Flere som gruer seg til å informere sjefen om graviditeten?

[Hilsen Aud]

Det vil ikke bli positivt tatt i mot hos min sjef i alle fall.... Jeg er egentlig nettopp kommet tilbake etter permisjon og vi er underbemannet hva angår den type kompetanse som jeg har.

Sjefen har dessuten akkurat valgt å redusere arbeidsstokken, men må jo følgelig i gang med nyansettelser etc om ikke så lenge igjen...

Æsj, føler litt av denne glade ventetiden blir ødelagt av at jeg gruer meg sånn for reaksjonene.....

[Gjest]

Min sjef vet allerede at vi har prøvd i lang tid. Fortalte henne allerede i mars at vi var i gang med første IVF. Har bare fått beskjed om å si i fra tidlig slik at hun kan skaffe vikar. Ikke noe problem!

[Dr. Feelgood]

Hei!

Sliter med litt av det samme. Vet at denne graviditeten kommer på det minst gunstige tidspunktet som finnes, så det blir en karrierebrems uten like. Dessuten er allerede både jeg og kollegaene mine overbelastet så det rekker, så jeg føler det litt som et svik mot dem. Men jeg er tidlig i svangerskapet ennå, så gruer meg ikke så veldig for å si ifra ennå, men tror nok det kommer. Har bestemt meg for å holde det unna sjefen til jeg er 12 uker på vei, men jeg kan nok glemme alle antydninger til lønnsøkning, forfremmelse eller ønskede overflytninger. Føler at jeg, i ledelsens øyne vil gå fra å være en god stabil arbeidstaker til å bli en potensiell ustabil (les sykemeldt) pengeslukende (les i mammapermisjon), kvinne, som man ikke lenger kan belage seg på.

Er tidlig i svangerskapet, men jobber mange harde nattevakter på opp mot 20 timer, og går hver vakt med redsel for å miste. Allikevel er dette det beste som har skjedd meg!

[mami78]

Klart jeg gruer meg litt, og vet at det blir ekstra belastning for andre. MEN vi er kvinner og skal føde barn! Arbeidsplassene forventer jo noen blir gravide. Vi skal ikke ha dårlig samvittighet! Det er ikke selvsagt at vi får barn, det er en gave. Og nordmenn føder jo for få barn....Jeg tar mammapermisjon med god samvittighet og skulle jeg bli dårlig så sykemelder jeg med i alle fall delvis...

[mammatilleander ogPatrick]

kan føye meg på her gitt.. jeg gruer meg veldig, aner ikke hva de vil si på jobb, er allerede en sjukepleier på natt som er gravid og nå meg... der jeg jobber sliter de bigtime med å få tak i folk så det kan jo bli artig å si at jeg blir vekke også :s men får virkelig håpe det går fint:) får satse på det..

lykke til alle andre

[SiMaMi]

Hei!

Jeg hadde 2 forskjellige stillinger på jobben og klaget på at jeg hadde for mye å gjøre og har gått ned til en stilling

[trine->mai07 og juni09]

Kan vel ikke si at jeg gleder meg.. Må bare ta det en dag sjefen ikke sitter med armene i kors...

[Sunnmøringen]

Gruer meg veldig. Har et vikariat som går ut ved nyttår, har fått muntlig beskjed om at jeg får fortsette etter nyttår...men vet sannelig ikke om sjefen vil gi meg ny kontrakt hvis jeg sier at jeg er gravid. Venter så lenge som mulig med å si noe, men det vil jo etterhvert bli mer synlig da....

[Gjest]

Det er jo egentlig helt ille at vi skal grue oss og være redde for sjefene våre, jeg fikk en slibrig kommentar fra min sjef igår, og jeg sa til henne at du kan jo minne om Walla , og du ser hvor hun endte, pass deg sa jeg. Da ble det stille ,jeg fikk en tekstmelding igår kveld med en unnskyldning.Jeg svarte ikke på den, har tenkt å la henne være på pinebenken en stund til.

[femme86]

når forteller dere det til sjefen? ca 3mnd? jeg jobber hos tannlege og går med samme klærne hver dag, blir litt vanskelig å kamuflere det etterhvert (jeg har ikke sånn posete klær heller...) hehe.. jeg gruer meg litt jeg også, men sånn er livet.. det er normalt at vi skal få barn, og i de fleste tilfeller syns de at det bare er hyggelig, og at de skaffer en vikar.. de har jo ikke noe valg:) hehe... det er jo en gave. hun ene tannlegen jeg jobber for sa faktisk en gang når vi snakket om graviditet; "vi jenter er så flinke til å få dårlig samvittighet når det gjelder å få barn. det er jo bare hyggelig og det er sånn det skal være! vi må slutte å være så samvittighetsfulle!" TA DET TIL DERE JENTER!

[Smurfeturfa]

Jeg fortalte det til sjefen min allerede i uke 6. Mest pga av vi skulle på hyttetur med jobben.. og trengte en å alliere meg med ifh. til alkohol. Også tenkte jeg det var bra hun visste det uansett om det går bra eller ikke. Hun blei kjempeglad!!

 

Og tror hun satte pris på det, for nå budsjetterer hun inn vikar for neste år. Så det er noe å tenke på for dere som vil drøye det i det lengste... budsjettet for neste år settes jo i disse dager. Og mest sannsynlig (dersom personalpolitikken duger) så blir sjefen din bare glad.

[MammatilE&E+2MA+julibaby?]

hei jenter

 

jeg gruer meg utrolig mye.. tenker ikke på noe annet og kjenner ingen glede ved a være gravid enda. jeg begynte i ny jobb for 3 mnd siden og går fortsatt i prøvetid frem til februar. jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det er redd for å ikke få fast ansettelse. jeg er gravid med nr 3 og vet fra de forrige svangerskapene at jeg blir veldig dårlig og er redd for at jeg må sykmelde meg noe før februar.hva vil sjefen si.

 

jeg er er allerde begynt å bli kvalm og er utrolig sliten nå, kjenner jeg ikke klarer 100% jobb nå, vurderer også fra eller til abort eller ikke..pga at jeg er så sliten og gruer meg til å si det.

 

noen som har opplevd tlignende med å bli gravid under prøvetiden og evt reaksjoner

 

[liten spire]

hei gruer meg skikkelig til å si det .. jeg er ennå i permisjon minste mann er ikke mere enn snart 5 måneder så denne lille spiren i magen er ikke helt planlagt men likevelkommen .

Gruer meg til å si det på jobben forde jeg vet de er underbemannet og de har allerede sakt att de gleder seg til min permisjon er ferdig så jeg snart er tilbake hos de på jobben har bestemt meg for og vente til over 12 uker før jeg siere noe. har værdens snilleste sjef men Må ikke si att jeg gleder meg til den dagen jeg må ta de tunge skrittene til min sjef og si att jeg blir borte 1 år til

[snusmumrikk]

Jeg gruer meg også en del til å fortelle det. Det er en del andre på jobben som er gravid og i permisjon, og vet fra før at sjefen har det med å bli litt sur når folk blir gravide. Har mest lyst til å si at det ikke var planlagt så hun kanskje blir mindre sur på meg. samtidig skal det jo være en fin ting å være gravid.

[Lykkelig gravid etter icsi]

Ikke gru dere, det er det mest naturlige i hele verden å få barn, ALLE som kan få og vil ha får jo barn en eller annen gang iløpet av livet og sjefene deres har sikkert også barn. Tenk på dere selv og ikke hva de vil si. det passer nok "ALDRI" iløpet av en arbeidsperiode å få barn, det er travelt alltid..... Det er ikke bedre tidspunkt om 3 eller 5 år enn det er NÅ :)

 

Ikke gru dere og heller gled dere over at dere i det hele tatt kan få barn !!! Og gled dere til å si det for det er jo en stor nyhet man skal jo få en familie og et eget barn. Tenk på ALLE de der ute som ikke kan få og går kanskje et helt liv uten barn men ønsket er kjempe stort

 

Vett at alle gleder seg over graviditeten her inne og er overlykkelige men for all del ikke gru dere det går kjempe fint

 

[Lykkelig gravid etter icsi]

Arbeid betaler ikke noe for at man er vekke i svangerskapspermisjon og hu sjefen din lille spire har sikkert barn selv??

 

Og er man sykemeldt i løpet av svangerskapet delt eller prosent, aktivt før man går ut i permisjon kan man søke om å få alt dekket og det får man av nav med svangerskap relatert sykdom. Så det går ikke ut over de andre på jobben for då kan arbeidsplassen ta inn vikar når den gravide er vekke.

[Jewel m/jente får gutt]

Gruer meg egentlig ikke, er mer spent på hva sjefen vil si. Har fått ny siden jeg gikk ut i permisjon, og skal nå tilbake i jobb om to uker. Det er allerede 5 stk som er ute i perm, så det blir spennende og se hva hun sier.

[Linn,Skrållan&LilleSøster]

jeg har alrede sagt det jeg.

Er så drrlig form,så syntes det er mye bedre at dem vet hvorfor jeg er borte.

Gikk så bra så..Hadde dem blitt sure hadde jeg begynt og lure.

[dinadina]

Jeg gruer meg ikke, men kjenner et visst snev av spenning. Jeg har heller ikke dårlig samvittighet, men vet at mange av kollegaene mine vil synes det er kjipt at jeg blir borte så lenge - men at de samtidig vil glede seg veldig på mine vegne.

 

At mange av oss gravide gruer oss, finner jeg egentlig naturlig. Uansett årsak, er det ikke noe gøy å si til sjefen at nå blir jeg borte minst ett år. Man har jo gjerne selv erfaring med når andre blir borte over en lang periode, og det er jo en utfordring for arbeidsplassen.

 

Men, til alle dere som virkelig gruer dere: Rett opp ryggen, og overse et hvert forsøk på småspydige kommentarer eller oppgitte blikk. Når dere kommer innom arbeidsplassen om noen måneder, smelter alle over det lille nurket dere har i vogna. :-)

[Lykkelig gravid etter icsi]

helt enige med deg dinadina De smelter når det ser det lille nurket.