Er drittlei av og krangle med sønnen min om MAT!

[sykkelpumpe]

Han er 4 år og superkresen på hva han skal ha! Vi på vår side er strenge på hva han får spise. Han stod opp klokken 7 i dag og har sagt han er sulten siden da. Siden det er lørdag får han sjokoladepålegg på maten. Han godtar at dette kun er helgemat (hvis ikke hadde vi ikke fått i han annet pålegg) Problemet ligger i hva han skal ha under pålegget. Skorper på brødskiva brekker han seg av, så det tar jeg selvsagt vekk. Men han nekter og spise brødet. I dag har han fått valget mellom knekkebrød og hjemmelagede rundstykker, men hva vil han ha? PØLSEBRØD! Vi har ikke det, og han får ikke det.

 

Denne kampen har vi nesten daglig. Sender han i barnehagen med to brødskiver, og får de like hele hjem igjen.

Prøver og trøste meg med at han er i full akiviet og frisk og rask, så han lider nok ingen nød.

 

Hvis han fikk velge hadde han spist polarbrød hver dag. Dette går jo ikke. Det koster og ikke helt sunt. Har latt han få bake sitt eget brød flere ganger, tenkt at det kunne være stas, men nei. Han liker og bake, men spiser det ikke.

 

Han får velge, til en viss grad, hva han skal ha på maten sin, men det hjelper jo ikke. begynner og bli skikkellig lei av hele matstyret. I tillegg er jeg litt redd for at han skal få et negaivt forhold til mat.

 

Føler at vi har prøvd alt. la han få være med, ordne maten sin selv, vi spiser alle målider sammen så lenge det er mulig.

 

Heldige er dere som har unger som spiser det de får!

[jeg fant firkløvern]

Jøss! Det er nesten som jeg skulle ha skrevet dette innlegget selv! Det er helt likt min sønn! Det er veldig frustrerende og det er vanskelig. Hos oss ble det til at han fikk polarbrød med leverpostei i barnehagen, siden han ikke spiste noen ting der. Han var så slapp og klarte ikke å gjøre noen ting, så derfor ble vi enige med de i barnehagen at det var bedre at han fikk i seng noe av det enn ingenting. Så nå tar vi kampene hjemme. Vi fokuserer på at han skal få i seg middagsmåltid og at han smaker på det som er på fatet. Man blir lei av å krangle og ønsker ikke å få det negative fokuset.

 

Men skulle gjerne ha sett at han hadde fått i seg brødskive, for det er jo det som er "vanlig" her i Norge, men samtidig vet jeg jo også om folk som ikke er glad i brød (voksne).. så derfor må jeg jo også på en måte akseptere det. Knekkebrød går fint hos oss, men de holder seg ikke så gode i matpakken en hel dag.

 

 

[entusiastisk]

Hva med å legge bort det negative fokuset på at han ikke spiser brød? La være å kommentere det osv. Har jo ikke noe annet for seg enn at han får brød mer på avstand.... Heller den dagen han tar en bit av skiva, at han får en tommel opp og blunk med øyet som et lite diskre signal på at det var flott at han tok den biten. Tror press / tvang / fokus på å spise brød bare gir mer problemer. Heller overse de situasjonene han lager? Blir jo bare slitsomt hvis man skal ha kamper hver dag...

["Liten" lykke]

Hva med å høre med helstesøster om hun ka hjelpe. Ei venninne av meg hadde store problemer med å få i sønnen sin mat. Det var en evig kamp. Hun fikk stor hjelp av helsesøster og en ernæringsfysiolog med spesialisering på barn.

 

Bare et tips!

[**Baby**number**two**]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Min datter har värt veldig vanskelig med mat helt siden hun begynte å spise ordentlig mat.

Jeg var veldig beskymret og kranglet med henne om det hver dag. Gikk tilslutt til helsesöster og hun sa at jeg skulle pröve å ikke tvinge henne til noe. Men at jeg også ikke skulle gi henne noen valg. Det som blir servert er det man får spise. Ingen friske barn sulter seg selv.

Det gjorde vondt i hjertet hver gang hun ikke spise noe middag eller nesten ingen frokost. Hun spise ganske bra til lunsj, iblandt 2 brödskiver. Hun er også veldig glad i frukt. Så jeg gav henne frukt som mellommåltid.

I begynnelsen var det kjempe vanskelig, men nå er det så mye bedre. Hun spiser alltid middagen sin, ikke alltid hun spiser allt som ligger der (hun er veldig skeptisk til grönsaker), men hun pröver mer og mer mat. Vi maser aldri på henne men gir henne kjempe mye positiv oppmerksomhet med engang hun pröver noe nytt, eller når hun har spist mye mat.

Lykke til.

[Bare™]

Jeg skal ikke være formanende... men jeg ser du skriver at du tar vekk skorper, at han vil ha polarbrød eller pølsebrød...

 

Hvor mye får han i seg i løpet av en dag? Da mener jeg mat til måltidene, og det han spiser i mellom? (Kjeks, kaker, frukt, rosiner eller annen "ventemat"...)

 

Som ei anna skriver; ingen friske barn i Norge sulter ihjel. Så: tommelfingerregelen er at barn spiser når de er sultne. Barn som spiser lite, blir ofte mast litt ekstra med når det gjelder brødtype, antall skiver, og ikke minst pålegg. Noen tar av pålegg ("løst" pålegg som ost).. De får også ofte med seg mange skiver i barnehagen, slik at de kan velge mellom mange pålegg.

 

Jeg ville delt en brødskive i fire, Med skorpe. Jeg ville bare tatt det som en selvfølge at han ville ha mat, og kjøpt inn et brød med passe myke skorper og med litt korn uten de helt store bitene.. Ville gitt han TO valg.. Ikke mast mere om maten enn "Vil du ha kaviar eller vil du ha smøreost?".. Dele den i fire som sagt og gi han EN av de. Ville latt han sitte mens dere spiser og ikke mast noe med han. Snakket med hverandre eller evnt søsken om HVOR godt det var å få i seg litt etter en slitsom dag ute eller på kjøpesenteret..

 

Ville ikke sendt med han mer enn en halv skive- delt i to, Han kommer til å bli overrasket, men om du sier fra til personalet er jeg sikker på de gir han mere mat om han mot formodning skulle spise opp en dag i nærmeste fremtid..

 

Dere har sikkert prøvd "alt".. Tenkte bare å tipse om noe jeg vet har funket i mange sammenhenger.. Å ikke la han få spesiellt mye oppmerksomhet ved bordet i det hele tatt. Bare ta det som en selvfølge at han spiser... For hensikten med å spise er å bli mett!!

 

Lykke til!!

[dinadina]

Jeg er enig med Nunne i mye av det hun skriver. Jo mer pes det blir rundt måltidene, desto mer sliten blir både dere og guttungen.

 

Hos oss har vi hatt stor lykke med små porsjoner. I stedet for to hele brødskiver i matboksen, har guttungen (snart 4) fått ei brødskive delt i fire - med to ulike typer pålegg. Ofte leverpostei og smøreost.

 

Til middag serverer vi også små porsjoner, men serverer det samme som vi spiser. Det hender han blir både sint og lei seg, men vi forholder oss rolig og fortsetter med vår middag. Som regel spiser han i hvert fall litt (det blir mye poteter og saus :-)).

 

Ellers fikk jeg et godt råd av en ernæringsfysiolog for et par år tilbake, og det var å servere ungene toast. Ei grovbrødskive kamuflert under smeltet oss fungerer veldig godt her i huset.

 

Lykke til :-)