Anonym bruker Skrevet 2. november 2008 #1 Skrevet 2. november 2008 Jeg går rundt og er så godt som alltid sliten for tiden... Sover dårlig.... Kjenner at jeg gruer meg til morgendagen... en ny laaang uke står for dør... Jeg var ALDRI så negativ før... Sitter her med en følelse av at verden går imot meg, men om jeg har "rett" til det er bel en helt annen sak... Jeg har jobbet en god del overtid siden mars...(370t) har mann, barn, hund og hus som krever sitt... og prøverør "på vent" Er det hodet mitt som surrer, eller har kroppen min bare fått nok?
-Hengebuksvinet- Skrevet 2. november 2008 #2 Skrevet 2. november 2008 Dvs at jeg er hjemme alene 4-5 uker av gangen, for så å ha han hjemme tilsvarende. Jeg jobber fullt, og når aldri over alt som burde gjøres. Føler meg litt som deg. Er redd at jeg holder på å gå meg på en smell, men må bare fortsette i samme spor. Ofte er alt et slit, nå som jeg egentlig skulle ha den beste tiden i livet mitt. Vet sannelig ikke hvordan jeg skal komme meg ovenpå igjen. Er nok en typisk snill jente, som skal klare alt. Dette gjør at jeg alltid stiller opp for andre også, selv om jeg egentlig har mer enn nok med meg og mine. Nei, nå er jeg forferdelig negativ. Men etter en litt sykdomsbefengt periode her, har jeg lite å gå på. Nå må snart gubben komme hjem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå