prate med ungene når jeg kommer og går. Hører på dem og de får vise ting, veldig hyggelig syns jeg.

 

Så er det altså en jente jeg ikke klarer med , og nå har hun begynt å være litt småfrekk mot gutten min. Kjenner det koker i meg!

Hvis ikke hun får full oppmerksomhet HELE tiden så finner hun på et eller annet fantskap.

 

Idag skulle gutten min få lese og vise bilder fra et brev han hadde med seg i samlingstunden fra helgen sin.

 

Han fikk masse positiv oppmersomhet fra alle utenom henne og for en liten stund fikk han være i sentrum.

 

Da jeg kom for å hente idag, står hun klar med porten og møter meg med en haug med spydige kommentarer om brevet , gutten min og alt det kjedelige han hadde fortalt. Ja, for ikke å glemme hvor dumme vi var som skrev slike brev.

Du kunne se hatet og misunnelsen skinnte ut av øynene hennes.

Hun har akkurat blitt 5 år.

Jeg ble ganske satt ut - er dette vanlig rundt omkring ?

 

Hvordan bør jeg møte dette ?

[Anonym bruker]

Jeg pleier ikke å gå inn på innlegg der det står "langt". Gikk inn ved et uhell her også er det ikke spesielt langt en gang! Hvorfor skremmer du folk unna når det ikke en gang er langt?

[Anonym bruker]

HI her:

det var faktisk en forglemmelse. Hadde først tenkt å skrive mer, men så ringte telefonen så jeg rundet av uten å slette overskriften.

[Anonym bruker]

Det er alltid barn som henne i en barnehage eller på en skole. Jeg hadde nok umiddelbart reagert med samme tanker som deg.

Men når alt kommer til alt må man tenke at hun tross alt er et uskyldig, lite barn, og sansynligvis ikke får så mye positiv oppmerksomhet hjemme. Det høres ut som om hun tror hun må være slik du beskriver for å få oppmerksomhet.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å være så søt og hyggelig mot henne som du kan, selvom det sitter litt langt inne. Kommer hun med spydigheter så overhør de og si at hun har fine sko, eller at hun er flink til ett eller annet. Du kan jo også spørre om hun har hatt en fin dag, el.

 

 

 

[Anonym bruker]

HI her:

ja du har nok rett. Skal forsette å være så grei jeg kan. Men en liten samtale med personalet bør jeg vel ta.

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg godt du kan, men så er det barnehagens oppgave å ta det derfra med foreldrene.

[Anonym bruker]

Det er et uskyldig lite barn det er snakk om her ja, og hun kan virkelig ikke "stå" for denne oppførselen. Det er nok en grunn som nevnt ovenfor her, at hun er som hun er, hjemmeforhold og etc..

 

Sgnerer også at du burde rose og være blid mot jenta. Overse totalt de negative bemerkningene hennes. Da skal du nok se at hun forandrer seg:) Hun er nok et nydelig lite barn, som barn flest:)

[Anonym bruker]

Barn er blanke ark som vi som foreldre skriver på. Det som står på de arkene kan med andre ord ikke barna stort for. Noe rom for personlig egenhet og individualisme er det så klart, men i all hovedsak er barn et produkt av sine omgivelser...

[Anonym bruker]

helt enig det er ikke hennes skyld, men vil legge til at det ikke trenger å komme av at hun får for lite oppmerksomhet. Vet om en unge i nær omgangskrets som er akkurat slik. Men kan på ingen måte si at hun får lite oppmerksomhet. Heller det motsatte. Mitt inntrykk er at hun får for mye oppmerksomhet på negative ting og er blitt avhengig av den negative oppmerksomheten. Når hun er vant til å styre det akkurat slik som hun vil, blir hun også usikker og jager etter mer oppmerksomhet. Et godt eksempel på at barn trenger grenser og at det gir trygge barn. Hun virker nok tøff utad men inni er hun nok ikke det. Det verste er at mammen er litt lik hun også. Veldig til å tråkke på andre og se etter andres ulykke for å se egen glede. Samenligner seg selv med andre. Blir ikke fornøyd hvis ikke den hun sammenligner seg med har mindre eller er i en dårligere livsituasjon.

[Anonym bruker]

Jeg syntes du skal si til henne at du syntes hun virker misunderlig og forferdelig selvsentrert. Det er faktisk andre en henne i denne verden. Vær klar. Barn fortjerner det.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig uenig med deg Anonym 1650! Barna mine var født med personligheten sin. De hadde den allerede inni magen min. Selvfølgelig må vi prøve å oppdra dem så godt vi kan, men personligheten er individuell.

Tror alle mødre opplever å treffe barn vi ikke liker, på samme måte som vi av og til treffer voksne som vi ikke liker. Hemmeligheten med det er vel å gjøre det beste ut av det og ikke la det gå så veldig innpå oss:)

[Anonym bruker]

enig med anonym 17.14. barn som er så store vet hva de gjør. mer eller mindre, og hvis barnet mitt hadde blitt "mobbet" på denne måten i barnehagen så hadde jeg sagt klart ifra ril både barnehage og barn hvis det hadde henvendt seg til meg på en stygg måte.

[Anonym bruker]

Da er jeg redd denne ungen hadde mislikt deg og tatt det utover ungen din når du ikke er der...