Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2008 #1 Skrevet 31. oktober 2008 Skjønner ikke hvorfor livet er så forferdelig urettferdig..... mamma hadde vært syk i bare 4 mnd.... fikk kreft. Jeg har hele tiden vært veldig redd for at mamma ikke skulle få treffe den lille jenta jeg har i magen, men da hun var på sykehuset på mandag fikk vi positive tilbakemeldinger, kreften hadde ikke spredd seg, og hun skulle få stråling. Noe som ikke har vært aktuelt før. Kjente at jeg endelig kunne glede meg til at mamma skulle få møte prinsessa vår. Men så natt til onsdag klarte hun ikke mer, og hun sovnet stille inn i senga, ved siden av pappa. Det at hun skulle bli bestemor var hennes høyeste ønske og hun gledet seg så masse. Men dessverre fikk hun ikke oppleve det. Men hun fikk i allefall oppleve å glede seg. I tillegg mistet jeg svigermor i kreft i desember i fjor. Så den lille prinsessa vår har ingen bestemødre. Heldigvis får hun to bestefedre som kommer til å ta seg godt av henne. Jeg har termin i midten av desember og heldigvis er dette barnet noe som holder motet oppe for oss alle.
blirjegsnartmamma Skrevet 31. oktober 2008 #2 Skrevet 31. oktober 2008 uff så fælt! Kondolerer så mye!!
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2008 #3 Skrevet 31. oktober 2008 Jeg gråter for deg. Dette var vondt å lese. Mistet selv min mamma før hun fikk ønsket sitt oppfyllt - få bli bestemor. Hun var altfor altfor ung, og døde helt uventet ;(
tine29 Skrevet 31. oktober 2008 #4 Skrevet 31. oktober 2008 Veldig trist. Føler med deg, og sender mange varme tanker til deg!
renathe88 Skrevet 31. oktober 2008 #5 Skrevet 31. oktober 2008 kondolerer så mye! ønsker dere alle masse lykke til!
Alenemamma :) Skrevet 31. oktober 2008 #6 Skrevet 31. oktober 2008 Kondolerer så mye:( Felte noen tårer når jeg leste dette:( Livet er urettferdig:( De beste tanker til deg og familien <3
birrisj05.02.09 Skrevet 31. oktober 2008 #7 Skrevet 31. oktober 2008 Kondolerer så mye, kjempetrist! Har selv mista bestevenninna/kusina mi av kreft, mens hun var friskmeldt, og vi trodde det skulle gå bra. Og akkurat det med at hun ikke fikk oppleve sitt første barnebarn, der kjenner jeg med igjen.. har selv en pappa med alzheimer, som bare sitter i ro, og trenger hjelp til ALT. Så ingen som vet hvor lenge han har igjen. Jeg går også med konstant frykt for at han ikke skal få oppleve gleden av å bli bestefar, selv om jeg ikke vet hvor mye han skjønner av det. Du får ta vare på deg selv i denne tunge tiden, og bruk mye tid sammen med nære og kjære, det er viktig!
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2008 #8 Skrevet 31. oktober 2008 Føler med deg.Har selv opplevd det samme.Jeg vet hvor tøft det er.. Stor klem til deg.
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2008 #10 Skrevet 31. oktober 2008 Kondolerer så mye! Trist at hun ikke fikk møte barnebarnet sitt, også trist med svigermoren din. Skal man se noe positivt i det må det jo være at hun slapp mye vondt, hun fikk sovne inn hjemme ved siden av mannen sin, og som du sier fikk hun glede seg til å bli bestemor. Har selv kreft i nær familie nå, det er tungt, og livet snur så fort når det gjelder kreft. Lykke til videre med svangerskapet, håper du klarer å komme deg greit gjennom dette, babyen vil nok bli et lyspunkt i livet framover nå :-)
BettyBoob Skrevet 1. november 2008 #11 Skrevet 1. november 2008 kondolerer så mye! mistet selv min mamma i påsken i år. selvmord. hun opplevde å bli bestemor, men hun var så deprimert hele veien at hun ikke hadde noe glede av det og hun som alltid hadde gledet seg så fælt til det.. sønnen min har bare morfar - de på farssiden er på andre siden av jorden.
Anonym bruker Skrevet 1. november 2008 #12 Skrevet 1. november 2008 Vil bare kondolere, og si at jeg vet veldig godt hvordan du har det. mamaen min døde i fjor vår, 4 mnd før lillebror kom til verden. Det er helt grusomt å miste mammaen sin når du er gravid.
Anonym bruker Skrevet 1. november 2008 #13 Skrevet 1. november 2008 Uff, får vondt inni meg, kondolerer så masse!
Anonym bruker Skrevet 1. november 2008 #14 Skrevet 1. november 2008 kondolerer så masse..! Jeg mistet selv pappaen min like før jeg ble gravid, begynnerå gråte bare av tanken på at han ikke skulle få oppleve å bli bestefar. Jeg gruer meg sårt til den dagen datteren min spør om morfaren sin, vet ikke hva jeg skal si. Heldigvis har hun en mormor som elsker henne over alt på jord. Og en farmor og farfar som ikke kunne brydd seg mindre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå