Synes det er så vanskelig! Ang samvær med bf.

[cherry coke]

Har ei jente på 3 år som jeg har vært alene med fra dag 1. Bf har vel sett henne ett par ganger etter hun var født, men ikke siden. Han har vært opptatt med sitt liv som rusmisbruker og har ikke hatt noen interesse. Jeg har heller ikke hatt noe interesse for at han skal treffe henne, pga hans problemer (han sliter også psykisk). Han har sagt til meg ved flere anledninger at han vil møte henne, men når jeg har spurt han om han er ruset sier han ja! Merkelig fyr. Han har også sagt at han aldri vil kutte ut det livet han lever. Jeg har selvfølgelig ikke sendt jenta mi til han fordi han er ustabil. Har sagt om han tar seg sammen skal vi snakke om det. Nå sier han at han har skjerpet seg..Men hva skal jeg tro? Han har sagt det til meg så mange ganger før, og det har tidligere vært blank løgn.

 

Dessuten er jeg livredd for at han skal bruke det at jeg har nektet han samvær mot meg...Har lest en del på nettet om at man kan bli fratatt omsorgen om man nekter samvær med den andre forelderen..Er dette virkelig tilfelle? Skulle jeg sendt barnet mitt til en rusmisbruker?

Uff, jeg er så rådvill og fortvilet!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

du blir ikke fratatt barnet ditt for at du har nektet en rusmisbruker samvær. han har ikke akkurat gjort noen tapre forsøk på å ha samvær heller? som foreksempel å kalde deg in til familiekontoret for og få en skriftlig samværsavtalle? og fulgt den.

 

sansynligvis så ønsker han ikke hovedomsorgen en gang, _kanskje_ han ønsker samvær. og kanskje han en gang vil klare og følge en samværsavtalle.

men det skal veldig veldig mye til for at en mor som altid har vært alene med barnet mister hovedomsorgen. da snakker vi nok heller flere rettsaker hvor du ikke følger det som har blitt fastatt og til slutt får dagsbøter fordi du ikke overholder samvær.

 

det er fryktlig slitsomt og lure på om man gjør det rette for barnet sitt. men høyst sansynlig gjør du det!

 

du kan jo bare be han kalde deg inn til mekling om han vil se barnet og gjør han det. så kan du jo ta saken derifra. da må han ihvertfall være så oppegående at han klarer og bestille en time og huske at han skal møte opp

[erteposen + 4]

Jeg har ingen erfaring med dette, men har jobbet litt med den gruppen misbrukere du her beskriver.

 

Har dere en samværsordning? Du blir ikke fratatt omsorgen for ditt barn fordi du nekter samvær med en foreldre som ruser seg. Men har dere en avtale om samvær og du forhindrer det kan det få konsekvenser, selv om jeg ikke tror det i ditt tilfelle.

 

For å sikre deg hadde jeg nok kobla inn ekspertise, og la de vurdere situasjonen og følge han litt opp. Har han familie som viser interesse for jenta?

 

Et av "våre" barn har samvær, ikke rettslig siden de ikke har krav på det, med bestemor og bestefar. Da kommer pappa når han er nykter, og besteforeldrene er svært strenge på dette. Barnevernet har sjekket ut og lagt forholdene til rette, og har for moren til dette barnet vært en stor støtte.

 

Hadde også tatt kontakt med hs, om du har et godt forhold til de, og hørt om hvilke erfaringer de har med samvær med rusmisbrukere. Da har du ditt på det rene, og har søkt hjelp til å vurdere situasjonen. I ettertid, om det skulle bli noe form for trøbbel, så kan du vise til det. Familievernkontoret kan også rådgi deg, men bruk hs først.

 

Er det forrsten mulighet at han kommer på besøk til dere? Eller at dere møter han ute?

[Gjest]

Du må ikke sende barnet ditt til en misbruker, men uansett hvor langt nede han er burde barnet få vite hvem han er. Det går an å ordne en avtale hvor han får se henne under tilsyn. (eks foreldrene hans eller andre dere begge stoler på)

Personen over nevner megling og jeg er helt enig. Fylkesmannen eller kommunen kan svare dere på hvor dere henvender dere for å få en upartisk megler. De har oftest laaang erfaring i dette og vil ikke utsette barn hverken for fare eller for den belastiningen det er å gå gjennom livet med et romantisert bilde av hvem en ene av forelderen er. Det kan ende opp med at hun blir svært bitter på deg og føler seg snytt for noe når hun ikke får bli litt kjent med faren.

 

Lykke til:)

[Pulverheksa & Hokus og Pokus]

Dette er ikke lett nei.. det er en fryktelig situasjon! Har vært der..

 

Vi var i retten og følte at jeg ble framstilt som en "bitter" mor og at det var stakkars bf. Han også hørt om lignende tilfeller der retten faktisk mener at det er bra for far og få samvær for det kan være en oppmuntring til å forbedre seg!! Hørt slikt tull!!

Bf til jenta mi ville ha henne til sverige 2 uker i mnd og hun var 2 og et halvt og nesten ikke sett han før. Han har store rus problemer og psykiske problemer.. Jeg var vettskremt for jeg hadde hørt mange slike historier om at det straffer seg og nekte. Det er ikke noe greit at man blir stemplet som bitter og vanskelig.. man vil jo det beste for barnet sitt og det er ikke å være med en ustabil narkoman far!

 

I mitt tilfelle traff bf saken og i retten sa dem at han måtte ordne opp i livet sitt før det ble snakk om samvær igjen. I ettertid har jeg brukt advokaten min når det har vært noe jeg er usikker på. Ringt å rådført meg med henne for å vite at det ikke er noe han kan "ta" meg for hvis det skulle ende i retten igjen.

 

Han har sagt at han ikke bryr seg om Julie men at han skal gjøre alt i sin makt for å knuse meg og ta fra meg det kjæreste jeg har.

Det var en helt forferdelig tid og jeg var livredd! Jeg hadde en stund nektet at han kunne ta henne med seg men han skulle få komme til oss og besøke henne. De besøkene endte aldri bra! Jeg satte til slutt foten ned og sa han hadde fått nok sjanser og nå var det nok! Når vi holdt på i retten skulle vi også ha samvær med en barne psykolog og etter de samværene fikk jenta mi noen anfall på kveldene/natta som var helt forferdelige!

 

Det er jo oss det slår tilbake på også hvis man skulle gå med på et samvær der man tror på han at han er rusfri og det viser seg at han ikke er det og noe skulle skje! Da er det omsorgsvikt fra vår side siden vi lot det skje, og nekter man så er man vanskelig og så straffer det seg også!?!

 

Mitt råd er å ta kontakt med en advokat og rådfør deg!

 

Håper det ordner seg til det beste!

Har du noen spørsmål som du tror jeg kan hjelpe deg med eller bare vil prate om det så bare send meg en PM

 

stor klem fra

 

[cherry coke]

Uff...ja jeg tenker jo hele tiden på hva som er best for jenta mi. Hun vet jo ikke hvem han er. Jeg har fortalt henne at hun har en pappa, men at han bor et annet sted.Hun har ennå ikke ytret noen ønske om å treffe han. Dette med at hun kan bli bitter på meg har jeg også tenkt mye på...Men når hun blir eldre håper jeg at hun kan forstå hvorfor det ble som det ble. Jeg ønsker jo virkelig at det er sant at han har tatt seg sammen, men jeg har vært naiv og stolt på han før og det viste seg gang på gang at han løy. Jeg brukte det hele første året å ta kontakt med han og forklare han at jeg ville at de skulle få et forhold og at han måtte ta seg sammen for at det skulle skje. Men etter ett år med drittslenging, truing og dårlig oppførsel fikk jeg nok...Hvor mange sjangser skal han få? Det viktigste for meg er at jenta mi er trygg og har det godt...Argh...blir gal av dette her.

[cherry coke]

Vi har forresten ingen samværsavtale og jeg har foreldreretten alene.

[Twintipp og himmelblå]

Du mister jo aldri foreldreretten fordi du ikke sender datteren din til en rusmisbruker.

Hvis han virkelig og inderlig har et ønske om å opprette kontakt med barnet sitt hadde jeg forlangt at han leverte jevnlige urinprøver som avdekker evt. bruk av rusmidler. Samt at han hadde samvær med tilsyn.

 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet overfor barnefaren, synes du gjør helt rett i dine valg jeg. Han har tatt sitt valg om rusen, det er ikke forenelig med omsorg og omgang med barn etter min mening, og derfor er dine valg helt rettmessig etter mitt skjønn.

[Pulverheksa & Hokus og Pokus]

Da hadde jeg ikke vært redd for å nekte hvis du føler deg utrygg!

 

Mine krav til bf er at han må ha holdt en jobb og fast bosted en god stund (for å vise at han er stabil) og kan vise at han har fått hjelp for problemene sine. Nytter ikke at han bare sier at det er bedre nå.. Jeg må vite at han kan følge en samværsavtale og ikke bare møte når det passer han for det blir det for mye usikkerhet og skuffelse av..

 

Masse lykke til!