Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har en mann jeg har vært sammen med i 13 år. Han har aldri vært voldelig mot meg fysisk, men han har en tendens til å bruke høy streng stemme når vi krangler. Dette håndterer jeg dårlig, og det vet han. Nå skal det sies at vi krangler svært sjeldent. Denne brølingen er etter min mening en slags maktdemonstrasjon som jeg ser på som veldig unødvendig.

I kveld hadde vår 7 år gamle datter rotet mye, bl.a på lillesøsters rom. Hun er ganske oppkjeftig til tider, og forsøker å komme seg unna med det. Begeret rant over for min mann, og han tok henne i øret...noe min datter reagerte på ved å si at hun hørte det "knakk" og at det gjorde vondt. Han mener han bare "truet" med det (noe jeg ser på som ille nok) og at han ikke tok hardt i det hele tatt. Jeg ble forbanna og spurte om han hadde sunket så dypt at han måtte ty til sånne virkemidler for å oppdra vår datter. Jeg sa at jeg ikke finner meg i det!

Han ble veldig oppskaket og stiller nå spørsmål vedr, min tillit til han og hva jeg tror, event. ikke tror. Han sa at jeg har ødelagt og at han nå ikke kan irettesette vår datter, for fra nå vil hun bare komme løpende til meg å si ett eller annet.

Han har satt seg inne på et rom og er veldig forbanna på meg....sier "KOM DEG UT, DU SER IKKE ALVORET I DETTE!"

Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

En har faktisk lov til også å beskytte barn og stå på deres side, når det er snakk om fysisk avstraffelse en ikke er enig i. Jeg syns det var bra for deres datter å oppleve at du tok hennes "parti" i denne situasjonen. Hun opplevde nok å bli hørt, og opplevde at fysisk avstraffelse ikke er OK.

 

Din mann bør sette seg ned med datteren, og unnskylde at han tok henne i øret på den måten. Men samtidig bør du støtte din mann i at datteren har å høre etter, og at dere er enige ellers. Det var bare denne ene tingen du ikke var enig i. Du var enig med din mann i en form for straff, men ikke den fysiske delen av straffen.

 

En synker lavt og mister respekten fra barnet, når en må ty til så smålige grep som å vise sin overlegne fysiske styrke overfor et barn. En har tapt i det lange løp da.

 

Hilsen en som skulle ønske mamma grep inn og sa dette til pappa, da jeg var liten......

[Gjest]

Flott at du reagerte. Nå bruker han en form for psykisk terror mot deg fordi han skammer seg for å ha tatt for hardt i dattera deres. Ikke la ham få overbevise deg om at det er deg det er noe galt med. Barn har rett til å beskyttes fra sånt og det er kjempebra når mødre ikke stilltiende aksepterer dårlig behandling av barn.

[Anonym bruker]

Her er det mannen din som har et problem og ikke du - dersom han ikke klarer å konversere normalt med deres datter og må ty til fysisk avstraffelse. Mulig han også har skjønt dette, menn har ofte en tendens til å trekke seg unna når de skjønner at de har gått i baret. Mulig han bare trenger litt tid til å bli klar til å snakke med deg.

 

Uansett, jeg synes du skal holde stand her og ikke vike! Vær helt tydelig ovenfor ham at slike ting ikke aksepteres (på samme måte som han nok ikke heller hadde akseptert at du fysisk straffet jenta deres). Det er greit at han er en voksen mann og har rett på sine "meninger", men dette kan faktisk skade jenta deres framover hvis det ikke stopper. Om ikke fysisk, så kommer hun iallfall til å få et anstrengt forhold til pappaen sin. Spør ham om han virkelig ønsker dette.

 

Han stiller spørsmålstegn ved irettesettelsen av deres datter. Er klyping i øret hans oppfatning av irettesettelse? I så fall har dere mye å diskutere. Hvordan har han selv blitt oppdratt? Er han selv vant med denne type straff, mon tro? Jeg føler det slik at dersom man har gått så langt som å dra barnet sitt i øret, så er en barriere og grense overskredet. Hva kan han finne på neste gang?

 

Jeg synes du skal være tydelig på at du også vil irettesette din datter, men forklar han tydelig hvordan du kommer til å gjøre det. Jeg tror jeg foreløpig bare ville ha latt ham sture litt, og så bedt ham om å snakke med datteren deres i morgen. Hun trenger nok å snakke med pappa om det som skjedde, det som er garantert er at HUN iallfall ikke har kommet over dette.

 

Pappaen min var en veldig fin pappa, men EN gang slo han meg på kinnet. Jeg skal love deg at den episoden ALDRI har blitt glemt, og nå er jeg 30. Lykke til til deg!

[Anonym bruker]

HI her

Ja han er veldig flink til å prate for seg, så man føler seg ikke så høy i hatten her, men....jeg har veldig klare meninger på området. Han mener at det er det samme som å ta henne i armen, som han har sett at jeg har gjort, men jeg mener det er stor forskjell. Jeg har tatt henne i armen for å geleide henne når hun ikke hører etter, og dette har hun ikke opplevd som fysisk avstraffelse. Men det å ta i ørene er det samme som å hente riset og veive med det, om ikke verre. Det er trusler og maktutøvelse.Han ropte KOM DEG UT og det hørte hun jo, så hun begynte å gråte og trodde at vi skal flytte fra hverandre :-(

Når de er i den alderen har de jo så mange tanker om alt mulig.

[Anonym bruker]

Jeg synes du overreagerer og skjønner at din mann er litt såret på deg. Hvis han bare såvidt har tatt i et øre, og du tror han mishandler barnet, og det er første gang det har skjedd, synes jeg du overreagerer. Men det kommer jo litt an på hvor hardt han har tatt i øret. Jeg tror ikke barn har vondt av å bli tatt litt hardt i armen en sjelden gang. Ikke vondt, men bestemt. Det med øret er umulig å si uten å ha vært der..... Så alle som svarer her svarer i blinde.

[Anonym bruker]

Skjønner vi har ulike meninger om dette, men jeg er IKKE enig med deg.

 

For min del er en grense overskredet ved å dra noen i øret; jeg synes dette blir noe helt annet enn å geleide noen ved å ta dem i armen. Personlig synes jeg det å dra noen i øret er en form for maktutøvelse som ikke aksepteres. Hva hendte med å fjerne barnet fra situasjonen? Evt. løfte det opp?

[Anonym bruker]

Tråden over. Klart du har rett i det. Det beste er jo å gjøre det på en annen måte. Antakeligvis har far fått seg en vekker. Dette er sikkert første og siste gang han gjør dette! Men om en far en gang skulle komme til å gjøre dette tror jeg ikke barnet får men av det. Skuespillet som utspiller seg mellom far og mor etterpå kan barnet komme til å bruke senere..... Det kan jo være at far snakker sant, det er ikke alltid man skal stole på barna.... Hørtes bare ut som dette var en mann som aldri før har gjort noe slikt.... Gi ham en sjangs.

[Anonym bruker]

HI her

 

Ja krangling og slossing er ikke vanlig her hos oss, men han kan som sagt ha lett for å bruke høy røst for å overgå andre som har en mening. Han er utrolig snill, derfor er denne type reaksjon veldig skremmende....nettopp fordi han ikke er "sånn". Jeg skal jo ikke kaste han ut pga dette, men synes jeg har rett til å reagere sånn at at fostår hvor "landet ligger".

Men vi har forsøkt å skåne vår datter for våres uoverensstemmelser, men med den høye røsten er det o ikke alltid like enkelt....

Vi er veldig enige og nøye på å oppdra de likt. At de ikke kan bruke oss opp mot hverandre