Kan fete mennesker være lykkelige?

[Anonym bruker]

Er det mulig å være fet og happy? det tviler jeg på...

[Gjest]

Jeg har ofte lurt på om det virkelig går an å være dum og lykkelig. Kanskje HI kan opplyse meg?

[Anonym bruker]

He he, du er morsom. er du fet?

[Gjest]

Nei, så jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med det du lurer på. Jeg bare snylter på tråden din.

[Anonym bruker]

He he, ingen problem. Håper noen svarer meg:-)

 

HI

[Anonym bruker]

jeg blir sur når jeg har lagt på meg, men ikke ulykkelig, mest sur og forbanna. vet at da kan jeg bare drite i å få meg et nummer på en stund. jeg er avhengig av velvillighet på det åpne markedet, så det koster meg litt å bli småfeit.

[Anonym bruker]

Tror ikke de kan det nei

[Anonym bruker]

Jeg tror at de menneskene som uintellegente og enkle og ikke har så store behov i livet er de lykkeligste. Det være seg fete eller radmagre.

Når man føler trang til å stille et så hjernedødt spørsmål er man ganske enkel i hodet sitt. Håper du er lykkelig, så har jeg rett i teorien min.

[Anonym bruker]

Jeg var ulykkelig når jeg var tjukk... Nå er jeg slank og happy!!!

[Anonym bruker]

Anonym 01:03, du virker sur og ulykkelig. Er du fet eller tynn? ( det er for min teori)

HI

[Anonym bruker]

Hvordan kan man være lykkelig når man ser helt jævlig ut, og når folk blir dårlig av å se på deg? Hvordan kan men være lykkelig når folk blir kvalm av å se deg gleffse innpå mat?

[Anonym bruker]

Enig med anonym 01:08. Hvis jeg var fet ville jeg blitt kvalm av meg selv... Hvordan kan fete mennesker sitte og spise kalori bomber på Mc Donalds? Hva i all verden tenker de på?!!

[Anonym bruker]

Jeg vil si at jeg er sånn passe lykkelig. Akkurat nå er jeg høygravid og litt lei. Er en ganske smart dame, med en atletisk og velproposjonert kropp på 180cm som jeg har jobbet ganske hardt for.

Sur er jeg ikke, men blir litt småprovosert av dårskap og idioti, som det pisset du lirer av deg.

Hvor vanskelig er det å forstå at noen mennesker blir deperimerte av å være overvektige, og andre mennesker er opptatt av helt andre ting enn hvordan de tar seg ut rent fysisk? Er du så dum at du tror at alle tynne mennesker er lykkelige og alle fete mennesker er ulykkelige?

Du kan ta den åndssvake teorien din å stappe opp i ræva. Nepe.

[Anonym bruker]

Du svarte forresten ikke på spørsmålet mitt, HI... For avansert for deg, kanskje?

[Anonym bruker]

Da synes jeg du burde tenke og gruble videre på, anonym 01.14.

Du er sikkert både oppegående og smart nok til å ikke bry den lille fuglehjernen din med viktigere ting i livet.

Hvis jeg var like hinsides, borti natta teit som deg, ville jeg blitt ganske kvalm av det også...

[Anonym bruker]

har vært både ulykkelig og lykkelig her i livet, og har vært tykk og tynn. men er ikke sånn at tykk og ulykkelig alltid ha passet sammen, eller motsatt.

[KaMa]

Lykke er ikke en statisk tilstand og henger da neppe sammen med utelukkende en faktor (som tynn versus tykk). Regner med at en mor/far på 150 kg føler en lykkefølelse når vedkommende blir elsket ubetinget av partner og familie som en som er 50 kg.

Kanskje vedkommende har større sjangs for lykkefølelse, fordi lykken ikke er knyttet opp med overfladiske ting som utseendet.

 

Dersom du utelukkende tror tynne mennesker kan være lykkelig, så regner jeg med du tar utgangspunkt i at tynn=vakker. Hva gjør du når alderen setter inn og du ikke ser ung og fresh ut lenger? Blir dypt ulykkelig?

 

Og til den lille ignoranten lenger nede i tråden: tror du på ramme alvor at alle overvektige spiser junkfood på mac donalds? At alle overvektige er overvektige pga dårlig kosthold? Da er du utrolig dum.

[Anonym bruker]

Jeg er ganske så overvektig og ikke fornøyd med det, men jeg går ikke rundt og er ulykkelig for det.

Har det godt med mann og barn så vil si jeg har det ganske så bra.

Det er ikke bare selve overvekten jeg er missfornølyd med, men omstendighetene rund det som gjorde meg overvektig og som det er vanskelig å gjørenoem med(ikke umulig, bare vanskelig). Men prøver å jobbe med saken og vil tro jeg blir enda gladere om jeg kan gå ned litt i vekt.

 

Besvarte dette spørsmålet ditt?

 

[Himmel og hav]

Tja...la meg se...

 

Jeg går forbi deg på gata, og siden jeg og mange med meg er godt polstra, så står du der med kvalmen i halsen nesten konstant. Og siden kvalme er svært plagsomt og reduserer livskvaliteten kraftig, så orker jo ikke du noe særlig morsomme ting. Ikke kan du gå ut, ikke kan du gå på restaurant, eller biblioteket, eller kino, eller...Da må jo du bli litt trist og ulykkelig.

 

Så synd (sa hun med iskald ironi i stemmen).

 

Jeg derimot tar med meg mine 99 kilo og rusler glad og fornøyd videre, vel vitende om at jeg er et varmt, omsorgsfult, raust og ganske festlig menneske, lykkelig og tilfreds til tross for at andre tydeligvis lider av kronisk kvalme og mangel på vidsyn. Snodig.

 

Kan jeg få ønske deg og dine lidelsesfeller riktig god bedring, samt anbefale seaband mot kvalmen. Trangsyntheten tror jeg desverre det er fåfengt å gjøre noe med.

 

God frokost!

 

 

 

[Anonym bruker]

Vet ikke siden jeg er tynn selv,men får inntrykk av at det er et slags press på dem tykke at de skal være glade. smilende hele tiden liksom. Jeg har en venninne som var veldig overvektig da vi gikk på videregående. Alltid blid og i godt humoer. Men hver gang vi drakk og festa ble hun nedfor og deppa og fortalte hvordan hun mistrivdes med kroppen sin. Ingen trodde hun slet med selvtilliten,men sannheten kom fram da vi drakk som sagt. Selv har jeg alltid vært tynn,men det betyr ikke at jeg alltid er lykkelig;)Det går vel opp og ned med alle enten vi er tynne eller tykke.

[Anonym bruker]

Jeg er vel sikkert det du kaller fet med mine 80 kilo. Men jeg tror ikke folk syns at jeg er ekkel for det! Jeg har alltid dratt gutter som bare det, og høre ofte at jeg ser bra ut. Mine 80 kilo er fordelt godt på kroppen min og jeg kler meg bra.

 

Jeg spiser aldri på mcdonalds og jeg har en aktiv livsstil. Og ja, jeg er lykkelig!

[Anonym bruker]

Seriøst?? Går det an å være så overflatisk og gjennomført latterlig?

[Hormonelle Frikadelle]

Shit, folk er frekke med hverandre inne på disse debattsidene... Jeg fatter ikke vitsen med det. Det er så fullstendig åndsvakt å kritisere andre for overvekt osv, og når man godt vet at hovedgruppen av dem man møter her inne er småhormonelle gravide så ber man jo om bråk. Litt antenner skal det vel vær plass til?? Og dette gjelder ikke kun denne tråden, men mange av de andre også. Blir helt oppgitt over hvor bitchy noen tillater seg å være...

 

MEN til spørsmålet ditt HI; JA jeg tror at overvektige kan være lykkelige. Jeg er sikker på at det er maaaaange tykke som vagger lykkelige rundt i denne verden. For min del er jeg tusen ganger lykkeligere i dag, med noen kilo over det gjennomsnittslige, enn det jeg var da jeg var en radmager anoreksiapasient. Heldigvis! =)

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor er det slik at mange slanke er ulykkelige?

 

Og hvorfor er det ofte de som er slanke, som sliter med anorexia/bulimi og den type ting?

 

Hvorfor er pasienter innen psyiatrien, likt fordelt mellom alle typer mennesker?

 

Jo, fordi det er ikke alltid utseende er det som avgjør hvordan personen har det.

[Anonym bruker]

Lurer iallefall på hvordan HI kan sitter å bestemme at de fete ikke kan være lykkelige..