Anonym bruker Skrevet 2. november 2008 #1 Skrevet 2. november 2008 I tre år har vi bodd som nærmeste nabo til svigermor, og liker å ha kontroll over sønnen sin fremdeles, selv om han snart fyller 30 år. Dette har gått ut over meg, og hun har pratet dritt om meg hele tiden, alt jeg gjør er galt, jeg sulter babyen vår, kler ham i stygge klær, passer ikke godt nok på ham osv... Men så har hun dette problemet med alkohol, og da jeg for et par dager siden sa at hun får ikke passe babyen alene fordi jeg ikke tør å stole på at hun ikke har drukket, klikket det for henne. Hun skjelte meg ut, skrek at jeg var en skam for familien og sa hun kom til å ringe barnevernet og sørge for at jeg mister omsorgen for sønnen min (akkurat det er jeg ikke så redd for, i og med at jeg vet jeg er en god nok mor). Og i dag stod det en eske på trappa, i den lå alle gavene hun noen gang har fått av oss til bursdag, jul osv. Men mannen min støtter faktisk henne! Jeg er nok en idiot som faktisk tenker på samlivsbrudd på grunn av dette. Men hun har vært årsak til så mange krangler opp gjennom årene, og nå kjenner jeg at jeg har fått nok. Lurer på å gi ham et ultimatum; bli med å flytte bort fra henne (bitteliten bygd, så det er umuli å ikke treffe på henne hver eneste dag), eller så flytter jeg selv. Men er det veldig stygt av meg å kreve at han velger mellom meg og mammaen sin?
Anonym bruker Skrevet 2. november 2008 #2 Skrevet 2. november 2008 Herregud - stakkars deg som har en så koko svigermor. Han karen din trenger å komme seg unna skjørtene til mora si ja. Synes det er en god idè at dere flytter. Hvis ikke hadde jeg flytta aleine - hadde ikke holdt ut en sånn svigermor så tett på, og ikke at mannen min var mammadalt heller...
Snøfnugg75 Skrevet 2. november 2008 #3 Skrevet 2. november 2008 Nei, veit du kva. Her må mannen din klippe navlestrengen. Han er vel ikkje gift med si eiga MOR? Stå på. Dette er sinnssjuk. Eg hadde aldri akseptert ein slik oppførsel få verken svigermor eller mann.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2008 #4 Skrevet 2. november 2008 Hmmm.. På en måte så skjønner jeg at du vil vekk fra denne frekke dama, men igjen, det er mora hans.. Og be han kutte henne helt ut, er ganske stygt gjort.. Og kan kanskje ende med at han tar hennes side.. Men.. Jeg ville gitt han et ultimatium.. enten så reiser du alene vekk fra han,mora og bygda, eller så blir han med. Er på tide og kutte navlestrengen nå,, men og be han kutte all kontakt tror jeg ikke er rett, og setter mamma seg på bakbena med flytting, får han kanskje øyene opp.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2008 #5 Skrevet 2. november 2008 Har ikke bedt ham om å slutte å ha kontakt med henne. Bare å ikke lenger bo i samme bygd. Han får da besøke henne så ofte han gidder, selv om det blir (forhåpentligvis) litt sjeldnere enn nå, når han sitter der i opp til 4 timer hver eneste dag. HI
Anonym bruker Skrevet 2. november 2008 #6 Skrevet 2. november 2008 Du kan jo be om hva du vil, men om han sitter der oppe fire timer om dagen tror jeg du drømmer om du tenker at han blir med deg.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2008 #7 Skrevet 2. november 2008 Dette høres ut som en mildt sagt utrivelig situasjon, og jeg skjønner veldig godt at du tenker på å flytte. Jeg vet ikke hvor lenge svigermoren din har hatt alkoholproblemer, men det er ikke uvanlig at barn som vokser opp med foreldre med rusavhengighet føler seg veldig ansvarlige for foreldrene sine. De har på den ene siden blitt tidlig voksne, samtidig som den normale løsrivelsesprosessen ikke har funnet sted. De har dermed en sterk og umoden binding til foreldrene. Dette er noe som det også kan være vanskelig å snakke om, selv etter at man er blitt voksen. Dersom dette er tilfellet for mannen din, kan et ultimatum bli umulig å håndtere. Han vil sannsyneligvis trenge tid til å finne ut av dette. Jeg ville vurdert å kontakte familievernkontoret, de vil kunne hjelpe dere til å finne ut av dette sammen. Det viktigste er å få mannen din til å forstå at han har lov til å tenke på seg selv og at mammaen hans faktisk må ta ansvar for sitt eget liv. Det at hun pakker sammen alle gavene fra dere og demonstrerer overfor deg på denne dramatiske måten, sier meg at hun nok ikke har vært en lett mamma å vokse opp hos. Jeg antar at dette ikke er atferd som plutselig dukket opp etter at du kom i bildet ;-) Ønsker dere lykke til! Håper dere finner ut av det sammen, uansett har du ansvar for å gjøre det beste for deg og babyen!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå