Har en vanskelig problemstilling her, ang. utroskap....

[Masaili <3]

Har du eller mannen din noen gang vært utro?

Har dere klart å tilgi og fortsette forholdet etter dette, eller har dere gått fra hverandre? Har noen av dere sjult utroskapen?

 

Det jeg nå snakker om er en tabbe i fylla med en person som ikke betyr noe, det var rett å slett bare noe som skjedde i dritfylla (ingen undskylning å være full egentlig!) personen angrer, og sier det aldri skal skje igjen, det har aldri skjedd før, og personen er lykkelig med samboer og barn.

Fortelle eller ikke fortelle det til partner?

[erteposen + 4]

Har opplevd det i et tidligere forhold.

 

Om jeg hadde klart å fortsettte aner jeg ikke, men hadde vel vurder om min dårlige samvittighet og behovet for å fortelle er viktigere enn familien. Kommer vel også an på om det var en mulighet for at mannen min fikk vite om det. Var det en mulighet, ville jeg fortalt.

 

Vet bare at om min mann hadde sex med en annen i fylla og det ikke betydde noe så håper jeg han ikke forteller det til meg.

[Gjest]

Hvis man har lyst til å fortsette forholdet og det var en engangsforeteelse med noen du ikke er tiltrukket at og vet at du ikke kommer til å ta kontakt med igjen synes jeg det beste er å ikke si noe. Det sårer bare den andre parten uten noen annen grunn enn at man skal lette på sin egen dårlige samvittighet. Det er jo egoistisk.

 

Jeg ville selv hatt store problemer med å glemme en sånn episode og gå videre etterpå hvis min fyr hadde vært utro, men forholdet vårt betyr da mer enn en eller annen tøyte han møtte på en fest..

[Gjest]

Der jeg skrev "tøyte" mens jeg tenkte på min manns hypotetiske utroskap mente jeg selvsagt kvinne. Håper ingen la merke til den dumme ordleggingen...

[Snøfnugg75]

Det er nok veldig individuelt og kjem jo også an på forholdet i si heilheit (ditt og kjærestens). Og var det ein eingangshendelse? Eller eit symptom på noko meir underliggande, eit større og alvorlegare problem?

 

 

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

om det er noe mulighet for at den andre ville fått vite det vill eg nok sakt det, det e jo mye verre å få vite det av noen andre..men om det ikke betydde noe i det hele tatt å personen ikke kunne få vite det av noen andre vet eg ikke helt.. hadde nok hatt så dårlig samvittighet at eg sikkert hadde sakt det..om man forteller det viser jo man også at man gjorde en feil å angre enn at amn sjuler det..

[Gjest Sauen ruger for harde livet]

Jeg var utro i mitt forrige forhold.

Gikk fra ham dagen etterpå men fortalte ikke at jeg hadde vært utro (kompliserte greier og gode grunner til ikke å fortelle)

[Gjest]

Jeg og samboeren min har vært utro 1 gang hver oss. Dette var helt i begynnelsen på forholdet. Hadde vært sammen i 6 mnd. Forlovet oss. Begge fikk panikk når ringen ble satt på fingeren, og blablabla.

 

Vi bestemte oss i hvert fall for å få forholdet til å fungere. Tok av oss ringene (høres sikkert merkelig ut). Og nå har vi vært sammen i 10 år og har 2 barn.

Ingen har vært utro i etterkant (ja, jeg VET at han ikke har vært utro).

 

En gang utro-alltid utro stemmer ikke.

 

Men, man er nødt til å tilgi hverandre og ikke ta opp utroskapen hver gang man krangler. Klarer man ikke å "glemme" det, så kan man egentlig bare gå hver sin vei.

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg synes det er egoistisk å ikke si ifra. Det bør være opp til den person som har blitt bedratt til å få velge om han/hun vil forsette forholdet eller ikke.

[Masaili <3]

dytte, trenger flere synspunkter på dette....

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hvis mannen min hadde gjort noe sånn og vi oss i mellom ikke hadde store problemer fra før, så hadde jeg foretrukket å ikke få vite om det. På den annen side så ville jeg heller høre det fra ham enn noen andre dersom det skulle ha skjedd, så om det er sånn at andre enn kun de involverte 2 vet om det, så ville jeg nok også sagt det (og fått vite om det).

[(0_o)]

sambo var utro i fjor sommer da jeg var høygravid... Jeg tror jeg har kart å tilgi ham, men jeg tenker på det hver dag... Er ikke sint på ham lenger, bare trist. Og så er jeg redd for at han skal gjøre det igjen, så jeg er nok ikke helt ferdig med det ennå.... Men jeg har prøvd og prøver fortsatt å tilgi ham, og vi har valgt å fortsette forholdet selv om jeg nok kommer til å bruke lang tid på å bli trygg på ham igjen. Han er verdens beste på alle andre måter og han angrer virkelig, og så elsker jeg ham jo men skjer det igjen er det rett ut...