Anonym bruker Skrevet 3. november 2008 #1 Skrevet 3. november 2008 Sliter som pokker med forholdet nå. Er liksom ikke kjærester i det hele tatt. Det eneste vi gjør sammen er å sitte å glo på tv når guttungen på 1 år endelig er lagt. Er det noe man kan gjøre for å få tilbake gnisten? Eller er det bare like greit å gi opp istedenfor å ta opp en hard kamp som ikke fører til noe? Hvordan gikk det med dere som har gått igjennom det samme? Er helt nede i dag, har grått helt siden jeg stod opp...
Anonym bruker Skrevet 3. november 2008 #2 Skrevet 3. november 2008 Du får sette deg ned å skrive en liste. En liste over de egenskapene han har som liker. En liste over de egenskapene du ikke liker. En liste over årsaker til at du vil fremdeles være sammen med han. En liste over årsaker til at du ikke vil være sammen med han. En liste over egenskaper du ikke liker som går an å gjøre noe med feks. sexlivet kan bli bedre hvis......... Så får du slengt tankene dine på et ark å gå gjennom dem... Reis vekk en helg alene uten barn og mann. Så du får kommet deg litt vekk fra de daglige rutinene.
Anonym bruker Skrevet 3. november 2008 #3 Skrevet 3. november 2008 Man kan ikke forvente å være som nyforelsket hele livet når man skal dele det med en og samme partner. Særlig småbarnsfasen kan legge en demper på kjærlighetslivet... Men det skal ikke alltid så mye til for å holde forholdet i live. En klaps på rompa til den som står og lager middag, et kompliment, et kyss, å sitte i armkroken i sofaen (istedenfor i hver sin sofa) osv. Jeg har vært sammen med mannen min i over ti år, vi har flere små barn som er tett i alder og lite eller ingen avlastning i form av barnevakt. Selvfølgelig blir hverdagen mest logistikk, og praktiske samtaler om hvordan dagene skal legges opp. Men ved å behandle hverandre bra, gi små tegn på at en bryr seg, slå av tv'en og prate litt, spille kort eller andre ting på kveldene gjør dagene fine likevel. Det kan fort gå 14 dager mellom hver gang vi har sex for tiden, men vi vet begge at det kommer andre tider også. Finn på koselige ting sammen som familie, en tur på lekeplassen med vafler i nisteboksen f.eks. Det er koselig å leie med en liten tass imellom seg også.. Du må ikke synke ned i en sånn selvmedlidende dump, du er også ansvarlig for hvordan dere har det. Når ga du sist mannen din et komiment, når tok du rundt han sist og sa du var glad i han osv. Det er lett å komme inn i en negativ spiral. Gi litt, så skal du se du får litt også...
Anonym bruker Skrevet 3. november 2008 #4 Skrevet 3. november 2008 Der har vi vært. Finn på noe, BARE dere to. Reis bort, gå ut! Av gode gjerninger kommer gode følelser. Overrask han med stearinlys, god mat, fyr på peisen og en god vin. Tenk på hva dere gjorde FØR - som fikk frem de gode følelsene. Og dersom alt er fryktelig- ring familievernkontoret. Vi har gått i terapi- det har berget ekteskapet. Et år med krise- nå har vi det så bra som vi aldri før har hatt det.
Gjest Skrevet 3. november 2008 #5 Skrevet 3. november 2008 Du må ikke bare gi opp, det må nedturer til for å få oppturer... Gutten deres er bare ett år også nå.. Kommer til å bli bedre nå etterhvert siden ungen beg å bli større også.. Tipper dere kommer dere opp om ikke allt for lenge :-) Dra til frisøren, få barnevakt og spis god romantisk middag m typen, gjerne hjemme :-) dra på kino... skibakken bare dere to...Kanskje ett godt vennepar også... Skal du se at det fortsatt er gnist der :-) Barn krever mye og det tar på, er nok bare det som har skjedd kan jeg tenke meg...Litt voksentid baer du og han gjør nok susen :-) Lykke til :-)
Anonym bruker Skrevet 3. november 2008 #6 Skrevet 3. november 2008 Takk for svar Lurer på om jeg i tillegg er i starten på en depresjon siden jeg gråter så mye i dag... Føler vi begge bare stikker hodet i sanda, og lar ting skure og gå. Det er vel på tide å finne på noe annet enn bare tv-titting, men nå har det pågått så lenge at det er litt vanskelig å komme seg ut av denne "rutinen". I tillegg er ikke sambo særlig interessert i "terapi" som han kaller det. Men jeg har foreslått et sånt "foreldre for første gang" kurs. Blir jo så frustrert når han ikke er særlig villig til å være med på noe sånt. HI
Anonym bruker Skrevet 3. november 2008 #7 Skrevet 3. november 2008 Jeg gav ultimatum- terapi eller ut. Det gikk fint. Nå er alt så meget bedre. Og fam.vernkontoret er nøytrale, bra og i det hele tatt. kjør på.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå