klistermerkesystem/timeout på en snart 2åring?

[Anonym bruker]

Mini her har en periode nå hvor ingen ting som de voksne sier skal høres på,litt trass nesten:))

 

På fredag spurte bhgen pappan om de kunne prøve et klistermerkesystem på han.(er ikke helt sikker på hva det går ut på enda)

 

Men kan en som blir 2 i januar forstår denne belønningen?han forstår en hel del ,men litt vanskelig og snakke med ham da han ikke har et godt språk enda.

 

Storesøster har timeout på stol (4min)

 

Tenkt litt på og prøve dette på minin og(2min)men vet ikke om det har noe for seg da han ikke er så gammel enda?

[Anonym bruker]

Jeg syns time out er en uting og ikke burde brukes på barn.

[Anonym bruker]

Kan ikke begripe at de gjør dette i en barnehage? Er det pedagoger som spør om dette? En toåring er for liten synes nå jeg. Og barnehager burde ikke brukte dette systemet i det hele tatt. Unger skal forstå at de ikke kan grine seg til ting, men det går godt uten klistermerker! Forklar ungen hvorfor han ikke få lov og la ham grine så lenge han orker. Da vil du fort se at ungen forandrer oppførsel uten klistermerker.

[Snøfnugg75]

Enig med 0950, timeout er ein uting.

Men klistermerke kan funke- det funka på vår 2åring:

 

Feks:

* skal sitte ved bordet til ein har sagt takk for maten- får eit klistermerke i belønning.

 

* tisse på do - eit klistermerke pr gang.

 

viktig at barnet SER klistermerka - lag eit fint ark og heng opp på veggen. Når ein så når feks 5/10 merker- får barnet ein liten premie.

 

Klistermerka vert ein positiv motivasjon, og ikkje straff.

[Anonym bruker]

Helt greit at negativ oppførsel får en konsekvens, og at god oppførsel får en god respons som ros og kos, men dette veldige opplegget med premiering og "straff" som time-out på en 2-åring er helt hull i hodet synes jeg.

 

Greit at vi skal respektere barnet, og at de skal få utrykke meningene sine de også, men herregud, ungen er 2 år! Synes dette har gått alfor langt jeg, ikke rart de kaller ungene som vokser opp nå kompromiss-generasjonen. Ungene tåler at vi voksne oppfører oss som voksne og ganske enkelt forteller dem hva som er lov, og hva som ikke er lov!

[Snøfnugg75]

Selvfølgelig skal ein respektere barnet.

Dette handlar om å positiv mestring eller bryte eit negativt mønster. Har sett eksempel på 2-åringar som et middag liggande under bordet og det var greit for "barnet skal respekterast og må få gjere ting på sin måte"

[Anonym bruker]

Veldig enig. Her forklarer vi 2,5 åringen hvorfor han ikke får lov. Stort sett så godtar han det (vi er ikke veldig urimelige), men av og til blir det spetakkel. Da lar vi ham gråte til han er ferdig..... uten klistermerker og timeout. Han vet at han ikke kan gråte seg til ting, og tror han føler at vi stort sett ikke er så urimelige. Ungerl i dag får likevel lov til ganske mye... Dette har resultert i en veldig grei 2,5 åring som lyer, legger seg med en gang klokken 20.00, sier takk for maten, sitter rimelig greit ved bordet etc. Får veldig mye skryt.... De som driver med fri oppdragelse ser med vantro på barnet mitt og mener at jeg har vært usedvanlig heldig med lynnet. Det har jeg ikke... Det er hardt arbeid en periode, men jeg kan med hånden på hjertet si at grunnlaget er lagt og at jeg nå kan slappe godt av, mens andre styrer som bare det.....

 

Jeg er helt imot fri oppdragelse. Har sett altfor mange tragiske utfall av det. Foreldre som er helt utkjørte og barn som ingen liker. Kan det være bra?

[birrisj05.02.09]

Synes det er litt tidlig å starte med på en 2-åring.. han er vel bare i trassalderen? Det går nok over.. han er kanskje også frustrert hvis han ikke helt får til å uttrykke følelsene sine, si hva han mener osv..