Alenemødre med to barn...

[Tøysetipp]

Jeg går litt i tenkeboksen for tiden.. Om jeg skal våge meg på et barn til.. _understreker_ at det kun er noe jeg vurderer..

 

Jeg synes det går veldig fint med ett barn. Men, hun er jo til sin far 40%.. Andremann vil jo ikke få det privilegiet av å ha en far..

 

Økonomisk så vil det gå greit.. Tror jeg..

 

Jeg har også familie til å avslaste meg av og til.. Dessuten passer jeg nøven min titt og ofte og får da en følelse av hvordan hverdagen med to barn.

 

Er to virkelig som ti? .. Hvordan synes dere det er?

 

Tenker jo også på at jeg vet hva jeg har.. Om det andre barnet skulle vise seg og ikke være friskt feks..

 

Lyst til å høre synspunkter jeg :-)

[Gjest]

Det er uendelig mange argumenter jeg har for å velge å gi datteren min et søsken nå som jeg har mulighet - barn ER det største og beste i livet, og jeg har alltid ment at det er bedre å være en enn to..

 

Jeg tror det barnet du har fra før kommer til å sette umåtelig stor pris på det å få ett søsken, de kommer til å ha utrolig mye glede av hverandre.

 

Man tar alltid en risiko når man får barn, men uansett; Det som kommer ut er ALLTID positivt! Og jeg ville aldri latt det fakum at "ja, jeg kan få et sykt barn" skal ødelegge den enorme lysten min til å gi datteren min ett søsken.

[fryd&gammen]

Jeg var alenemor til 2 i 3 år. Det gikk greit. Syntes det var koselig å være oss tre, vi var mer som en liren familie, oss tre mot resten, liksom, hehe. Synse ikke det er en dum ide, men klokt av deg å tenke nøye over saken først. Fint at du har et nettverk rundt som støtter deg.

[kanutteogkruttet]

Jeg er alene med to barn.... Er to år mellom dem ( 2 og 4 år ).

 

Syns ikke det er så mye pes jeg, de leker godt sammen, vi har faste rutiner og de har også egne oppgaver her hjemme som de hjelper til med...

 

Noen dager er selvfølgelig tøffere enn andre, men det er det jo også for de med både 1 eller flere barn....

 

Storkoser meg jeg alene med mine to søte små, nyter hvert øyeblikk. Barna er hver 4 uke hos barnefar...

 

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Tror ikke overgangen fra èn til to er så stor jeg. Men nå har ejg bare en også da :-p Men alene er man jo vant til minimalt med hjelp, så man har god oversikt over hva man må for å få hverdagen til å gå rundt. Og da er kanskje overgangen til to lettere, for man vet man må gjøre alt selv, og vet selv hva som må til. Ikke vet jeg, men er slik jeg tenker. =))

 

[chrisallic]

Det tror jeg du hadde klart fint.Tror det er viktig med søsken,når jeg ser hvor glad jeg er i mine.Broremann og snuppa er utrolig glade og setter stor pris på hverandre de også.Sambo er enebarn og jeg merker uten tvil at han er ;preget; av det,litt anderledes enn om han hadde hatt søsken(bruker det mot han).

Synes det er veldig vanskelig tema igrunn for hver enkelte må føle etter hva som er rett.

Vi har diskutert litt om vi evt vil ha unge nr 3,men det er vanskelig og jeg aner virkelig ikke.Har alltid sagt 3,og føler at jeg ønsker den tredje ungen.Men det er litt i mot også,mine begynner å dra på åra 3 og 7 år gamle og skal begynne på nytt??

Har du noen gode råd ang unge nr 3?

[Tøysetipp]

Takk for innspill :-)

 

Hva skal jeg si chrisallic.. Jeg tenker det må være fantastisk å få barn med den man elsker. Samtidig så er det så mange faktorer som spiller inn og som man må ta hensyn til. Om du føler dere er rustet for et barn til.. Og ønsker det- så hvorfor ikke?

 

Ta tiden til hjelp.. det tenker jeg å gjøre.. man må jo ikke på nød og neppe få et barn sammen selv om man ikke har felles barn..

 

Jeg tror tiden er god jeg da.. Og forhastede konklusjoner ender som regel bare opp i ren despereasjon..

 

Klem :-)

[chrisallic]

Var et godt råd,takker!

Veldig mye sant i det du sier:-)

Ha en flott fredagskveld!

masse hilsen chrisallic

[Tøysetipp]

Lige så til deg chrisallic.. :-)

Klemmelemmer..

[Gjest Sauen ruger for harde livet]

Hei=)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår problemstillingen.

Ønsker du å få et barn til med ukjent far/donor, siden du sier at barn nr 2 ikke vil få en far? Eller?

Jeg må innrømme at jeg vil tro det kan bli hardt, men for all del - det finnes plenty av alenemødre med to barn som klarer seg kjempefint=)

[Gjest Sauen ruger for harde livet]

Hehe, det ER mulig jeg har totalt misforstått også da=)

[Piri]

Da er vi 2. Lurte også på om hun skulle gå ut å plukke en mann å bli gravid med og ferdig med det....... Det skurrer litt hos meg når jeg tenker på det. hmmmmmmmmmmmm......dette må jeg tenke på.

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

Hei !

jeg har to barn, fra 2 forhold.. samarbeidet med bf til eldste funker knallbra , han regner også stille opp litt for yngste da bf der stakk mens jeg var gravid ( planlagt svangerskap, ikke at han skulle stikke..)

 

her er det stor aldersforskjell imellom, vil selfølgelig ikke være noen av dem foruten og det går bra men: mye av det jeg kunne gjøre sammen med eldste tidligere er nå vanskligere pga en liten baby.. klarer følge opp kjøring på fotball etc men trenger virkelig faren hans også til å stille opp nå som jeg har ett barn til.. har dårlig samvittighet for eldste ganske mye da det sier seg selv at mye ikke lengre lar seg gjøre.

 

Yngste skjønner ikke dette at hun ikke har noen far som stiller opp ennå, og som sagt.. faren til eldste lar nok hennne være med litt også etterhvert, spm jeg stiller meg er hvor sårt/naturlig dette blir for henne når hun blir eldre.. hun vil jo se at bror har en pappa som er tilstedeværende mens til henne kommer det ingen..

 

Bare mine tanker nå...

 

dog. Ser at ungene har kjempeglede av hverandre og det meste lar seg jo løse..

[Mulan - Og to søte trollunger!]

He he følte bare jeg måtte legge til en kommentar på denne; overgangen fra en til to er veeeldig stor jo ;o

I hjemmet er det ikke så mye "problemer", men når vi skal ut døra, kle på to, putte to inn i bilen, to stk i butikken, vanskelig å få med seg alt osv osv, lista er lang, he he ;o) Blir lettere når de blir større selvfølgelig, her er det litt mellomtid m minstemann som ikke er så flink til å gå ennå og ikke så stas og sitte i vogna.

Men det går lettere med to enn jeg trodde, bare så det er sagt ;o) Koser oss masse vi!!

[Tøysetipp]

Jeg skrev at barnet ikke ville få noen far.. Og siden jeg er lesbisk så kommer jeg heller ikke til å ha sex med en tilfeldig forbipasserende.. For å få barnet..

[Gjest Sauen ruger for harde livet]

*slår meg i hodet siden jeg hadde glemt det*

Da er jeg litt mer med=)

Står fremdeles for at jeg tror det kan bli tøft, men det varierer jo fra person til person, og fra barn til barn... Men det er helt og fullt ditt valg, og bare du og evt (fremtidig?) partner som kan avgjøre=)

Lykke til uansett hva som skjer fremover da =)

[Gjest Sauen ruger for harde livet]

Og det innlegget mitt ble jo bare surr.

Jaja, nå tar jeg kvelden tror jeg :-)

[Regnbuens barn™ .]

Jeg tror du klarer det fint jeg. Du er en sterk jente som har klart deg gjennom mye så dette tror jeg du får til fint!

 

 

[SuperGlad]

Det tror jeg vil gå strålende :-)

jeg er alene med en jente på 2,5 å en gutt på 1. Jeg synes ikke to er som ti. De leker sammen, spiser sammen, dusjer sammen å har det supert sammen! Krangling, JA! Kosing, JA! :-)

 

Eneste jeg kom til å tenke på i din situasjon ( vet det ik er det du spørr om så håper du ikke synes jeg er frekk) er hvordan det blir for barn nr 2 å forholde seg til at kun barn nr1 har en pappa. Jeg aner ikke om det er "forsket" på før, men jeg vil tro det kanskje blir vanskelig for nr 2, eller?

 

[solstjernen - seksbarns mor]

Vil bare legge til at overgangen fra en til to er ikke så stor om du har noen år mellom dem.

Eg har 3,5år mellom mine og overgangen la eg ikke merke til. Hadde masse tid til min 3,5år gamle sønn selv med ny baby.

 

Ellers har du fått mange gode tips, så det for holde med dette fra meg.

[Mille**]

Jenta di begynner jo å bli ganske stor nå, så det med å ha to kommer nok til å gå fint. Mye hjelp i en flink storesøster. Er ikke alenemor, men det er 7,5 år mellom jentene mine, og to er absolutt ikke som ti. )

 

 

[Tommage♀♂]

Fordelene:

- storesøster er så stor at hun kler seg selv, hjelper litt med rydding osv

-du har 2 barn, og blir ikke alene om noen faller fra

-barna har et søsken, og blir ikke alene om du faller fra

-nettverk som hjelper deg

 

Ulempene:

-barn nr. 2 får ike en far, som kan fføles urettferdig iom at storesøster har såpass god kontakt med sin far

-mer travelt, men dette ville jeg ikke lagt så mye vekt på

 

Slik jeg ser det er det mer positivt enn negativt=) Fyll gjerne på med fordeler og ulemper da, du har mer basic info enn meg, hehe;p

[Tøysetipp]

Takk for mange innspill, råd og støttende ord!

Vedr. fordeler og ulemper Tommage så vet jeg ikke om jeg har så mye mer å tilføye. Jeg synes jo det er et stort ansvar. Også økonomisk. Kommer nok til å bli en god stund til det blir aktuelt. Det kan jo hende jeg finner meg en partner innen den tid også.

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

Jeg synes ikke 2 er som ti. ( Men kanskje jeg forandrer mening etterhvert og synes 4 blir som femten..) Jeg var alenemor til to, men er blitt godt gift med tiden.

 

Hvor stor aldersforskjell blir det evt på barna?

Mine var det 2 år mellom, dvs at de fikk og har fortsatt svært mye glede av hverandre. Jeg synes eldstejenta var mer krevende enn minste, for når minste kom hadde jeg jo en kjempestolt storesøster som 'underholdt' henne litt.

 

Minste min ble født med hjertefeil og måtte ha flere krevende operasjoner. Etter fødselen var jeg på sykehus i 3 mnd med henne. Ikke kjekt når jeg hadde en 2 åring ghjemme og som jeg fikk dårlig samvittighet for. Dette var selvfølgelig svært tøft. Men jeg hadde en fin familie i ryggen som stillte opp når det var noe.

 

Disse 40% som barnet ditt er hos faren, hva bruker du den tiden til? Siden du sier at evt neste barn ikke får noen far, da blir du jo alene 24/7 med barnet med mindre familien din kan avlaste deg innimellom.

 

Hvis dette er noe du virkeli du ønsker ser jeg ingenting i veien for det. MAn klarer det man vil og må her i livet:o)