Livet før samboer+barn - hva savner du...?

[Anonym bruker]

Dette savner jeg:

 

-ligge i badekaret leeeeenge.

-gjøre hva jeg vil på internett, feks søke opp ekser av ren nysgjerrighet, uten å være redd for at en viss person snoker på loggen og blir forbanna/såret.

-ha masse stearinlys rundt omkring (på lave bord feks) uten å være redd for at småen kommer å velter eller brenner seg.

-sende uskyldige flørtemeldinger til kolleger/bekjente.

-spontane byturer/cafébesøk

-sitte på café lenge og ALENE, uten å få "HVOR har du vært, og HVA har du gjort???"

-bestemme ene og alene over hva som skal ses og, ikke minst, hva som IKKE skal ses på TV..

-skrive dagbok og la den "slenge" litt rundt omkring uten å være redd for at noen leser den.

-kunne være skikkelig treg hjem fra jobb; være treg når du skal gå fra jobb, kjike i butikkvinduer på vei hjem, traske en liten omvei for den ekstra turen, uten å ha en irritert samboer som sitter å venter.

-sminke og pynte meg så mye jeg vil, uten at samboer blir mistenksom til om jeg faktisk "bare skal møte ei veninne..."

-kunne dra ut etter sju-åtte tida (leggetid for småen vettu..) uten å måtte planlegge det med samboer eller skaffe barnevakt.

 

...åhhh, er så mye mer... man tenker vel kanskje mer på sånt i tider der det ikke er så kult å være mamma/samboer og man føler seg litt mislykket. Men men, morsomt å drømmetenke da:)

[Anonym bruker]

Røyken!

Og det å gå på fest å slå seg ordentlig løs...og rote rundt å ha skikkelig "fylleangst" dagen der på

 

Men ingen av disse tingene er viktige lengre,og jeg har det veeeeldig godt sammen med min samboer nå! Savner røyken innimellom,men han liker det ikke,og jeg respekterer det. Feste gjør vi sammen,eller med vennene våre-aldri "rølpefest"...ingen av oss har behov for å drikke så mye at vi ikke husker en drit i fra festen

 

Ellers så er det ingenting jeg dirkete savner...har funnet mannen i mitt liv-det er noe jeg alltid har savnet som jeg nå har! *soooo in love*

[Anonym bruker]

Jeg har det veldig godt, men savner alenetid.

Kunne gå rundt i huset i nattøyet, og bare lese aviser, drikke kaffe og sånn gikk den dagen.....

[Anonym bruker]

hva jeg savner før barn? Egentlig ingenting Helt ærlig.

Greier alltids å få meg en helgetur e.l uten unger visst jeg absolutt MÅ det

Tenne lys kan jeg gjøre etter leggetid også

[Anonym bruker]

Det å være alene når jeg føler for det. Det savner jeg mest.

Det å kunne sitte å glane i veggen å slappe helt av uten at man får spørsmål om man er sur eller om noe er galt!!

Man kan bruke så lang tid man vil på å finne ut hva man skal ha til middag og ikke.....finner man ut kl 19.00 at man har lyst på pølse og brød så gjør det ikke noe for det er bare du som har gått sulten.

Det å ikke ha kappløp med klokka hele tiden.

Utrykket "alt til sin tid" kan man bruke oftere.

 

[Anonym bruker]

Å gå rundt i nattøy og bare sløøøøve en hel dag,gjør jeg selv om jeg har både samboer og barn ^^, Må være lov å kunne drite i alt som heter husarbeid en dag eller to inn i mellom slaga

[Gjest]

Huff...virker ikke som du har store friheten HI....de tingene du ramser opp er store deler sånt de fleste kan gjøre på tross av at de har barn.

 

Tror han trenger å bli rista i den gubben din..

 

Klem

[Anonym bruker]

Ja,er enig med deg Ugl@... Er nesten som å lese om seg selv den tiden jeg var sammen med en kontrollfreek...

[Anonym bruker]

Ja, vet ikke jeg. Er vel noen og enhver som er sammen med en kontrollfreak. Men som jeg kanskje insinuerte, så er det kanskje slikt man tenker mye på når man ikke har det helt ideelt, så det ligger vel i kortene at jeg ikke har det:p

Syns bare det var godt å få skrevet det ned, uten å være flau over at man faktisk savner visse ting fra sitt tidligere liv (også sånne "tåperlige" ting:p), og kanskje se at andre også gjør det.

Du som savner en skikkelig rølpefest, men likevel innser/føler at du nå ikke har behov for det: jeg ser den. For det er jo fullt mulig å savne noe, la oss kalle det å fantasere om noe, uten faktisk å ville ha det i realiteten.

 

Takk for svar jenter, godt å s at jeg ikke er heeelt alene.

 

Og til deg som ville komme å riste gubben min; VÆR SÅ GOD!!! ;D

 

-HI-

[Gjest]

Følelsen av å være UNG!!

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Hehe enig med Ugl@ ja.

 

Personlig savner jeg faktisk ingenting. Jeg føler at det jeg ga avkall på har jeg fått igjen i mangfold med det å bli mamma, ha en mann som oppriktig elsker meg osv.

 

Jeg synes livet har snudd til det enormt mer positive etter alt som har skjedd. Litt mer røtter nå enn før, mer å holde tak i og jobbe for. Det svada livet med festing hver helg og panikk hvis man var for blakk til å gå ut savner jeg -ikke-

 

Savner heller ikke flørting eller roting faktisk. Nå er jo den jeg er gift med en racer på å flørte med meg, selv om magen strutter er han like iver og DET synes jeg er godt Vi kødder jo litt med hverandre da.. fleiper og kan leke som noen drittunger til tider. Sønnen hans sier han syntes det er litt flaut når han har besøk :S

 

 

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg føler også at livet mitt absolutt har blitt beriket etter at jeg ble mamma, men det er bare visse friheter jeg savner helt sykt til tider. Akkurat det gikk ganske klart opp for meg da jeg nå i helgen har vært alene (samboer+småen har vært bortreist).

På fredag kjørte jeg de til flyplassen, og etter det skulle jeg egentlig rett hjem. MEN, så sa en kolega på jobb "vi skal ikke ta en tur på kafé da?". Og for en gangs skyld kunne jeg svare "JA" nesten uten å tenke meg om.

Og ikke nok med det! Et kafébesøk endte med to øl, og det vare bare så himmelsk deilig å kjenne den friheten over ikke å ha dårlig samvittighet, nesten (fylle)angst, for at man har gjort noe som kanskje er litt ufornuftig, dumt, lite gjennomtenkt, uplanlagt, uøkonomisk.......

Da tenkte jeg bare "fy f... dette var morsomt". Hun jeg var sammen med syntes jo det var helt normalt, jeg stooooorkoste meg;)

Jeg er overhodet ikke den som springer ut å på grisefylla hver gang jeg/vi har barnevakt, det er bare disse frihetene.... sukk..

[maimamma:)]

Jeg savner det å kunne dra å trene masse på treningssudio, akkurat når jeg vil! Og så savner jeg det å være "rik". Kunne kjøpe nesten hva jeg vil.

Men jeg elsker mannen min og gullet min over alt og så lenge jeg har de har jeg alt jeg vil ha:)

[Anonym bruker]

Savner å kunne sove så lenge jeg vil om morgenen;) Er et veldig utpreget B-menneske.. *Sukk*

 

Ellers savner jeg å være uten presset fra svigerforeldre som bor altfor nærme og som forventer å se poden hver dag, få passe han hele tiden, at jeg skal komme på besøk etc, etc, etc. Høres kanskje ut som et luksusproblem, men det går meg på nervene...Mas, mas, mas.. Enda jeg er flink å besøke dem/be de ned en minst gang i uka.. Har jo andre venner/ting jeg skal gjøre.. Noen dager er det også deilig å bare slappe av og være hjemme alene med lille.. Føler nærmest at de mener jeg har vært en surrogatmor for barnet DERES eller noe..

 

Alt med måte..

[Anonym bruker]

Jeg savner å ha god tid. God tid til å gjøre alt jeg ønsker når jeg ønsker. Jeg savner å gjøre hva jeg vil når det faller meg inn. Innimellom tenker jeg "ahhhh.... DET var tider det!"

 

Men dersom jeg fikk valget ville jeg aldri byttet bort det jeg har nå. Det kommer en dag, for de fleste av oss, da barna våre har "bedre" ting å gjøre enn å være med oss, og mange av oss vil ønske at de ville tilbragt mer tid hos oss. Da er det andre ting vi tenker tilbake på som "DET var gode tider det!"...

[Anonym bruker]

Jeg savner det å være alene, å kun ha meg selv å tenke på Det å kunne ligge i sofaen en hel dag med te og en spennende bok.

Jeg savner å flørte og å gå på date, den spenningen det gir:)

 

Drikke rødvin og filosofere om tull med en eller annen tilfeldig i en bar.

Å røyke, gå på shopping og ikke tenke på familieøkonomien. Ta meg råd til å ikke ha penger en hel uke fordi jeg bare måtte ha de skoene.

Ringe en venninne kl 23 en tirsdagskveld fordi jeg kunne tenke meg en halvliter eller to på løkka.

 

Ah...det er så mye så mye:)

Men jeg ville ikke byttet bort det jeg har selv om jeg noen ganger savner det jeg hadde!

[Anonym bruker]

Å kunne trene hvor ofte og hvor lenge jeg vil

[Anonym bruker]

Det eneste jeg kan komme på er å sove lenge uforstyrret:) Er som en annen skrev, veldig B-menneske.

 

Ellers er det sikkert mange andre småting, men de blir ubetydlige i forhold til mann og barn!! Livet har blitt fullkomment!

[Anonym bruker]

Tid for meg selv.

 

Jeg oså syns han samboeren din virker veldig kontrolerende om du ikke kan gjøre mange av de tingene og at ha hele tiden følger med på hva du skriver/gjør på internett og telefonen. hadde ikke taklet det.

[Gutta er ute og puppene henger]

Tja..han virker noe mistenksom den gubben din, hadde blitt gal om min samboer hadde vært sånn.

Egentlig så savner jeg ikke det gammle livet mitt, har det en million rgene gange bedre nå men det og kunne sove leeeenge om morgenen når jeg har fri, men det går jo ikke når min lille hjerteknuser er sulten kl 9 (jada han er snill så kan ikke klage da, selv om jeg godt kunne ha sovet til kl 11;)

 

[Anonym bruker]

Det jeg savner aller mest, før jeg fikk barn: SOVE! Søvn er en etter lengtet ting....sukk... Også en annen ting som jeg savner, er å ha sex, når man vil og hvor man vil, har ikke så mye overskudd til det akkurat.... Ligge på sofaen å ta seg et ligg mellom rally rundene på søndagen, det var tider det :-)

[Den heldige eier av ett barn]

Friheten til å gjøre hva jeg ville, uten å ta hensyn til andre.

[Gjest]

SOVE LEEEENGE

[Anonym bruker]

Syns det er rart at noen kan si at ikke de savner noe? Høres merkelig ut.

Ikke det at man er misfornøyd med den nye tilværelsen, men det er jo alltid sånn at man savner noe. Er man hjemme med barn så savner man å jobbe og være sosial, jobber man så savner man å være hjemme med barna. Sånn er det jo.

 

Jeg savner å kunne sove en natt uten å bli vekket mange ganger. Jeg savner å ha mer tid til meg selv. Jeg savner å ha et hus som ikke til en hvertid er fullt av kaos. Og jeg savner å reise på oppdagelsesferd rundt om i verden,

 

Men alt til sin tid.

[Anonym bruker]

Livet før samboer, dvs mannen min, det husker jeg ikke mye av... Savner IKKE ungdomsskolen;o) Livet før barn hadde jeg ikke vett til å nyte når jeg hadde det dessverre. Savner det at alt var så enkelt. Måtte jeg ha noe på butikken eller i byen så var det bare å hive seg i bilen. Stelle seg, hente posten... Alt er tungvint! MEN jeg elsker å være mamma likevel altså;o)